Tonen i debatten har blitt en hel annen. Man skal ikke gå mange år tilbake før det var ansett som fullstendig uhørt å omtale migranter som et problem, eller som uønsket. Men det kan man i dag i hele EU-systemet.
Sagt på en annen måte: J.D. Vance hadde helt rett i sin talen i München i fjor der han irettesatte det europeiske politiske lederskapet for å føre en politikk som undergraver Europa kulturelt og økonomisk. Vance tok dem på senga med sine klare ord:
– Av alle presserende utfordringer nasjonene her står overfor, tror jeg ingenting er mer akutt enn masseinnvandring. I dag er nesten én av fem personer som bor i dette landet (Tyskland, red.), flyttet hit fra utlandet. Det er selvfølgelig en rekordhøy andel. Og tallet er lignende i USA, også en rekord. Antallet innvandrere som kom til EU fra land utenfor EU, ble fordoblet mellom 2021 og 2022. Og selvfølgelig har det økt betydelig siden.
– Situasjonen oppsto ikke i et vakuum. Den er resultatet av en rekke bevisste beslutninger tatt av politikere over hele kontinentet og andre steder i verden gjennom et tiår, sa Vance, og fortsatte med å vise til torsdagens terrorhandling i samme by, da en afghansk asylsøker ropte «Allahu akhbar» og kjørte inn i en folkemengde.
Migrasjons-frokoster
Det er på Kypros de nye tonene fra EU ble lansert:
Under et uformelt møte mellom EUs migrasjonsministre på Kypros torsdag presenterte Tyskland et nytt initiativ om retursentre. Før møtet bekreftet Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt lanseringen av en egen arbeidsgruppe med Tyskland, Østerrike, Danmark, Nederland, Hellas og EU-kommisjonen.
I tillegg til nyskapende returmodeller skal disse EU-landene også identifisere potensielle land utenfor EU for samarbeid om retur.
Initiativet utfyller en eksisterende gruppe på over 16 EU-land som møtes regelmessig for å presse på for «innovative» løsninger under det felles presidentskapet til Danmark, Nederland og Italia. Gruppen møtes til «migrasjonsfrokoster» i forkant av EU-ledernes toppmøter, som Berlin deltok i for første gang i fjor.
I fjor i mars foreslo EU-kommisjonen nye regler for retur av såkalte tredjelands borgere. Her ble det åpnet for retursentre utenfor Europa for borgere som har fått avslag på asylsøknad eller som ikke har rett til å oppholde seg i EU.
Syrere skal hjem
Etter at Syrias diktator, Bashar al-Assad, ble styrtet har EU i større grad fokusert på retur av syrere med fokus på kriminelle og de som utgjør en sikkerhetsrisiko.
Belgia avslørte denne uken planer om å øke insentivene for syrere til å returnere hjem. Migrasjonsminister Anneleen Van Bossuyt sier at hun vil ha » «frivillig retur når det er mulig og tvangsretur når det er nødvendig». Hun har lagt 5.000 euro i EU-midler på bordet til dem som reiser frivillig.
Ifølge Kypros’ viseminister for migrasjon, Nicholas Ioannides, ønsker mange land at deportasjoner skal gjenopptas, i hvert fall for dømte kriminelle og enkeltpersoner som anses som sikkerhetstrusler.
«Vi er villige til å diskutere våre returer til Afghanistan med våre EU-partnere og Kommisjonen for å bidra til å opprette en mekanisme», sa han til Euractiv forrige uke.
Med andre ord går EU i retning av FrPs innvandrings- og returpolitikk, hvilket var utenkelig for få år siden. FrP er med andre ord blitt en bjelleku i Europa, sammen med parti som Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og Reform UK.