Basert på styreleder i Trykkefrihetsselskabet (TFS), jurist Aia Fog, sin artikkel hos Den korte avis, 10. september 2025. Også TFS og Fog skal til London og delta i demonstrasjonen.
Den første tilsvarende demonstrasjonen fant sted i London i juni i fjor. Da deltok omtrent 30.000 mennesker i demonstrasjonen, som siden den gang har vokst nesten eksponentielt.
Som vi nylig rapporterte: «Det foregår en massemobilisering av vanlige engelske borgere av historiske dimensjoner. Bakgrunnen er en asylinnvandring som endrer større og mindre byer til det ugjenkjennelige og setter innbyggernes ve og vel i fare. I tillegg koster denne innvandringen astronomiske summer. Folket står nå opp for fedrelandet ved å flagge – bokstavelig talt – den britiske identiteten. Ser vi et tilbakeslag for fantasifosteret «det lykkelige multikulturelle samfunnet» i regi av folket?»
Han som er hovedmannen bak samlingen, Tommy Robinson, sier i en pressemelding 10. september, at han forventer rundt en million deltakere i demonstrasjon som skal foregå i bydelen Whitehall:
Dette er ingen vanlig protest – det er en hendelse som bare skjer én gang i generasjonen og som vil ryste selve grunnvollene til den politiske eliten i Westminster.
De selvtilfredse parlamentsmedlemmene og lordene i sine elfenbenstårn vil føle bakken skjelve når vi gjenvinner stemmene våre.
Altfor lenge har de ignorert oss, stemplet oss som «høyreekstreme-bøller, samtidig som de har lukket øynene for reelle trusler.
Men denne lørdagen skal vi vise dem folkets makt.
Historien vil huske dette som dagen tidevannet snudde, da vanlige briter og våre internasjonale allierte sa «nok er nok» og krevde forandring.
Fire punkt viser retningen videre
Selv om «Unite the Kingdom»-arrangementene er ment som en fredelig feiring av engelske verdier og kultur og et tegn på nasjonal enhet, har Tommy Robinsons initiativ – alene i kraft av støtten til demonstrasjonene – blitt en tydelig markør på at den engelske befolkningens grunnstemning er i en raskt nedadgående spiral som følge av Englands fall som en demokratisk rettsstat og velferdsstat. Så mye at stadig flere snakker om England som et land som kan utvikle seg til en såkalt «Failed State» (mislykket stat) hvis ingenting gjøres.
Selv om det fortsatt er langt unna velkjente mislykkede stater som Somalia, Afghanistan og Syria, viser England svært bekymringsfulle symptomer på svakhet målt etter en rekke av parameterne som kjennetegner en mislykket stat.
1. Mangel på kontroll over eget territorium:
England har store problemer med – eller har nesten gitt opp – å stoppe strømmen av illegale migranter over Kanalen, hvor hundrevis – og noen ganger opptil 1.200 – menn fra MENAPT-landene (Midtøsten, Afrika, Pakistan og Tyrkia) strømmer inn til den engelske kysten daglig i gummibåter. I løpet av de siste 5 årene har omtrent 150.000 muslimske menn ankommet landet ulovlig bare via Kanalen. Og staten klarer ikke å sende dem ut igjen.
2. Svikt i statens grunnleggende funksjoner.
NHS, det engelske helsevesenet, er på randen av kollaps på grunn av mangel på ressurser, og politiet og rettsvesenet er under sterk kritikk for å vise dobbeltmoral ved å unnlate å beskytte – og i et stort antall tilfeller slå ned på – arbeiderklassen: den årelange forsømmelsen av de pakistanske groominggjengene og politiets aksjon mot borgere for ellers lovlige ytringer på sosiale medier, er bare noen få eksempler.
3. Mangel på legitimitet og autoritet
På litt over et år har Keir Starmer og hans Labour-regjering så godt som ødelagt den beskjedne støtten han hadde etter valget i juni i fjor, og han er i dag en av de mest upopulære og utskjelte statsministrene i nyere tid: Han har gjort drakoniske inngrep i ytringsfriheten, fratatt pensjonister varmestønaden for å (indirekte) bruke pengene på illegale migranter, og har allerede blitt avslørt i saker der han ulovlig har mottatt «gaver, fordeler og gjestfrihet» for 107.000 pund, tilsvarende over 1,4 millioner norske kroner. Senest måtte hans visestatsminister, Angela Rayner, trekke seg fra sin stilling etter å ha «unnlatt» å betale 40.000 pund i skatt, altså over 500.000 norske kroner.
3. Alvorlige brudd på menneskerettighetene
Siden angrepet i Southport i fjor sommer er ulike personer totalt idømt 39 års fengsel for å ha uttrykt kritikk på sosiale medier og for demonstrasjoner mot makthavere og manglende håndtering av befolkningsendringer. Politiet overvåker innbyggere på sosiale medier, og nylig har en bølge av protester under slagordet «Operation Raise the Colours» oppstått som en reaksjon på at lokale myndigheter og politi i Birmingham, Englands nest største by, forbød og fjernet St. George’s Cross (det engelske flagget) og Union Jack fra offentlige lyktestolper fordi flagget signaliserte mangel på mangfold. Selv USA er bekymret for utviklingen i England og har offentlig annonsert at de overvåker ytringsfriheten i landet.
4. Manglende evne til å opprettholde økonomien
England har en offentlig nettogjeld på 96 % av BNP, tilsvarende svimlende 2,9 billioner pund (altså to tusen 900 milliarder pund), og har en gjeldsrente som forventes å nå 111 milliarder pund årlig – mer enn dobbelt så mye som Storbritannias forsvarsbudsjett. Landets økonomiske bærekraft er svekket, og landet er under alvorlig økonomisk press, med risiko for fallende investor- og valutatillit hvis det ikke iverksettes politiske inngrep. Og det er ingen umiddelbare utsikter til at Keir Starmer kan eller vil.
Åpenbar svekkelse
England viser dermed tydelige tegn på statlig skjørhet, og lørdag vil flere hundre tusen samles foran Westminster i en fredelig og festlig demonstrasjon med sanger og talere fra inn- og utland. Men ta ikke feil: den gode stemningen er et tynt lag med ferniss over den økende frustrasjonen over at britene ikke lenger kan anerkjenne sitt eget land og ditto sinne over at myndighetene og rettsvesenet ikke lenger kan eller vil beskytte deres friheter og sikre deres velferd. Derfor kan det også være siste gang på lenge at vi vil se dem protestere i en fredelig og festlig form.
Hovedillustrasjon, statsminister Keir Starmer, HRS