Innvandring

Innvandringens skyggesider under lupen

Norge er et demokrati. Folket går til valg hvert 4. år og velger sammensetningen av vår nasjonalforsamling. Når vi legger vår stemme i urnen er det viktig at vi har kunnskap om samfunnet. Vi må gjerne tolke denne kunnskapen ulikt og også ha ulike oppfatninger om hvordan samfunnsutfordringene bør løses. Å kjenne til fakta er vesentlig og danner bunnplanken for et reelt demokrati. Noe nordmenn er stolte av å ha. Men har vi nødvendig kunnskap om kriminaliteten blant ikke-vestlige fra muslimske land?

Staten spiller en viktig rolle som samfunnsopplyser med institusjoner som Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norsk Rikskringkasting (NRK) som staten betaler 7,5 milliarder for i 2026, samt de ikke statlige «Main Stream Media» eller MSM som de gjerne forkortes til, og aviser og tidsskrifter av ulike slag og politiske tendenser.

En innvandring uten sidestykke

Ett tema som stadig er blitt mer sentralt er innvandring. De siste 50 år har landet hatt en innvandring uten sidestykke.

Det som er spesielt med denne innvandringen i motsetning til tidligere innvandringsperioder, er at denne siste har et historisk stort innslag av innvandrere fra fjerne geografiske områder og med religion og verdier svært ulik vår egen tradisjonelle kristne kulturarv. Særlig skaper fjernkulturelle muslimske innvandrere store utfordringer, med lavere yrkesdeltakelse og en religion som på mange sentrale punkter står i motsetning til vår. Muslimer har vist seg i alle europeiske mottakerland å være langt mindre integrerbare. Når deres trossamfunn mottar statlig økonomisk støtte, samtidig som det deles ut håndbøker til trossamfunnsmedlemmene om hvordan unngå å bli norsk, så blir dette problematisk overfor vårt tradisjonelle homogene samfunn.

I både Bibelen og Koranen finner vi tekster som er grusomme og menneskefindtlige. For Bibelens vedkommende i Det Gamle Testamentet, i Koranen derimot fra profetens senere periode, i Medina. Versene fra profetens tidligere Mekka-opphold, der han ikke hadde makt, er versene imidlertid milde og langt mer forsonende.

Jussen har i alle tider vært slik at nyere lovgivning vasker ut gamle lover. Så også med Bibelen og Koranen. For oss har Jesu liv og lære gitt våre vestlige samfunn en humanistisk forankring der det «å vende det andre kinnet til» og lignende er sentralt. Koranen derimot tolkes ut fra de nyere Medina-versene. Mange av disse er hatefulle, kvinnediskriminerende, og ligner i stor grad på nazismens doktrine om herrefolket. Jødene står nederst på rangstigen og muslimer bør ikke bli venner med ikke-muslimer. Muslimer står over alle andre.

Bokbomben

I den nylig utkomne bok «Schattenseiten der Migration» presenterer professor dr. med. Frank Urbaniok kriminalitetsstatistikk for de tre tysktalende statene Sveits, Tyskland og Østerrike. Urbaniok har mange års erfaring som psykiater der han har arbeidet rettslig med volds- og seksualkriminalitet og ansees som en ledende autoritet på dette området. Hans tyngde skyldes i noen grad også at han er vurdert som partipolitisk nøytral og tilhører ingen av fløyene, hverken til høyre eller venstre. All statistikk presentert i boken er nøye vurdert av statistikere fra universitetene i Berlin, Wien og Zürich og tallene er vasket for eventuelle statistiske skjevheter.

Det er liten grunn til å anta at muslimers integrering i det norske samfunn er så annerledes og bedre enn i de tysktalende. Min påstand og anklage er at SSB, NRK og MSM underrapporterer kriminalitetstallene og skjuler landbakgrunnen til gjerningspersonen.

Boken har statistikk over siktede med landbakgrunn fra stater med muslimsk majoritetsbefolkning. Migrasjonstallene varier mellom de tre mottakerlandene. I Østerrike var det i 2023 bare 297 fra Guinea mens det i Tyskland var 23.975 med denne landbakgrunnen. Tallene fra Tyskland gis derfor tilsvarende større vekt i statistikken. Forfatteren inkluderer også 3. generasjon innvandrere opp i mot sammenligningsgruppen; «tyskere», tyskettede innenlandsboende.

Jeg har valgt å plukke ut tallene fra fire bakgrunnsland. De fire er Afghanistan, Algerie, Marokko og Tyrkia. Siktelsene gjelder ran, grov kroppskrengelse, drap og voldtekt. Tallene viser hyppigheten i forhold til innenlandsboende og for eksempel 100 prosent viser at hyppigheten er dobbelt så høy som for sammenligningsgruppen:

«Nordfjordingene»

Avslutningsvis ett av utallige eksempler fra norsk berøringsangst og underkommunikasjon:

I «Debatten» sist november tok Frederik Solvang mot til seg og tok fatt i dette (han skulle slutte som programleder 14 dager senere).  Solvangs sjef, NRK-redaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen, ble i programmet konfrontert med de tre «nordfjordningene» som nettopp var siktet for en gruppevoldtekt av en 17 år gammel jente i Møre og Romsdal. Det kom frem i programmet at «nordfjordingene» verken kunne snakke eller forstå norsk! Alle de tre var arabere.

Velgerne i et demokrati som Norge fortjener å kunne gå til stemmeurnen utrustet med fakta. Hvordan kan vi ellers ha god og saklig innvandringsdebatt eller debatt rundt andre kontroversielle tema?

Berøringsangst øker ikke debattnivået!

***

Peter Meidell er tidligere sentral i Oslo FrP, pensjonist og forretningsmann. Artikkelen er basert på boken av Frank Urbaniok Schattenseiten der Migration (Innvandringens skyggesider) som tar for seg kriminalitetsstatistikk i Sveits, Tyskland og Østerrike.