Konklusjonen er denne: Den liberale innvandringspolitikken kombinert med etablissementets hat til egne borgere resulterte i den største forbrytelsen i Vest-Europa siden Holocaust. Den største forbrytelsen mot innfødte jenter og kvinner.
Dette skriver filosof Eva Agnete Selsing etter å ha lest rapporten som det innvandringsrealistiske partiet Restore Britain står bak, en rapport som ble muliggjort gjennom økonomiske bidrag fra 20.000 patrioter på de britiske øyene. Rapporten «The Rape Gang Inquiry Report» ble til under ledelse av Sammy Woodhouse, også hun et offer for gruppevoldtekter begått av grooming-gjenger.
Rapporten anslår at minst 250.000 britiske jenter og kvinner har blitt seksuelt misbrukt, voldtatt, utsatt for grooming, torturert og til og med har blitt drept, hovedsakelig av pakistanske muslimske menn.
Vi snakker altså om overgrep på en industriell skala.
Også politiet var involvert
Det finnes knapt et mer motbydelig eksempel på hva misbruk av rasismebegrepet og påstander om islamofobi har skapt av en lammende samfunnstilstand, som har gått på bekostning av sårbare barn. Politiet forstod hva som pågikk. Lærere forstod. Ansatte innen barnevern forstod. Men alle relevante myndigheter så en annen vei. Alarmen gikk ikke. Hvorfor? Fordi disse gjengene med voksne menn helt opp i 50-årene stort sett hadde pakistanskmuslimsk opphav, og jentene var stort sett britiske.
Det første tilfellet av grooming som nevnes i rapporten er fra 1955. Den gang ble en 15 år gammel jente groomet og påfølgende mishandlet og misbrukt av en gruppe innvandrede voksne menn. Groomingen tiltok i antall utover 70-tallet, og det ble et omfattende samfunnsproblem utover på 90-tallet, hvor det fikk pågå uforstyrret. Privatpersoner, ofre og frivillige organisasjoner som arbeider med sosialt utsatte barn, varslet om hva som foregikk allerede mot slutten av 90-tallet, men den politiske ledelsen og politiet svarte med å underslå eller tone ned rapportene de mottok om saken. Hva tror man hadde skjedd om bildet var motsatt, at britiske menn groomet pakistanske jentebarn?
Svaret gir seg selv.
Detaljene som nå kommer frem gjennom den mest omfattende rapporten er så rystende at man sitter lamslått tilbake og fattig for ord. Selsing har tatt seg bryte med å lese rapporten, men vedgår at hun ikke maktet å komme seg gjennom alt materialet. Hun gir noen «høydepunkter» som gir innsikt i hva de «pedofile kriminelle», som hun kaller dem, gjorde mot jentene – ofte med myndighetenes viten. Dette sies i rapporten:
«Jentene ble tatt med til hus, leiligheter, restauranter og hoteller, hvor de gjentatte ganger ble voldtatt av flere menn. Noen ble torturert, filmet for utpressing og fortalt at de var «white trash» og «kuffar» (vantro). Mange ble gravide mens de fortsatt var barn. Overlevende forteller om «røde rom» med ekstrem tortur. Noen ble solgt til Midtøsten, hvor de måtte gjennomgå et islamsk ekteskap.»
En den gang 13 år gammel jente, Fiona, ble plassert i et offentlig hjem for sårbare barn. Der ble hun groomet og deretter voldtatt av pakistanske menn, og personalet på hjemmet var klar over hva som skjedde, sies det i rapporten.
Fionas mor fikk beskjed om at det var «rasistisk» å beskrive mennene som «asiatiske», som er det britiske politisk korrekte ordet for islamsk, da hun ringte politiet fordi datteren hennes hadde forsvunnet.
En dag sendte en politibetjent Fiona tilbake til huset der hun ble mishandlet, og ba voldtektsmennene «ha det gøy med henne», skriver Selsing. Politiet var altså aktivt involvert i forbrytelsene.
Sammy Woodhouse, som altså har ledet etterforskningen, forteller selv om «politikvelder» der politibetjenter byttet på å voldta, slå og ydmyke barna.
Egne torturrom
En annen jente som kalles Felicity, sier i rapporten at hun ble misbrukt allerede i en alder av kun 8 år. En mann sexhandlet henne til andre pakistanske menn. Endog babyer var omfattet av overgrepene.
Hun så en baby bli mishandlet og brent med sigarettstumper mens moren ble tvunget til å se på. Babyen ble senere drept.
Felicity kjente en annen jente som var mistenkt for å ha tipset politiet om overgrep. Dette førte til at hun ble tatt med inn i et rom og brent på ryggen med strykejern.
«Jeg husker at jenta senere døde. Jeg husker at hun ble kvalt etterpå i det rommet. Jeg husker at det var flere menn til stede, fem i alt. Jeg var livredd,» forteller hun i rapporten.
Felicity og en annen jente hadde begge blitt gravide samtidig, forteller Selsing, og begge hadde spontanabortert. Hun ble tildelt en bok om islam, med krav fra voldtektsmennene om at hun leste, noe som var en del av presset om å konvertere til islam.
En annen jente som kalles Kate hadde blitt seksuelt misbrukt som barn og ble tildelt gode fosterforeldre av de sosiale myndighetene lokalt. Men hun slapp ikke unna gjengene hun heller. 12 år gammel ble hun gruppevoldtatt både oralt og analt av en gjeng som singlet henne ut og som filmet overgrepene mot henne.
Hun prøvde å anmelde det til politiet, men de presset henne til å si at det uansett ikke hadde skjedd.
Det påfølgende året var hun mye borte hjemmefra i lange perioder. Hun ble utsatt voldtekter, inkludert såkalte «politikvelder» og gruppevoldtekter og tortur i «røde rom», altså torturrom.
Kate ble voldtatt mange ganger i uken, noen ganger fire ganger på én dag. Politiet trodde at hun – i en alder av 13 år – var prostituert og gjorde ingenting.
Endog slått i hjel
Det viste seg endog at gjengen som misbrukte Kate hadde kontakter i politiet og derfor fikk vite at hun hadde tystet til myndighetene. Som straff ble hun og en annen jente gjengen mishandlet tatt med til et avsidesliggende hus. Der ble den andre jenta slått i hjel foran Kate.
Voldtektsmennene plukket endog opp Kate mens hun var i kirken for å voldta henne. Hun prøvde forgjeves å rømme, men ble innhentet og voldtatt igjen. En fisker fant henne vaklende ved en kanal. Han tok henne med til sykehuset som også sviktet i å beskytte henne. Kate prøvde å varsle myndighetene igjen, men ble sendt tilbake til området der misbruket fant sted. Denne gangen visste overgriperne at hun hadde alarmert myndighetene.
De slo en annen jente, «Meg», i hjel mens Kate så på, og det er mye mer i Kates historie, men jeg stopper her, sier Selsing, som konkluderer blant annet slik: Gjennomgående i disse tilfellene er myndighetenes forræderske, utilgivelige svikt overfor jentene.
Det britiske politiet behandlet ofrene som kriminelle, ødela bevis og lot navngitte gjerningsmenn gå fri. Virkeligheten ble med andre ord snudd opp ned.
Ikke bare politiet sviktet jentene, men også de sosiale myndigheter med ansvar for å beskytte barn. Sosialtjenester plasserte barn i grooming-ringer som opererte fra krisesentre, og lukket saker som handlet om åpenbar utnyttelse av barn, og dertil angrep varslere.
Også helsevesenet sviktet jenter som kom til dem med skader i underlivet og kjønnssykdommer – bare 13 år gamle, og altså under den seksuelle lavalder. Endog graviditeter forårsaket av voldtekter ble ignorert, det samme ble selvmordsforsøk. Jentene ble systematisk sendt tilbake til gjengene.
Det samme gjelder personell ved skoler. De så eldre menn plukke opp jenter og ble fortalt om voldtekter, men valgte å snu ryggen til hva som foregikk rett under nesene deres.
At dette nå karakteriseres som den største forbrytelsen i Europa siden 2. verdenskrig og Holocaust, er ikke å ta i for hardt. 250.000 ofre er et estimat som hentet ut av et skrekkabinett. Overgrepene som beskrives er så grusomme at man lammes mentalt. Om rapporten vil få konkrete konsekvenser, er jammen ikke godt å si. Til det er industrien rundt antirasisme og islambeskyttelse antakelig for sterkt institusjonalisert.
Det vi kan konkludere med er at ved å la disse forholdene pågå i årtier mens offentlig ansvarlige aktivt snudde ryggen til, kan ikke Storbritannia lenger påberope seg å være en sivilisert nasjon.
PS: Leder av Restore Britain, Rupert Lowe, mener at minst hundrevis, kanskje tusenvis, av britiske jenter er tvunget til land som Pakistan for sexslaveri. I rapporten kreves det blant annet økt konsulær bistand for å hjelpe ofrene hjem, at etterretningstjenesten går aktivt inn i saker rundt savnede personer fra områder i Storbritannia som er særlig hardt belastet med grooming-gjenger, og eksempelvis at det legges et diplomatisk press på land der man mistenker at ofre holdes med tvang.
Hovedillustrasjon: HRS