Kriminalitet

Norsk ungdom planlegger hverdagen for å unnslippe vold

Barn så unge som 12 år frykter å bli utsatt for vold og krenkelser i dagliglivet. Nesten halvparten av unge i alderen 12 - 16 år sier at de planlegger hvor og når de kan bevege seg i det offentlige rommet for å unngå kriminelle overgrep. Undersøkelsen er utført blant unge over hele Norge og bør sende sjokkbølger inn i Stortinget.

De oppsiktsvekkende opplysningene kommer frem i en fersk forskningsrapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, NKVTS. Forskningen er sponset av blant annet Justisdepartementet.

6.721 ungdommer fra 39 ungdomsskoler i hele landet har svart på spørsmål om ungdommers utsatthet for vold, overgrep, trakassering, digitale krenkelser og andre potensielle lovbrudd.

Prosjektleder ved NKVTS, Else-Marie Augusti, sier at ungdommens beredskap mot kriminelle handlinger når de ferdes i det offentlige rommet kan ses som «sunn skepsis».

– Samtidig ønsker vi jo at ungdommene våre skal være så bekymringsløse som mulig. Både denne og tidligere forskning, viser tydelig sammenheng mellom det å være utsatt for krenkelser og lovbrudd, og det å ha dårligere livskvalitet med symptomer på angst og depresjon og kroppslige plager. Sett sammen med graden av utsatthet ungdommene i denne studien forteller om, er det belastende for dem å ha både bekymring og å ha vært utsatt. Det blir en dobbel belastning. Særlig fordi vi ser at de heller ikke søker hjelp eller forteller voksne om de bekymringene de går med, sier Augusti.

Jenter ekstra bekymret

Rapporten viser at jenter er mer bekymret enn gutter. Jenter er mer bekymret for å ferdes i sitt nærområde etter mørkest frembrudd og planlegger derfor mer enn guttene hvordan de skal unngå å bli utsatt for kriminalitet.

Hele 45 prosent av de unge som deltok i undersøkelsen rapporterer at de planlegger når og hvor de kan gå for å beskytte seg mot kriminalitet.

Flere enn hver fjerde ungdomsskoleelev i undersøkelsen, har opplevd å bli lugget og kløpet, mens en av fem jenter og en av fire gutter rapporterte om alvorlig fysisk vold, som å bli sparket, slått med knyttneve eller en hard gjenstand, eller har blitt banket opp utenfor hjemmet. Hver sjette jente og hver tiende gutt i undersøkelsen, har blitt utsatt for fysiske, seksuelle krenkelser og overgrep fra jevnaldrende det siste året.

Ungdommen lider også under omsorgssvikt. Dette gjelder om lag hver tiende unge.

To av ti jenter og én av ti gutter rapporterer om psykisk vold i hjemmet, mens 2 av 100 jenter og 1 av 100 gutter rapporterer om alvorlig fysisk vold i hjemmet eller fysiske, seksuelle krenkelser og overgrep fra en voksen så langt i oppveksten.

Jenter er mer utsatt for vold i hjemmet enn gutter.

Tier om overgrep

Hver sjette ungdom har vært utsatt for digitale krenkelser, som uønskede nakenbilder, forteller NKVTS i presentasjon av den ferske forskningen.

Nesten hver fjerde jente og hver tiende gutt oppgav at de har vært utsatt for digitale seksuelle krenkelser og overgrep det siste året. Det innebærer alt fra å motta uønskede nakenbilder og seksualiserte bilder til å få seksualiserte videoer og bilder av seg selv spredt til uvedkommende.

Mens omfanget av seksuelle overgrep, på alle arenaer, tiltar i løpet av ungdomsskolen, opplever de unge at fysiske krenkelser og vold avtar.

Rus spiller inn knyttet til seksuelle overgrep.

– Det er et mindretall blant ungdommene i undersøkelsen som har drukket seg fulle på alkohol. Det gjelder i underkant av én av seks. Likevel ser vi at blant de ungdommene som har drukket seg fulle, er det en langt større andel som forteller om seksuelle overgrep, både digitale og fysiske, enn blant dem som ikke har drukket seg fulle.

De unge deler sjeldent sine opplevelser med foreldre, ei heller med politiet. Dermed forblir overgrepene usynlige i rettssystemet og hjelpeapparatet.

De som utsettes for vold og/eller krenkelser har flere symptomer på depresjon og angst, somatiske plager, rapporterer om redusert livskvalitet. Med andre ord kan de unge ta med seg sine skader inn i voksenlivet med de følger det kan få for graden av livsmestring.

Hovedillustrasjon: HRS