Æresdrap og æresrelatert vold

Abid Raja og VG avslørt

Det er så man må gni seg i øynene: Abid Raja og kona dro til Pakistan for å delta i familiebryllup som etter alle solemerker var et tvangsekteskap. VG heiv seg med på reisen og laget en solskinnshistorie om Rajas far og forsoningen med sønnen Abid som han mishandlet grovt som barn. Ikke ett ord fra VG om tvangsekteskapet. Ikke ett ord om at den samme "vellykkede" og godt "integrerte" faren brutalt avviste Abid Rajas søster, Abida. Er det rart man mister tilliten både til mediene og en toppolitiker som dette?

«Du kan ta gutten ut av Holmenkollen, men du kan ikke ta Holmenkollen ut av gutten.» Dette sier en venn av oss, samboer med nettopp en mann fra Holmenkollen.

Og hun har så rett. Du kan ta Abid Raja ut av Pakistan og æreskulturen, men du tar ikke Pakistan og æreskulturen ut av Raja.

Dette er til gangs dokumentert nå i forbindelse med lagmannsrettssaken om den grove mishandlingen Rajas søster, Abida Raja, ble utsatt for i årevis av en mann hun ble giftet bort til i Pakistan.

Til stede i rettssalen sitter Sarah Gaulin fra organisasjonen LIM, som også er spaltist i Nettavisen. Og det er Gaulin som refererer hva som faktisk kommer frem i straffesaken mot Abida Rajas eks-mann. Ikke mediene, ikke VG, ikke Dagbladet, ikke NRK osv.

Det største sviket

De fleste husker det nok: En særdeles omfattende reportasje i VG i fjor, spekket med bilder, og dryppet i kjærlighet og forsoning mellom Abid Raja og faren som angivelig hadde gjennomgått en humanistisk transformasjon. Det er nok flere som ante noe, at dette var særdeles nøye regissert. En feel good-reportasje av høyeste rang. Alt var solskinn nå der i landsbyen i Pakistan. Far og sønn hadde endelig funnet hverandre. Far som en angrende synder, Abid Raja som en takknemlig og rørt sønn. VGs regi gikk Hollywood en høy gang:

For VGs misjon var åpenbart å lage en integreringsvennlig historie: Se her! Tross all oppdragervold og overgrep utført av en pakistansk innvandrer, går det bra til slutt! Den gamle faren har lært, han er blitt assimilert i norsk kulturs verdier nå.

Men så var det noen ugler i mosen, de styggeste uglene du kan tenke deg. Abid Raja og kona reiste til Pakistan grunnet et familiebryllup. Begge stivpyntet i pakistansk stil ser vi av VGs bilder. I samme bryllup var VG til stede. Men ingenting fra bryllupet er nevnt i artikkelen, men vi ser et bilde der Raja og kona er stivpyntet og vi skimter en brud kledd i rødt. Men ikke ett ord sies om hva eller hvem dette bryllupet handler om.

Hvorfor?

VG ville antakelig ikke ødelegge den tilsynelatende idyllen, og heller ikke sverte sin yndling Abid Raja. Det kan ikke være andre svar. Og Abid Raja var åpenbart ikke opptatt av å redde sitt eget kvinnelige familiemedlem, født i Norge, fra å bli utsatt for tvangsekteskap og hva det medfører av grove overgrep, som voldtekt.

Dertil kom det frem i den pågående rettssaken at denne unge kvinnen har en utviklingshemming som er såpass alvorlig at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt hun hadde kompetanse til å samtykke til giftermålet i 2022, som ble feiret i 2024 da Raja og kona var i Pakistan for nettopp å feire dette ekteskapet.

Dette er så grovt at man blir mentalt helt satt ut. Hvor er empatien til Abid Raja og kona Nadia? Hvordan kan de – to forbilder skapt av norske medier på såkalt vellykket innvandring – som i det ytre treffer alle parametere på nettopp «norskhet» være med på dette? Hvordan kan de ut fra hva som kommer frem i Nettavisen snu ryggen til en antakelig forsvarsløs ung kvinne?

En helt annen historie

Det er altså Abida Raja som vitnet i sin egen rettssak mot den voldelige eks-mannen. Abida Raja forteller at hun varslet den norske ambassaden i Islamabad om det forestående tvangsekteskapet.

En bryllupsfest hvor det forelå et dokument som meldte om fare for tvangsekteskap.

Dette dokumentet hadde VG tilgang til før de publiserte saken (om Rajas rørende forsoning med faren, red.), men likevel valgte de å ikke nevne dette.

VGs politiske journalist Bjørn Haugan ble med ned til Pakistan for å dekke saken der Abid Raja skulle i bryllup og møte sin far for å få en unnskyldning. De involverte partene i bryllupet er nære slektninger av Abid og Abida Raja og bryllupet var i stor grad utgangspunktet for at Abid Rajas møte med faren fant sted.

Altså en helt annen historie enn den VG presenterte oss for i fjor. Vi trodde at Abid Raja dro i ens ærend til Pakistan for å forsones med faren, noe vi trodde fordi VG lurte oss til å tro det. At noen av oss reagerte på at Raja var svært så stivpyntet, ja, faktisk bryllupspyntet, fikk oss ikke til å tro at vi regelrett ble lurt av VG og Abid Raja. Vi nordmenn er tross alt tillitsfulle.

VG åpnet reportasjen sin i 2024 slik:

– Jeg er veldig spent, sier Abid Raja.

Mens han sammen med kona Nadia Ansar pakker pentøyet i store kofferter hjemme i stuen på Ekeberg i Oslo, forteller han om samtalen.

Den som har ledet frem til reisen han nå skal ut på.

– Jeg ble veldig overrasket, sier Raja.

– Men jeg hørte noe nytt i stemmen hans, så jeg tenkte at jeg må gi det en sjanse.

Raja skulle altså angivelig ikke i noe bryllup, han skulle prøve forsoning med faren, det var målet, ble vi fortalt.

Hele reportasjen til VG er nøye dramatisert. Det er en riktig spenningsfortelling. Får Abid Raja beklagelsen etter en barndom fylt av vold og hardhet?

Abida Raja tar grep

Det var i februar i fjor «at en kvinne oppsøkte den norske ambassaden i Islamabad og fortalte at en ung jente i familien ble giftet bort mot sin vilje. Hun ønsket å være anonym. Hun oppga navn på far og datter».

Flere i familien skal ha delt samme bekymring. Men de våget ikke å gjøre noe. Derfor ba de Abida Raja om å levere et dokument med bekymringen nedfelt.

Abida gjorde det hun er juridisk forpliktet til. I Norge har alle avvergingsplikt når noen kan være utsatt for alvorlige lovbrudd. Hennes sønn Jawad Raja fulgte senere opp og forklarte seg for politiet.

Ifølge Nettavisen forklarer faren til den tvangsgiftede jenta, født i Norge, «at mannen hennes fortsatt ikke har fått oppholdstillatelse i Norge, og at hun blir sendt til Pakistan for å være sammen med ham i flere måneder av gangen». Jenta og ektemannen er i nær familie, heter det videre, og de har fått et barn.

Dokumentet som Abida Raja leverte på ambassaden ble vurdert som så alvorlig at politiet tok grep om saken.

Saken ble senere henlagt på grunn av bevisets stilling. I retten kom det dessverre også fram at flere kjente navn vitnet, ikke for å uttrykke bekymring for jenta, men for å spekulere negativt i hvorfor Abida leverte dokumentet til ambassaden.

VG var med på reisen der bryllupsfesten fant sted, men valgte å tie, «selv om alle på bildene tydelig er kledd for feiring».

VG kjente godt til familiekonfliktene, skriver Nettavisen videre, for det «viser opptakene VG sitter på, der faren til Abida skjeller henne ut og sier sårende ting».

Abida Raja fikk ikke være med i bryllupet. Hun ble møtt med en kald skulder. I motsetning til den rørende forsoningen mellom hennes bror, Abid Raja, og deres felles far.

VG unnlot ikke bare å nevne det mulige tvangsekteskapet, de unnlot også å vise hvordan faren behandlet Abida, VG visste at hun ble skjelt ut av faren. De visste at hun ble avinvitert fra festen de selv deltok på. De var i dialog med henne, men valgte likevel å ikke ta med hennes side av historien.

Kanskje fordi det ville ødelagt gladsaken de ville lage. Eller fordi historien allerede var bestilt, og alt som ikke passet inn ble lagt bort.

Det hører dertil med i saken at den «moderne og ydmyke» faren til Raja-søsknene skulle vitne mot datteren sin i den pågående ankesaken i lagmannsretten om grov vold mot datteren. Helsen hans stoppet han fra reisen til Norge.

Hva sier så VG?

VG har blitt forelagt saken i Nettavisen. Som så godt som alltid, er det ingen anger å spore. Her er svaret:

«VG publiserte i mars i fjor en sak om forsoningen mellom Abid Raja og hans far, Abdul Qayyum. I saken ble Qayyum konfrontert med en rekke alvorlige anklager om fysisk og psykisk vold mot Raja gjennom oppveksten. Qayyum anerkjente sine handlinger og ønsket å beklage i offentligheten for å inspirere til endring. Det mener vi er et viktig tema (vår utheving).

Kronikken (i Nettavisen, red.) omtaler helt andre personer, forhold og hendelser, som ikke var tema i artikkelen. At vi ikke gikk inn i andre sider av familiens historie eller bakgrunn, handler om at saken var avgrenset til Raja og farens relasjon og forsoning.»

Av første avsnitt ser vi i klartekst VGs selvpålagte oppdrag: Å opptre som en integreringsaktør – også for å fortelle Norge hvor strålende bra innvandringen til slutt går. Vi nordmenn må bare smøre oss med litt mer tålmodighet.

VG bommet stygt og Abid Raja lot det skje. Er det rart tilliten i samfunnet raseres?

Et annet sentralt moment er hvordan Abid Raja kunne akseptere tilgivelse fra faren sin all den tid den samme faren ikke viser noen forsoning overfor datteren Abida. Den moralske ryggraden hans ser ut til å være full av prolapser.

Hva gjelder farens forsoning fikk vi vite dette i VG i fjor:

87-åringen har mer på hjertet. Han har et klart budskap til alle pakistanske – og norske foreldre.

– Ikke slå barna deres. Det må høre fortiden til.

Selvransakelsen har gått langt nå.

Han som altså skulle vitnet mot Abida Raja nå og for hennes voldsdømte ex-mann. Dømt for grov vold mot henne og barna.

VG reportasje fra i fjor

Nettavisens kronikk