Barcelona er et yndet feriested for mange nordmenn. Det er en by man forbinder med en rik jødisk-kristen historie og kultur, storslåtte kirker og katedraler, som enorme La Sagrada Familia på verdensarvlisten, en by som er en arkitektonisk perle av de helt unike i Europa.
Men «noe» har skjedd. Catalonia med Barcelona som hovedstad, har den høyeste konsentrasjonen av muslimer i Spania. Man regner med rundt 8 prosent (ca. 100.000 muslimer i byen). Dette får konsekvenser, i form av at politikere mer og mer tilrettelegger – akkurat som i Norge – for islam.
Veiledning
Barcelonas bystyre har publisert en veiledning for tilpasning av skoler til ramadan, noe som ikke tas godt imot av høyresiden i politikken. Da ramadan begynte i forrige måned var veilederen klar for presentasjon og distribusjon.
Et personlig informasjonsmøte ble holdt 11. februar for å introdusere den for lærere, med mål om å «gi praktiske verktøy og et positivt, informert perspektiv».
Dokumentet som er innsendt har tittelen «Retningslinjer for utdanningssentre under Ramadan», og ifølge Barcelonas bystyre er hensikten å «fremme en mangfoldig og interkulturell bymodell der alle mennesker har reell, effektiv og lik tilgang til anerkjente og garanterte menneskerettigheter».
Veilederen «Retningslinjer for utdanningssentre under Ramadan», er formelt utgitt av Kontoret for religiøse anliggender. Ifølge Barcelonas bystyre er hensikten å «fremme en mangfoldig og interkulturell bymodell der alle mennesker har reell, effektiv og lik tilgang til anerkjente og garanterte menneskerettigheter». Håndboken sier at «det anbefales at utdanningssentre er klar over datoene for ramadan» og at skolehverdagen skal tilpasses deretter, «som en forpliktelse til å anerkjenne det kulturelle og religiøse mangfoldet som ligger i interkulturell utdanning».
Det advares om at «noen muslimer kan anse musikk eller dans som en upassende aktivitet for Ramadan, ettersom de mener det er en måned dedikert til spiritualitet, der det er spesielt viktig å opprettholde en from holdning. Derfor vil det være tilrådelig å ta hensyn til denne følsomheten når man planlegger aktiviteter eller tilbyr alternative alternativer».
Tilrettelegging
Det understrekes at på islams helligdag, fredagene, tillates det at muslimske elever tar seg fri i fire timer for å kunne be, inkludert på andre helligdager under selve fasten.
«Vi fraråder å planlegge eksamener, ekskursjoner og andre viktige aktiviteter for studentene (spesielt på den første dagen). Dette er en bestemmelse som må implementeres når familier ber om det, men det er tilrådelig å gjøre det likevel.» I løpet av denne tiden blir studentene også fritatt fra undervisning «for fredagens middagsbønnen, den viktigste bønnen i uken for muslimer».
Ifølge byrådet må «skolene ha nøyaktig informasjon om den islamske høytiden ramadan og rettighetene til muslimske elever, siden skolen er et sentralt rom for sameksistens, likestilling og anerkjennelse av mangfold. Å forstå ramadan bidrar til å unngå stereotypier, forhindre diskriminering og sikre lik behandling av alle elever».
En muslimsk ernæringsfysiolog skal gi lærerne foredrag om «problemstillinger som er relevante for lærere, som endringer i timeplaner og pauser og deres innvirkning på elevenes prestasjoner og energinivå». Den inkluderte også grunnleggende retningslinjer for hydrering og ernæring og forslag til tilpasning av undervisning som kroppsøving, ekskursjoner eller spesielle arrangementer.
Også primærhelsetjenesten i Barcelona opplæres i hensyn til pasienter under ramadan.
Ifølge byrådet er opplæringen for helsearbeidere delt inn i to deler. Den første fokuserer på vitenskapelige bevis angående effekten av faste på helsen. Den andre delen er mer praktisk og kulturell. I denne siste delen lærer de for eksempel hvordan man tilbereder tradisjonelle arabiske retter som tagine eller harira, og hvordan man modifiserer dem for å gjøre dem mer næringsrike. Helsepersonell opplæres også i angivelige fordeler med denne fasten.
Under økten ble det forklart at for å bryte fasten, bør hver dag begynne med én til tre dadler (alltid et oddetall) og et glass vann, melk eller fruktjuice . Deretter bør annen mat inntas gradvis: lett suppe, grønnsakssuppe og et fullt måltid (halvparten grønnsaker, en kvart protein og en kvart karbohydrater).
Undervisningen foregår gjennom videokonferanse.
– Nøkkelen til fellesskap
I Langgata barnehage i Sandnes er hele barnehagen innrettet på ramadan nå. «I denne barnehagen er ramadan en helt naturlig del av hverdagen», skriver Sandnesposten i en gladsak (betalingsmur 7. mars).
Med 34 nasjonaliteter blant barna, så «tror» ledelsen at «vi får barn herifra som blir veldig tolerante og har godt vidsyn, som kan mye om mangfold».
I Langgata barnehage har barna klippet ut og limt stjerner og måner som de har opp i vinduene og på veggene i avdelingene. Glinsende blank pynt og utklippede former med glans- og perlehjerter er hengt opp i greiner fra taket, i vinduene står det «Ramadan mabarak» og på veggene i avdelingene henger det en ramadankalender.
Biskopen i Stavanger, Anne-Lise Ådnøy, gjør som ordføreren i Oslo, Anne Lindboe, og takket gledelig ja til invitasjon for å feire iftar hos «Rogaland Ramadangjest». Da skal koranen leses før eller etter måltidet.
Songül Bulut er prosjektleder «som jobber for å redusere fordommer», og det fikk hun rikelig anledning til på lørdag med over 100 gjester, store og små, kristne og muslimer, som var samlet i Domkirken og St. Petri menighetshus på Våland sammen med biskopen.
– Vi vil bygge broer og skape dialog. Det er nøkkelordene for felleskap. Det første året vi gjorde dette, var vi noen få på et kontor. I fjor var vi i St. Petri med 70 gjester, og i dag er vi her med over 100 gjester. Det viser at vi blir kjent med hverandre og fjerner fordommer. Det er ikke så lett, sier Bulut.
Til Sandnesposten (betalingsmur) utdypet biskopen dette:
– Jeg syns dette var et veldig bra initiativ. Jeg setter veldig pris på den gjestfriheten som blir vist av Ramadangjest, og jeg håper vi som kirke også kan finne måter å være gjestfrie på.
Kanskje kirken skulle vurdere å invitere muslimer til jule- og påskefeiring under kirketaket? Sånn i fellesskapets ånd?
Bispedømmerådsmedlem Therese Egebakken i Frimodig kirke, er derimot ikke så hjertelig innstilt. – Jeg tenker at dette ikke er kirkens oppgave. De som vil feire iftar, kan gå i moskeen, sier hun. Hun er også bystyrerepresentant for KrF i Stavanger.
Egebakken legger til dette: – Du hører ikke om en imam og moské som inviterer til påskemåltid.
Hun har nok et poeng.
Spørsmålet nå er: Når kommer første iftar-feiring på Stortinget?
(Ilustrasjonsfoto: AI)