At utviklingen er nedslående er forbokstaven. Senest 2. mars kunne Romerikes Blad melde dette:
Jeg sto i klasserommet da en elev kom inn med blod på halsen.
En elev fortalte følgende: – Noen hadde prøvd å drepe han/henne. Jeg satte straks i gang førstehjelp og fikk kontaktet 113 og rektor.
Såkalte «avviksmeldinger» som dette har økt fra 314 meldinger i 2024. Siden januar i fjor er antallet nå 563 voldshendelser. Det betyr at ansatte på romeriksskolene varsler om vold, trusler og uheldige forhold flere ganger hver eneste dag. Mørketallene, altså hendelser som ikke rapporteres, antas å være høye. Det bekreftes at politiet ofte rykker ut til skoler på Romerike.
Som da en elev ved Bjørkelangen videregående i fjor ble utsatt for vold av en guttegjeng i skoletiden.
I førstnevnte refererte hendelse ble en 16 år gammel elev knivstukket to ganger av en medelev. En 17 år gammel gutt ble senere dømt til tre års ungdomsstraff.
Innvandrerandel
Så hva er innvandrerdelen i Romerike? ChatGPT gir dette svaret:
-
I Øvre Romerike (norddelen): Andelen med innvandrerbakgrunn (innvandrere + norskfødte med innvandrerforeldre) var 27,2 prosent.
-
I Nedre Romerike (søndre del): Andelen var 23,3 prosent (SSB/Regionalanalyse tall).
Men i enkelte kommuner i Romerike er andelen vesentlig høyere. I eksempelvis Ullensaker kommune (der Jessheim ligger) utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn ca. 37 prosent av befolkningen ved inngangen til 2025 – altså betydelig høyere andel enn landssnittet.
Som de fleste medier er også Romerikes Blad så intetsigende som mulig når det gjelder både gjerningspersoners og ofres landbakgrunn.
Fylkets initiativ nå er å lete etter alternative skoletilbud til de voldelige elevene.
Voldskultur
Romerikes Blad kan referere til hendelser På Eidsvoll videregående og ved Rælingen videregående skole.
På høsten var det flere uønskede hendelser på Rælingen videregående, og i november ble en elev sendt til Ullevål sykehus etter en alvorlig voldshendelse.
I januar i år ble to elever ved Eidsvoll videregående oppsøkt og utsatt for vold. Den ene ble slått i hodet med en glassflaske, mens den andre ble slått i ansiktet med en jernstang, ifølge politiet.
Områdedirektør Christian Andresen i Akershus fylkeskommune var inntil i fjor rektor ved Jessheim videregående skole. I løpet av sine 25 år som lærer og rektor ved skolen, mener han at i all hovedsak er læringsmiljøet trygt. Men de siste årene så han en økning i volds- og trusselbruk. Særlig sistnevnte, understreker han.
Så hva tror Andresen dette skyldes? Andresen letter faktisk på sløret og antyder innvandret voldskultur.
– Demografien i området har vært i stor endring over tid, både kulturelt og sosioøkonomisk.
De 13.000 elevene ved skolene på Romerike loves av Fylkeskommunen at elevene skal gå en tryggere hverdag i møte. Alternative skoletilbud og muligheter for at politiet kan dele informasjon om belastede elevmiljøer og potensielle konflikter før inntak, er blant tiltakene.
Ungdomskriminaliteten har generelt økt med 45 prosent fra 2024 til 2025. Og volden er grovere og råere enn tidligere.
Mafiaparagrafen
Den 28. februar kunne Romerikes Blad melde følgende:
En 19 år gammel mann er dømt til sju og et halvt års fengsel for drapsforsøk ved Mailand videregående skole. Han er også dømt for å ha kidnappet og truet en annen gutt sammen med flere kamerater.
Hendelsen skjedde i 2023.
Nå har Eidsivating lagmannsrett slått fast at en 19-åring fra Lørenskog sto bak stikkene.
Den ene fornærmede ble stukket i brystet.
– At knivstikket ikke fikk dødsfølge, berodde på tilfeldigheter, og ikke tiltaltes handlinger, fastslår dommerne.
Den samme 19-åringen var med på å holde en person fanget i en grillhytte i en time. Motivet skal ha vært konkurranse om narkosalg. Offeret fikk: «et håndvåpen plassert i munnen sin, og hadde ingen grunn til å tro at dette ikke var ekte. Han ble bedt om å ytre sine siste ord», skriver retten.
19-åringen har tre medtiltalte ble stilt for retten etter den såkalte «mafiaparagrafen».
Vanskelig med vitner
Nettopp denne mafialiknende adferden fører til at politiet sliter med å skaffe vitner til hendelser. Frykten rår.
Alle voldshendelsene ved Rælingen vgs, som endog røykgranat i kantina, har ført til at skolen har sette behov for ekstern hjelp i form av vekterselskap, skriver avisen 25. februar. Dette har kostet dyrt: Over 1,1 millioner kroner bare i november og desember 2025. Inntil 11 vektere har vært på jobb samtidig ved skolen. Regningen sendes fylkeskommunen Akershus.
Skolen vil nå også installere kameraovervåkning men vil her møte «utfordringer» hva gjelder personvernet.
Den 2. februar melde avisen om følgende ved Strømmen vgs ved politiets operasjonsleder Gisle Sveen:
– Flere personer har vært i en slåsskamp. Disse har vært i alderen 16, 17 og 18 år. Til sammen fire personer ble bortvist og tre gutter ble kjørt til legevakta med lettere skader, sier Sveen.
Dette er bare noen eksempler fra Romerikes Blad (alle artikler ligger bak betalingsmur og er sendt oss av en leser).
Fellesskapet forvitrer
Er det noen som fremdeles ikke aner enn dramatisk kulturendring i Norge, der innvandret klanvold og klankriminalitet har etablert seg i «Det Nye Norge»?
Hvordan politikerne nasjonalt vil forholde seg til den nye virkeligheten, har vi ikke registrert noen frempek om. Arbeiderpartiet kommer definitivt ikke til å gå for en innvandringsstopp fra voldelig klankultur. Nestleder i Høyre, Ola Svenneby, ønsker seg det, men det gjør nok ikke «den flinkeste i den internasjonale klassen»- Ine Eriksen Søreide.
Det som vil skje av tiltak i de kommende årene er sannsynligvis dette:
- Mer kostbar sikkerhet ved de mest voldsutsatte skolene. Regningen sendes de skatteytende borgerne.
- Flere foreldre som vil velge privatskoler for barna sine.
- En oppstykking av skoletilbudet, der de mest voldelige sendes på egne utdannelsesinstitusjoner for å skjerme lovlydige elever, og regningen sendes de skatteytende borgerne.
Og vi vil antakelig se et mer og mer segregert Norge når det gjelder bosetting. Nordmenn og andre lovlydige vil trekke seg bort fra de tyngst belastede byene og områdene.
Slik smuldrer det nasjonale fellesskapet opp.