Kong Harald ble født 21. februar 1937 som sønn av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Under krigen levde familien i eksil, og den unge prinsen tilbrakte flere år i USA. I 1945 kom han hjem til Norge for godt. Han ble konge 17. januar 1991, etter Kong Olavs død.
Kong Harald bar arven etter sin far med verdighet og varme. Han var en monark som stod tett på folket, både i sorg og i glede. Med dronning Sonja ved sin side gjennom nesten 58 års ekteskap ble han et symbol på stabilitet, plikt og menneskelighet. Hans åpne stil, tørre humor og evne til å møte mennesker der de var, gjorde ham elsket langt utover det formelle.
Som Europas eldste regjerende monark bar han byrden av embetet med ro, også i perioder med sykdom. Han etterlater seg ikke bare familie, men også et folk i dyp takknemlighet.
Norge har mistet sin konge. Men minnet om en mild, standhaftig og folkelig monark vil leve videre. Æret være hans minne.
Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!
Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott
(Kongesangen)