Jumilla er en liten by i det sydøstlige hjørnet av Spania, i regionen Murcia. Byen har en historie som kan spores langt tilbake, i hvertfall til tidlig romertid, men er i dag mest kjent for å være et meget godt vindistrikt. Byen har rundt 27.000 innbyggere hvorav 1.500 muslimer, stort sett innvandret fra Marokko.
Først litt historikk
Som mange nok har fått med seg ble Spania invadert av muslimer fra Nord-Afrika i år 711, og etter hvert ble Granada etablert som muslimenes hovedsete på den iberiske halvøy. Den muslimske befolkning, også kalt maurerne (spansk: moros), ble ledet av en sultan som holdt til i palasset Alhambra i Granada, et sted som absolutt er verdt et besøk – uansett hva man måtte mene om den islamske invasjon av Spania.
Først i 1492 greide den spanske hæren, under kong Ferdinand og dronning Isabella, å blokkere all tilførsel av mat og vann til Alhambra. På den måten «sultet de ut» sultanen. Maurerne fikk deretter valget mellom å konvertere til kristendommen, eller forlate Spania. Dette var under den legendariske «Spanske inkvisisjon», en religiøs domstol etablert av kong Ferdinand for å bli kvitt maurerne.
I dag er nok Den spanske inkvisisjon mest kjent fra en rekke sketsjer med den engelske komigruppen Monty Python.
Moros y Cristianos
Med denne forhistorien er det lett å forstå at deler av den spanske befolkning har et noe mer anstrengt forhold til islam og muslimer enn europeere flest. Samtidig er spanjolene glade i festivaler og tradisjoner, og i en rekke spanske byer arrangeres derfor en festival kalt «Moros y Cristianos», det vil si maurere og kristne, som går over flere dager.
På festivalens første dag gjenskapes muslimenes angrep på Andalucia, der mange av byens innbyggere mobiliseres og iføres tradisjonelle antrekk – noen spanske og noen muslimske, det arrangeres direkte slag på stranden der muslimene kommer i båter, vinner slaget og okkuperer Andalucia. På festivalens siste dag minnes «La Reconquista» dvs. gjenerobringen av Spania. Det arrangeres et nytt slag der de kristne vinner, hvoretter Ferdinand og Isabella jager maurerne ut av landet. Festivalen avsluttes med full fest og fyrverkeri. Tidligere ble det til og med brent en halmdukke som skulle illustrere profeten Muhammed, men dette har man visstnok droppet de fleste steder. Man kan jo selv tenke seg hvorfor.
Hva har skjedd i Jumilla?
Tilbake til Jumilla – byen med 6% muslimer. Der har nå et flertall av byens politikere sett seg leie på at muslimer overtar offentlige plasser og idrettsanlegg for å markere muslimske høytider. I det lokale kommunestyret fremmet nylig en lokalpolitiker fra VOX, et utbryterparti fra det konservative Partido Popular (PP), et forslag om å forby alle islamske markeringer i det offentlige rom.
Den spanske dagsavisen El País har dekket saken og skriver følgende (oversatt av HRS):
Forslaget presentert av Juan Agustín Navarro, det eneste Vox-rådsmedlemmet, oppfordret til «å forby den offentlige feiringen av den muslimske såkalte «offerfesten» og andre lignende markeringer som er fremmed for våre tradisjoner fordi det de praktiserer er uforenlig med skikk og bruk i den spanske nasjonen».
Ordføreren i Jumilla, Seve Gonzales fra PP, var imidlertid bekymret for om forslaget brøt med den spanske grunnloven.
PP endret derfor teksten ved å fjerne de delene som brøt med grunnloven (som å «oppfordre de kompetente myndighetene til å forhindre konsolidering av utenlandsk kulturell praksis») og omformulerte forslagene ved å dele dem i to: Ett, som eksplisitt refererer til forsvaret av Spanias «identitet», «verdier» og «tradisjonelle religiøse manifestasjoner»; et annet, der det oppfordres til å endre reguleringen av bruk og drift av kommunale idrettsanlegg slik at de brukes «utelukkende til idrettsformål» og ikke til «kulturelle, sosiale eller religiøse aktiviteter utenfor bystyret».
Resultatet blir i praksis akkurat det samme, og forslagene til vedtak ble derfor vedtatt med stemmene til PP og Vox. Sosialistene i det spanske arbeiderpartiet PSOE stemte imot.
Det ble selvsagt bråk
Lederen for den spanske sammenslutningen av islamske menigheter, Mounir Benjelloun Andaloussi Azhari, protesterte selvsagt fordi vedtakene i praksis bare rammet muslimer. El País tok derfor kontakt med professor José María Contreras, tidligere generaldirektør i Justisdepartementet, for å høre om et slikt vedtak som kan påvirke retten til religionsutøvelse for en religiøs minoritet var i strid med grunnloven. Det mente han det ikke var.
Nei, fordi det ikke forbyr en bestemt religiøs handling, men dem alle. Det ville være grunnlovsstridig hvis teksten som ble presentert først [Vox’s] hadde blitt godkjent, fordi ingen offentlig myndighet kan velge å favorisere en tro fremfor en annen. Det er brudd på likhetsprinsippet.
Og slik står saken. Det er flere spanske byer som nå ønsker å kopiere vedtaket fra Jumilla fordi de er lei av at islam brer om seg i en kultur der den katolske kirke står sterkt.
I Madrid har byrådet valgt en annen strategi – der stopper alle søknader om å bruke offentlige anlegg til muslimske høytider i byråkratiet. Og de som har møtt det spanske byråkrati i praksis vet at det maler særdeles langsomt.
Ting tar tid
Saker som dette har en tendens til etter hvert å havne i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), men før de havner der må den gjennom det spanske rettssystemet. Og der tar det tid – lang tid.
Så Jumillas 1.500 muslimer må nok i uoverskuelig fremtid leie seg sine egne lokaler dersom de skal arrangere fellesbønn og holde seg unna idrettsanlegg og andre offentlige steder, i motsetning til våre egne muslimer som den 27. juni okkuperte Youngstorget til fellesbønn for Palestina.
Og til glede for seg selv og alle turistene kan spanjolene fortsette med festivalen Moros y Cristianos. Den avholdes gjerne i juni/juli, så nå er det for sent for de av våre lesere som kunne tenke seg å oppleve feiringen av La Reconquista i 1492.
Men notér det gjerne ned i kalenderen for 2026, det blir garantert en opplevelse.
Hovedillustrasjon: Markering av Moros y Christianos. Skjermbilde YouTube