Det er ikke å overdrive at Norge dummet seg frivillig ut for en hel verden med bildet av Talibans langskjeggede menn på privat luksusfly på vei til Oslo i 2022. Bildet fløy bokstavelig talt verden over. Folk lo seg skakke – andre ristet oppgitt og fortvilet på hodet, vel vitende at det for Taliban var en enorm PR-seier å bli behandlet som likeverdig politisk partner.
Bildet ble over natta historisk. Og til alt overmål var det Norges Utenriksdepartement stasjonert i Kabul som tok bildet.
Du kan selv sjekke bylinen på fotoet nederst her.
Merk avsender: Utenriksdepartementet i Kabul.
At UD under utenriksminister Anniken Huitfeldt den gang førte opp byline på fotoet, kan vanskelig tolkes annerledes enn at UD og Ap var svært fornøyde med å ha klart å «kapre» Taliban til Norge.
Et mer talende bilde på Aps mageplask som verdens ledende dialogmakt, ja, som verdens livredder og fredsnasjon som kan snakke med hvem det skulle være, kan man vel knapt forestille seg.
Frihetsorientert afghanere demonstrerte mot besøket i 2022 – til ingen nytte. Hvorfor skulle Ap-regjeringen gi dem noen seier og kanskje risikere en ripe i dialog-lakken internasjonalt?
At vi vanlige folk i Norge satt rødmende tilbake på vegne av vårt nasjonale lederskap, er ingen overdrivelse. Norge inviterer terrorister, sågar internasjonalt etterlyste terrorister, kunne vi konstatere, menn som lever sitt liv i koranens og shariaens tjeneste. Hele døgnet, hele året. Og som de nok har tenkt å gjøre til dagen for paradis kommer.
Og: At Taliban var svært stolte over bragden over å bli tatt inn i den internasjonale politiske varmen av verdens største fredsskaper, bevitner bildet de selv tok før avreise:
Taliban mente de seiret
Taliban ble eskortert til Soria Moria, der halal-kanapeer ventet dem. Halal-koldtbord, rett og slett. Vel verdt pengene, ifølge Ap-regjeringen, for nå skulle en leksjon i verdens hellige menneskerettigheter også implementeres av Taliban, var Aps like hellige overbevisning. Noen trylleformular fra De høyere Ap-makter, og Gud ville sende sitt lys over det afghanske folket også.
Som om ikke dette var mer enn nok: I 2022 inviterte Norge ved Ap igjen Taliban til Norge i for forhandlinger i menneskerettighetenes og diplomatiets navn. Og igjen var det Huitfeldt som var på den sjenerøse galeien. «Rettigheter og utdannelse for jenter og kvinner, og minoritetsrettigheter, står på programmet», kunne vi lese. Og det fortsatte i 2023 og 2024: Talibans representanter på besøk i Norge i dialogens navn.
Taliban selv kommenterte det på en pressekonferanse i Oslo i 2022 som en seier å bli tatt imot av den norske regjeringen:
Det at Norge tilrettela for at vi kunne komme hit og dele scene med det internasjonale samfunnet, er et stort gjennombrudd.
Skrekkregimets nye lover
Jenter står aller nederst på rangstigen i islams navn. Kvinners frihet er likeså ikke-eksisterende. De kan kjøpes, selges og forvaltes etter Talibans «hellige» menns forgodtbefinnende. Kvinner kan voldtas og mishandles på det groveste i ekteskapet uten at det gir grunnlag for å kunne skille seg etter den «hellige» sharialoven i landet.
Nå har det «hellige» regimet tatt skrittet ytterligere ut: Ni år gamle jenter kan giftes bort av fedre og bestefedre med Taliban-loven i egne hender. Protesterer de, hjelper det overhodet ingenting. Tier de stille med bøyd hode, er det å regne for et samtykke.
Ikke nok med det: Nå innlemmes mindreårige gutter i skrekkregimets nye lover, gutter som ikke har nådd puberteten. Dette må sies å være verdenshistorisk, all den tid gutter og menns status alltid har vært høyere enn jenter og kvinners status. Nå kan også guttebarn giftes bort – til jentebarn – dersom de anses som «sosialt egnet», heter det.
Det finnes imidlertid en rekke retningslinjer som innebærer at dersom et ekteskap inngås i ungdomsårene, blir det annullert på barnets (guttens, red.) anmodning når barnet når puberteten. Enhver annullering av ekteskapet krever samtykke fra religiøse domstoler.
Man kan sannelig si at Ap-regjeringens nitidige arbeid overfor Taliban har båret frukter.
Fredsfyrstene i UD
Hvordan det nye familielovverket møtes i afghanske moskeer i Norge er det (foreløpig) kun moskeenes medlemmer som kjenner til. Som kjent pendler mange av dem mellom Afghanistan og Norge tross flyktningestatus, noe som gir dem førstehånds oppdatering om tilstanden i deres fødeland. Vi kan nevne:
- Afghanske Omar Moske som ligger på Vestli i Oslo.
- Afghansk Forente Samfunnet i Trondheim.
- Afghansk Islam og Kultur Senter i Sandnes/Rogaland.
- Afghaneres Kulturelle og Islamske Forening i Buskerud.
Alle fire med statlige bidrag årlig fra skattebetalerne. Hva innholdet i læren til disse moskeene er, ser Ap-regjeringen knapt ut til å bry seg om. Mon tro hva Ap nå tenker på bakrommet hos utenriksminister Barth Eide? Skal dialogen fortsette? Antakelig. For diplomati er Norges internasjonale paradegren nummer en, og å tre ned fra podiet ville jo være det samme som å innrømme sine fatale Taliban-grep.
Kan vi forvente en ny internasjonal strategi dersom en Frp-Høyre-regjering tar over? Det er jammen ikke godt å si med en internasjonalt orientert Høyreleder, Ine Eriksen Søreide, tidligere utenriksminister, også hun ivrig i diplomatiærendet. Og skulle FrP få hånden på utenriksrattet, hva da med kulturen i UD, som etter flere årtiers fokus på Norges rolle i verden har satt seg i de politiske veggene internt? Vil en ny politisk ledelse klare å hamle opp med diplomati- og fredsbyråkratenes Soria Moria-illusjoner? Det er jammen ikke godt å si.
Kanskje det er på tide å forstå at dialog som virkemiddel ikke nytter overfor forstokkede menn uten respekt for oss vantro? Menn som forakter vår myke, respekfulle væremåte, menn som kun bøyer seg for overmakt. Rå overmakt. Og rå makt i denne sammenheng, som i så mange andre sammenhenger, handler om at verden går sammen om å strupe alle kanaler for tilgang til økonomiske midler internasjonalt for Taliban-regimet. Ja, det vil ramme også det afghanske folket, men en dag vil da Taliban være tvunget til å krabbe på knærne og har ikke noe annet valg enn å etterkomme internasjonale krav om å sette menneskelighet i førersetet.