Islam

Muslimsk Dialognettverk har «sminket grisen» for skoleungdom

Norske verdier er som islams verdier. Dette ifølge Muslimsk Dialognettverk (MDN) som i statsbudsjettet for i år får 2,9 millioner statlige kroner til drift. Ifølge MDN er dette en offentlig anerkjennelse av MDN "som en sentral brobygger mellom tros- og livssynssamfunn og offentlige myndigheter". Skal vi fortsatt tro at dette er en ærlig brobygging og ikke hvitvasking av en ideologi som ikke er kompatibel med det norske samfunnet?

Støtten til Muslimsk Dialognettverk (MDN) er nå økt med 600.000 kr i årets statsbudsjett, til 2,9 millioner kroner.

Jeg stiller spørsmål ved om denne «brobyggingen» er ærlig ment. MDN har opprettet en nettside kalt Skoleveileder. Her er det en artikkel kalt «islamske kjerneverdier», skrevet på en pedagogisk fin måte, kort og enkelt, antagelig beregnet på ungdomsskoleelever. Nederst står det med små bokstaver: Muslimsk Dialognettverk.

Innledningen begynner med: «Det er dessverre mange som tror at islam ikke er forenlig med vestlige samfunn.» Underforstått: Dialognettverket mener at islam er forenlig med vestlige samfunn, og teksten skal forklare hvorfor.

Nettsiden trekker frem fellestrekk, men utelater forskjeller. Jeg prøvde å komme i dialog med utgiverne og sendt 14. januar jeg en epost der jeg bad om utfyllende opplysninger og henvisning til koranvers, og bad om svar innen 14 dager. Når det gjaldt innledningen, spurte jeg enkelt og rett ut: «Betyr det at dere bare har trukket frem verdier som er felles?»

Ikke noe svar innen fristen, og jeg sendte en ny anmodning om å svare, men har fremdeles ikke fått svar.

Viktige forskjeller

Når en nettside med det innbydende navnet «Skoleveileder» forklarer islam på en mangelfull måte, spør jeg meg: Er dette bevisst og ensidig? Og bør saken frem i allmennhetens lys?

Jeg gjengir kort temaene her, mine spørsmål og egne kommentarer.

  1. Mennesket som Guds forvalter av skaperverket:

Her får vi vite at mennesket har «iboende verdi og verdighet», dette antyder likeverd. Nettsiden viser til sura 96:1-5 som skriver om noe helt annet. Jeg spurte om andre vers som viser menneskenes iboende verdi og verdighet.

Koranen gir et annet bilde. Muslimer er rangert over andre mennesker: «Muslimer er det beste folk», 3:110, mens «de som ble vantro av skriftens folk og av flergudsdyrkerne, … er de verste skapningene.» 98:6. Vi ikke-muslimer omtales i svært nedverdigende ordelag: ondsinnede, 5:51, 29:46, ondskapsfulle, 11:113, vi lar aldri en sjanse gå fra oss til å anstifte ufred, 3:118, vi er «satans allierte», 4:76, og annet. Allah hadde ikke gitt slike omtaler hvis alle mennesker har «iboende verdi og verdighet». MDN har med andre ord ikke gitt et riktig bilde.

Når teksten bruker navnet «Gud», vil ikke-muslimske skoleelever naturlig tenke på bibelens Gud, og antagelig tro at koranens Allah og bibelens Gud er én og den samme. Kanskje var dette hensikten. Her underslås viktige forskjeller, jeg nevner noen få:

Bibelen fremstiller Jesus som Guds sønn, Joh 3,16, og Jesus betegner Gud som «Far», Joh 6,40. Koranen sier at «Allah har ikke avlet noen», 112:3, 19:35, 5:72 og 75. Jesus står derfor i særstilling i kristendommen, mens koranen fremstiller ham som en profet på linje med de tidligere, 6:85, 42:13, 2:136,  33:7, 4:163 og flere. Bibelen sier at han kom for å frelse verden, koranen at han var «tegn» på Allahs allmakt, 21:91. Koranen nekter for at Jesus ble korsfestet, 3:54, 4:157.

En annen forskjell: Allah forbannet jøder, 7:166, 2:65, 5:13, mens Gud ikke forbannet sitt utvalgte folk. Dette viser at bibelens Gud ikke er den samme som koranens Allah, og veilederen gir et feil inntrykk.

To andre viktige forskjeller: Jesus preket en ikkevolds-ideologi, mens Muhammad forkynte en volds-ideologi. Islam har i tillegg til åndsdimensjonen en politisk dimensjon; «sannhetens levemåte» skal gjøres overordnet; 9:33, 48:28, 61:9. Bibelen har ikke et politisk mål.

Koranen har en rekke vers der Allah sier at teksten er kopi av den «himmelske tavlen». Så står det et interessant vers: Folk vil finne mange selvmotsigelser i boken dersom den er fra andre enn Allah, 4:82. De mange selvmotsigelsene mellom vers fra Mekka-tiden og Medina-tiden skulle være nok til å konkludere at boken ikke er fra Allah.

Fellesskap og rettferdighet – for hvem?

  1. Dannelse:

Nettsiden forklarer at dannelse inkluderer «å være respektfull, rettferdig og bidra til fellesskapet.» Elever som leser dette, får lett inntrykk av at det gjelder det norske samfunnet i helhet. Jeg spurte: Handler dette om muslimene? Eller alle mennesker? Kan dere gi et par vers?

Gitt det menneskesynet koranen har, jf punkt 1, virker det mer sannsynlig at det gjelder det muslimske samfunnet. I så fall blir elever villedet.

  1. Shura (= rådslaging, råd, konsultasjon):

Også i dette avsnittet brukes ordet fellesskapet og det vises til sura 42:38, men innledningen er ikke tatt med: «de som godtar sin Herres befaling». Fellesskapet gjelder altså muslimene. Igjen er teksten egnet til å villede.

  1. Rettferdighet:

Elevene får vite at «rettferdighet er en grunnpilar i islam», det er henvist til sura 16:90, «Gud befaler rettferdighet og godhet», men uten forklaring. Jeg bad om dette.

Videre står det «I islam er alle mennesker like foran Gud. Jeg bad om noen koranvers.

Jeg er i tvil om dette stemmer, koranen sier at «Allah elsker dem som elsker Ham.» 5:54, altså ikke alle. Da er vi ikke «like for Allah». Dessuten er koranen klar på at muslimer som driver jihad, har høyere rang: «Allah har gitt overlegenhet i rang til dem som kjemper med sin eiendom og sitt liv, fremfor de hjemmesittende.» 4:95 og andre vers, gjengitt i Bukhari 4.52.85.

Forskjellsbehandling

  1. Mot rasisme og diskriminering:

Her gjengis en uttalelse fra profeten Muhammad: «En hvit har ingen overlegenhet over en svart, …», uten hadith-nummer. Jeg bad om å få oppgitt dette.

Profeten kalte sine svarte etiopiske slaver for «rosin-hoder». Er ikke dette rasistisk?

Teksten nevner ikke at ikke-muslimer i islamskstyrte land har færre rettigheter enn muslimer, kvinner står lavere enn menn, homofile risikerer å bli drept.

  1. Fri vilje:

Teksten forklarer: «I islamsk lære har Gud gitt mennesket fri vilje. Med frihet følger også ansvar. I koranen står det: «Ingen sjel bærer en annens byrde» (6:164). Jeg spurte om fri vilje er et gjennomgående trekk i koranen, eller om det også er vers som viser at det ikke er fri vilje, og hva som dominerer.

Koranen har svært få vers som viser fri vilje. Den frafalne tidligere muslimen og forfatteren Ibn Warrack oppgir to vers i Why I am Not a Muslim; 41:17 og 18:29, mens han oppgir mange om predestinasjon, fra Mekka-tiden:  87:2-3, 54:49, 45:26, 18:101, 14:4, 32:13. Fra Medina-tiden: 8:17, 3:145, 57:22, 13:31, 9:51 (s 123-124).

Jeg gjengir to: «Allah villeder den Han vil, og skjenker rettledning til den Han vil.» 14:4 og flere vers. «Ingen vansker rammer livet deres uten at det står i en bok (i den beskyttende tavlen, Allahs nedtegnelse fra evigheten), før vi skaper den.» 57:22.

Skoleveilederens postulat om at Allah har «gitt mennesket fri vilje», er ytterst tvilsomt.

Ærlig dialog?

  1. Ansvar:

Her står det at «muslimer skal oppfylle sine plikter både overfor Gud og i samfunnet.» Jeg bad om å få koranvers.

Også her vil en elev gjerne oppfatte «samfunnet» som hele det norske samfunnet, altså at koranens etikk gjelder alle, universelt. Koranen sier noe annet: «Muslimer skal være vennlige mot andre muslimer, men hårde mot ‘vantro», 5:54, 9:73, 48:29.

  1. Dialog:

Her vises til 16:125, «Diskuter med dem på den beste måten» – uten forklaring. Det sies ikke at 16:125 er erstattet av 9:5, «Når de fredlyste måneder er over, drep flergudsdyrkerne hvor dere finner dem…»

Også 29:46 sier at muslimene skal diskutere med skriftens folk på en god måte, men også dette er erstattet av et nyere vers; 9:29, «kjemp mot skriftens folk helt til de overgir seg og betaler skatt av sin egen hånd.» Liste over vers som er erstattet/abrogert er her.

Det er nærliggende å oppfatte «diskutere på den beste måten», som «den måten som gjør at du oppnår det du vil». Sharialoven uttrykker det slik:

«Hvis noe kan oppnås både gjennom å fortelle sannheten og ved å lyve, er det ulovlig å lyve. Når det er mulig å oppnå målet ved å lyve, men ikke ved å fortelle sannheten, er det tillatt å lyve hvis oppnåelse av målet er tillatt, og obligatorisk å lyve hvis målet er obligatorisk. …  I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk» (Reliance of the Traveller kap. 8.2).

Skoleveilederen sier ingenting om dette.

I tillegg vanskeliggjøres dialogen ved at koranen gir muslimene beskjed om ikke å ta «vantro» som venner, det er over 100 vers med slikt innhold, blant annet begrunnet med at vi er «fiender», 8:60, 4:101, 5:81. Men ett unntak finnes: Muslimene kan ta oss som venner dersom det er for å beskytte seg mot vår ondskap, 3:28, dvs. late som de er våre venner. Det blir ikke ærlig dialog av slikt.

Ikke plass til «flergudsdyrkere»

  1. Veldedighet:

Her står det at Zakat gis til «fattige og trengende». Det står ikke om det bare gjelder muslimer eller også til ikke-muslimer. Nettsiden viser til en uttalelse fra profeten, jeg bad om hadith-referansen.

Det sies ikke at koranen klargjør at almisser også skal gis til dem som kjemper «for Allahs sak», 9:60. Dette er nedfelt i sharia-reglene som sier at midlene skal fordeles til åtte kategorier, hvorav én er til dem som driver jihad. 1/8 av det som samles inn til «veldedighet», skal altså brukes til kamp mot oss vantro – uten at nettsiden opplyser det.

  1. Retten til liv

Her vises til sure 5:32 på denne måten: «Den som dreper ett uskyldig menneske, er som om han hadde drept hele menneskeheten». Gjengivelsen er ikke korrekt, det står en leddsetning midt i som er utelatt: «uten at det er straff for mord eller for å anstifte ufred på jorden», noe som åpner for «lovlige drap». Nettsiden gir altså igjen misvisende informasjon.

Versene før viser til historien om Kain som drepte Abel, altså én bestemt historie, og sagt til israelittene (jødene). Jeg spurte hvorfor Dialognettverket mener det gjelder generelt.

  1. Religions- og trosfrihet

Her vises til 2:257, «Koranen forbyr bruk av tvang i religiøse spørsmål», og til 10:99 og 6:104 som gir uttrykk for det samme. Jeg spurte om koranen er tydelig på at trosfrihet gjelder alltid, eller om det er vers om at bare islam godtas. Ikke noe svar.

I denne saken gir koranen ulike budskap fra Mekka-tiden da profeten begynte å forkynne, og fra Medina-perioden da han var hersker. 10:99 og 6:104 er fra Mekka, da uttrykte han seg tolerant. 2:257 er i den første suren fra Medina. Da prøvde Muhammad å få jødene til å godta at han var en profet. Men de godtok ham ikke. Da vendte han seg mot dem, og kort tid etter sa Muhammad at han hadde fått et annet budskap fra Allah: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam, vil dette ikke godtas.» 3:85.

Litt senere sa profeten at Allah hadde sagt at de som vender seg bort fra islam, skal drepes, 4:89. På slutten av livet sitt sa profeten at Allah hadde gitt ham åpenbaringen om å «drepe flergudsdyrkerne hvor dere enn finner dem…» 9:5. Nettsiden underslår også dette.

Konklusjon

Skoleveilederen til Muslimsk Dialognettverk fremstiller islams verdier som forenlige med verdiene i samfunnet vårt, og underslår at de egentlig ikke er det.

Veilederen er villedende, brobyggingen er ikke gjensidig, og islam ufarliggjøres – slik Hallgrim Berg skrev i Dagen 5. februar (betalingsmur).

Myndighetene bør undersøke om Muslimsk Dialognettverk har brukt offentlige midler i samsvar med forutsetningene.

Eller er 2,9 millioner kroner av skattebetalernes penger verdt Muslimsk Dialognettverks arbeid? Fortjener Norge det?