For de av våre lesere som husker litt tilbake så la vi den 14. juni 2024 ut en omtale av en ny bibeloversettelse som nettopp hadde kommet ut. Oversetteren var tidligere pater i den katolske kirke, Kjell Arild Pollestad, som ikke var fornøyd med de eksisterende oversettelsene og derfor hadde viet 5 år av sitt liv på å oversette alt på nytt.
Nylig er det utkommet en bok skrevet av to av våre stortingsrepresentanter, Mímir Kristjánson og Sofie Marhaug, samboerparet fra Rødt, som bestemte seg for å ta Bibelen på alvor. Det gjorde de ved å lese bøkenes bok fra perm til perm, noe de skal ha brukt 1,5 år på. Pollestads utgave som har fast plass på undertegnedes skrivebord har 1438 tettskrevne sider, og ingen kan beskylde den for å være lettlest. Det er ikke akkurat Jo Nesbø vi snakker om.
Det er nok mange som har gjort det samme – startet med skapelsesberetningen i Første Mosebok og endt opp med verdens undergang i Johannes Åpenbaring. Det anbefales ikke, de fleste møter veggen lenge før de har kommet halvveis i Det gamle testamentet. Da er det bedre å tenke på prinsippet i en av de gamle fjellvettreglene om å lytte til erfarne fjellfolk. Og hvis man tar opp Bibelen for å prøve og gjøre seg kjent med den så er det fornuftig å lytte til erfarne bibellesere.
Særlig noen som til og med har skrevet bok om det.
Ikke bare for sosialister
«Sosialistenes guide til Bibelen» skrevet av Mímir Kristjánson og Sofie Marhaug har nylig utkommet på Forlaget Manifest. Selv om boktittelen henviser til en målgruppe på ytterste venstre fløy – for eksempel medlemmer av Rødt – så er det langt fra noen betingelse for å ha nytte og glede av boken. For det Kristjánson og Marhaug har begått her er å skrive en dypt personlig men likevel lettlest bok der de gjør sine refleksjoner over det de finner i Bibelen.
Innimellom de enkelte avsnitt i boken finner vi også noen kapiteler de har kalt «Trosbekjennelse» fra henholdsvis Sofie og Mímir. Her forteller de om sitt personlige forhold til kristendommen, med utgangspunkt i at begge er erklærte ateister. Det er med dette som utgangspunkt boken må leses.
Ingen forkynnelse
Det er absolutt ikke en forkynnende bok Kristjánson og Marhaug har skrevet. De har tilnærmet seg kristendommens grunntekster med et åpent sinn, selv om Marhaug nok fremstår mer søkende enn den bastante ateisten Kristjánson. Den gode Mímir må nok få en åpenbaring fra himmelen for å komme til troen, noe i likhet med hva apostelen Paulus opplevde på vei til Damaskus. Det gjorde Paulus blind helt til et slør falt fra øynene hans på den tredje dag. Ingen sammenligning forøvrig.
Å erklære seg som personlig kristen (hva nå enn det måtte innebære) er derfor absolutt ingen forutsetning for ikke å ta til seg den visdom og de læresetninger som finnes i Bibelen, særlig i Det nye testamentet.
Som forfatterne selv skriver:
«Vi for vår del valgte å lese Bibelen ikke bare fordi det var en hvilken som helst religiøs bok, men fordi det er den avgjørende religiøse boken i hele vår kulturkrets.»
Det er akkurat her bokens styrke ligger. Her har vi to stortingsrepresentanter fra Rødt, som vel må kalles et marxistisk, om ikke et kommunistisk, parti som har satt seg fore å gå til grunntekstene til det som har formet hele den vestlige sivilisasjon. Og til sin store overraskelse finner de en rekke sitater fra mennesket Jesus Kristus som gikk rundt i dagens Israel og forkynte læresetninger som burde bli omfavnet av den samlede norske venstreside. For hva skal man si om en formaning fra Jesus der en rik mann ble oppfordret til å selge alt han eide og gi alt til de fattige, for da ville han få en skatt i himmelen. Og for riktig å gni det inn sa Jesus også at det var lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme til Guds rike.
Dette kan ikke kalles noe annet enn revolusjonært, den gang som nå. Selv Rødt ville aldri finne på å programfeste 100% formuesskatt.
Hva har forfatterne fått ut av all lesingen?
Bibelen inneholder tekster som kan tolkes på mange måter. Kristjánson og Marhaug tolker den på sin måte. Det er ikke til å komme forbi at alle de fire evangeliene, de fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes, inneholder sitater fra Jesus som umulig kan tolkes på annen måte enn at han oppfordret de rike til å gi av sin overflod til de fattige. Jesus sto opp for de svake i samfunnet. Men derfra til å kalle ham sosialist blir helt feil. Det gjør da heller ikke Kristjánson og Marhaug.
La dem derfor fortelle selv hva de sitter igjen med etter å ha lest Bibelen fra perm til perm:
«Bibelen forteller oss at foran Gud står alle mennesker like, ja vi er alle ett i Jesus Kristus. Dette er et radikalt syn på mennesket, som med en eneste formulering burde støte bort enhver idé om klasse, kjønn og «rase»hierarkier.
—
Om det er noe som har forandret seg i vårt syn på kristendommen etter å ha lest Bibelen, ligger det nettopp her. Som unge tenkte vi på Guds overhøyhet over menneskene som noe av det mest undertrykkende med religion. Ideen om at det fantes en skaper som sto over oss, og som vi måtte svare til på dommens dag, opplevde vi som en trussel mot demokratiske idealer om likeverd og medbestemmelse. Gud framsto nærmest som en diktator. Men etter hvert som vi tenkte mer over det, forsto vi plutselig hva slags frigjøringspotensial som ligger i ideen om Gud. Hvis Gud står over alle mennesker, og alle mennesker er like foran Gud, så er plutselig alle hierarkier på jorden verdiløse. Fra å være en undertrykkende makt som hviler over oss, forvandles Gud til et redskap for frigjøring. Hvem er kongene på jorden til å styre over oss, når vi alle sammen kan stå like foran Herren?»
Løp og kjøp
Mímir Kristjánson og Sofie Marhaug har skrevet en bok som bør leses av alle som har interesse av å forstå mer av den religionen som tross alt har formet hele den vestlige sivilisasjon, men som aldri har åpnet Bibelen for å lese selv. På en måte er de litt unnskyldt – Bibelen er jo ikke én bok – det er en samling av 66 bøker og brev fra oldtiden, samlet mellom 2 permer. Dessuten er den todelt – det gamle og det nye testamente, der de fem Mosebøkene som står først i Bibelen er identisk med jødenes Torah – de skriftrullene som befinner seg i alle synagoger. Men Bibelen er så veldig mye mer enn det.
Det som er viktig for å forstå dagens kristendom befinner seg i Det nye testamentet. Og for å finne frem her er «Sosialistenes guide til Bibelen» nettopp det den sier den er – en nyttig guide dels for å finne frem mellom bibelversene, og dels for å lese hvordan Mímir Kristjánson og Sofie Marhaug forstår det som befinner seg der.
Boken er interessant og lettlest, og det er stort sett henvisninger til de enkelte bibelvers slik at man selv kan slå opp dersom man har en Bibel tilgjengelig. Alternativt er det bare å gå inn på Bibelselskapets nettutgave, som selvsagt er gratis.
Boken kan bestilles hos Forlaget Manifest eller i nærmeste bokhandel.