En ny tradisjon er innført. Avslutningen av fastemåneden ramadan, id, feires nå over hele Norge. Høydepunktet, om man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen, skjer i en fullpakket Oslos Rådhushallen. Bordene dekkes med mat og drikke – selvsagt halal – og hele gildet betales av Oslos borgere, på befaling fra politisk ledelse anført av Høyres ordfører Anne Lindboe.
Ingen gammelmedier stiller et eneste kritisk spørsmål ved seansen.
Ingen gammelmedier etterlyser en tilsvarende feiring av Jesus og kristendommen i Rådhushallen nå i påsken.
Det forunderlige er at krefter som skal holde vår kulturarv og vårt verdigrunnlag i førersetet, åpenbart har valgt å snu seg bort. Det er de samme kreftene som har gjort universelle menneskerettigheter og ideen om en grenseløs, nasjonsløs global sammenhørighet og ideologi til det nye evangeliet.
Når skal vinden snu, tenker nok mange. Når skal kristendommen få tilbake sin rettmessige plass i nasjonen som har følgende nedfelt i grunnlovens paragraf 2:
«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».
Paragraf 16 slår ytterligere fast følgende:
«Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
Det betyr at selv om statskirkeordningen ble avviklet i 2012, vel og merke mot Kong Haralds vilje, beholdt man henvisningen til kristendommen som vår kjerne som nasjon.

Prosesjonen i Ronda på palmesøndag.
Et historisk faktum
Bildet fra Ronda, en av Spanias eldste byer og et kulturhistorisk hjerte sør i landet, ble sendt oss på søndag, palmesøndag, av en leser. Som vedkommende skrev:
Gårsdagens palmesøndag var fantastisk her i Ronda. Selveste Jesus-figuren kom trillene på gullvogn til klappsalver og vin og øldrikking av folk i finstasen inntil de stille morgentimene. Bybildet var selvsagt ikke helt fritt for en gruppe «gledesspredende» muslimer ;-).
Kontrasten er så enorm at enhver med et åpent sinn ser at kollisjonen er apokalyptisk. De vil ikke leve sammen med oss, vi skal klare å leve sammen med dem? Det var ikke vi som ville ha det slik, andre valgte for oss, ikke minst en kunnskapsløs politisk elite.
Men dette skal ikke sies høyt. Det er dialog og et falskt fellesskap som skal løftes frem, et fellesskap som aldri har eksistert, ei heller da Andalucia var beleiret av muslimer. Muslimene var herrefolket, de kristne og jødene måtte ta til takke med å være undersåtter. Et historisk faktum.
Våre barn har på mange måter gått gjennom en kulturell og verdimessig hjernevask i skolen. Hjernevasken fortsetter gjennom hele utdanningsforløpet. Det er dialogen som gjelder – endog med krefter som vil utslette oss. Krefter som har en ideologi med en apokalyptisk fremtidsvisjon. Vi og vårt skal viskes bort, halvmånen skal heises og legge seg som et tungt, livdrepende, dystert teppe over samfunnet vårt.
Derfor trenger vi en folkelig motstandsbevegelse, en bevegelse som kjemper for det Norge som har vært basert på de kristne grunnverdiene.
Kultur, samhold og verdier
Men påsken er her og det er alltid så deilig, for påsken innleder også en etterlengtet vår.
Våre tanker i år går ikke minst til alle frihetsorienterte iranere i Norge som nettopp inderlig lengter etter frihet for sitt folk i Iran. For en god del av dem vil frihet bety at de for første gang på flere tiår endelig kan besøke det som for alltid vil være et kjært hjemland – selv om de har tatt Norge fullt og helt til seg med alt vi kan by på av kultur, samhold og verdier.
For oss i HRS er det også en stor drøm å kunne besøke Iran. Landet står øverst på vår ønskeliste, men ferden dit skjer ikke før ayatollaene er fjernet en gang for alle, og folket kan trekke frihetens glede ned i lungene. Da legger vi ut på ferden til en av de historisk rikeste kulturene verden noensinne har sett.
Da gjenstår det aller viktigste, nemlig å ønske alle våre trofaste støttespillere en riktig god påske – HRS-venner fra nord til sør i landet, og de som har bosatt seg i fjernere strøk men fremdeles har hjertet sitt godt plassert i Norge. Norge, det eneste landet nordmenn kan kalle sitt hjem.