Det er knapt noen annen brite som har gått tydeligere i ytringsfrihetens stolte britiske fotefar i etterkrigstiden enn John Cleese. Ikke bare er han «verdensberømt» i Storbritannia, han er faktisk verdensberømt i ordets rette forstand.
Storbritannia har vært ytringsfrihetens fyrtårn siden 1600-tallet, med filosofer og forfattere som John Milton, John Locke, John Stuart Mill, og i vår tid George Orwell. Og i enda nyere tid – vår tid – John Cleese, som har moret oss, utfordret oss, i så mange år nå.
Viker ikke en tomme
Da Cleese nylig ble anmeldt av en muslim til det statlige antiradikaliseringsprogrammet, svarte han (selvsagt) med humor. Han kalte anmeldelsen «et av de stolteste øyeblikkene i livet sitt, takket alle involverte og erklærte at han gledet seg til å bli arrestert: Det ville bli en ekte sitcom» (situasjonskomedie). Men bak Cleese sin reaksjon gjemmer det seg en alvorlig konflikt, for muslimske aktivister prøver også å stanse hans offentlige opptredener.
– I over et halvt århundre har John Cleese vært en av Storbritannias mest berømte og elskede komikere. Både som medlem av Monty Python og som skaperen av den katastrofalt inkompetente hotelleieren Basil Fawlty, har han gjort narr av omtrent alle tenkelige autoritetsfigurer, skriver Trykkefrihedsselskabets leder Aia Fog.
Tross kritikk har han ikke veket unna det som er blitt gjort til ømtålige spørsmål i den britiske offentligheten, som islam og innvandring som kanskje den kraftigste cocktailen.
Han har kritisert politisk korrekthet, begrensninger i ytringsfriheten og det han oppfatter som en økende motvilje mot å diskutere spørsmål knyttet til islam og innvandring.
Så mye at han også har begynt å krysse noen av de politiske grensene som andre etablerte kulturpersonligheter vanligvis holder seg langt fra: Han har offentlig uttrykt støtte til den britiske politikeren Rupert Lowe og hans parti Restore Britain, og han har retweetet et innlegg fra Tommy Robinson.
Bok om humor i islam
Ikke minst sistnevnte er for mange oppsiktsvekkende, for hvem i etablissementet våger å vise den minste støtte til Storbritannias mest kontroversielle politiske aktivist, Tommy Robinson?
Nettopp at Cleese har våget å retweete Robinson indikerer et taktskifte, mener Fog. For fra å uttrykke bekymring for utviklingen i England, virker han stadig mer villig til å se bort fra hvem han risikerer å bli assosiert med og ta fatt på konfliktene dette medfører – og dette har vakt sinne blant muslimske aktivistgrupper, forteller Fog.
Da John Cleese skulle opptre i Birmingham i september på et arrangement der publikum kunne se Monty Python-filmen The Holy Grail og stille komikeren spørsmål etterpå, krevde en muslimsk aktivistgruppe kalt Deenified at arrangementet ble avlyst. Gruppen publiserte en video der de kalte Cleese en hatpredikant som sprer feilinformasjon om islam og skaper fiendtlighet mot muslimer. Samtidig oppfordret gruppen Birmingham Town Hall til å avlyse opptredenen hans.
Det skjedde ikke.
Cleese gikk som planlagt på scenen, og der proklamerte han like godt at et britisk forlag hadde henvendt seg til ham med forespørsel om han kunne skrive en bok om islamsk humor. Cleese la til at forlaget gjerne ville ha et første utkast allerede dagen etter forespørselen, hvilket Cleese på strak arm hadde lovet dem at han kunne levere, sa han fra scenen.
Dette forsøket på å kneble Cleese ble etterfulgt av et nytt fremstøt.
– Jeg foretrekker en kultur som ikke dreper
Prevent er en del av regjeringens strategi mot terror. 22. september ble Cleese anmeldt til Prevent for å ha postet en rekke innlegg på X. Anmelderen skal være en «privatperson», men det britiske muslimske nettstedet 5Pillars kunne presentere en detaljert gjennomgang av innholdet i anmeldelsen, der det heter at Cleese «demoniserer, dehumaniserer og kollektivt tilskriver vold og kriminalitet til muslimer og islam». I anmeldelsen heter det videre at Cleeses aktivitet på sosiale medier oppfyller «flere indikatorer som brukes i PREVENT-risikovurderinger for bekymringer for muslimsk hat og antiekstremisme», og det advares om at dette risikerer å bidra til «radikalisering, spenninger i lokalsamfunnet og hathendelser».
Cleese har konsekvent avvist anklager om islamofobi, og i stedet beskrevet seg selv som «islamskeptisk». Han argumenterer for at kommentarene hans utgjør legitim kritikk av islam, islamsk praksis og aspekter ved muslimsk kultur, snarere enn fiendtlighet mot muslimer, og har sammenlignet sin kritikk av islam med hånen mot kristendommen i Monty Pythons Life of Brian.
Også tidligere innenriksminister Suella Braverman og Free Speech Union, har anklaget anmelderen for å forsøke å kneble legitim kritikk av islam.
Blant materialet som er sitert er en repost på X fra 18. juli av innhold som beskriver islam som «pedofiles religion».
Henvisningen fremhever også et innlegg fra 31. mars der Cleese refererte til «en kultur hvis hellige bok taler for drapet på alle menneskene de er uenige med».
Cleese har publisert mye om islam de siste månedene og har gjentatte ganger koblet religionen med vold, barneekteskap, kjønnslemlestelse og fiendtlighet mot ikke-muslimer.
I et innlegg som senere ble fremhevet av støttespillerne hans, skrev Cleese:
«Jeg personlig foretrekker en kultur som ikke godkjenner kjønnslemlestelse, barneekteskap og drap på vantro.»
Han har også tidligere hevdet at Koranen «handler om å tilegne seg makt, drepe ‘vantro’ og påtvinge alle islam», beskrevet islam som en «middelaldersk kvinnehatende religion» og hevdet at «tradisjonelle britiske verdier er under angrep fra muslimske trossystemer».
Kun ytringsfriheten er hellig
Den uavhengige parlamentsmedlemmet Rupert Lowe forsvarte også Cleese og sa at også han hadde blitt anmeldt til myndighetene for sine kommentarer om islam.
«Kanskje vi kan dele mobil, @JohnCleese?» skrev Lowe.
Selv om det ikke finnes noe som tyder på at Prevent har igangsatt en etterforskning basert på rapporten, er forsøket på å bringe Cleese til taushet bemerkelsesverdig i seg selv – om enn ikke overraskende gitt islams betydelig økende innflytelse på de britiske øyene.
Ytringsfriheten, Vestens livsnerve, har ført til voldsomme konflikter mellom den vestlige sivilisasjonen og islam de siste tiårene, noe som startet med Salman Rushdie, via Muhammed-karikaturene, og det verste angrepet på ytringsfrihetens fanebærere, Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015.
Det mest oppløftende er dog nå at forsøkene på å kneble Cleese så langt ikke har hatt «noen synlig effekt», mener Fog, og Cleese virker selv å være først og fremst moret av situasjonen og kritikken rundt ham.
Det er fristende å se aktivistenes handlinger som et uttrykk for frustrasjon, kanskje til og med desperasjon. Hva gjør man egentlig med en mann som ikke lar seg skremme av anklager om islamofobi, og som også er en av Storbritannias mest berømte satirikere?
John Cleese har en posisjon som gjør ham usedvanlig vanskelig å presse.
Han er 86 år gammel (han fylte 87 i oktober, red). Hans livsverk er for lengst sikret, og hans betydning for britisk kultur kan ikke tas fra ham. Han har ingen karriere å bygge, og han virker stadig mer likegyldig til hva andre måtte mene om hans politiske synspunkter.
Når Cleese angripes svarer han med humor – konsekvent. Ingen sutring eller jamring, bare latter og ablegøyer. Cleese har ingen behov for å forsvare seg eller be om tilgivelse. I stedet gjør han det han har gjort hele livet: han gjør narr av autoritetene og de som prøver å gjøre seg selv til autoriteter.
Nettopp slik viser han at ytringsfriheten er det som er hellig – ikke en eller annen bok eller angivelig profet.