Vi vet hva som foregår, og vi har visst det i hele dette årtusenet: Foreldre og klaner sender unge på «flukt» fra ett kontinent til et annet i håp om at dette skal gi adgang for slekta til en honningkrukke som Norge.
Sagt på en annen måte: Det er ingenting humant i dette. Verken for den enkelte unge eller for Norges del. Enhver med noe gangsyn og en viss tankevirksomhet ser at dette er rå kynisme. Rått overfor den unge som pålegges et enormt ansvar overfor foreldre og søsken. At norsk politisk ledelse i alle år har tillatt dette er tilsvarende rått. Våre verdier og vår økonomi utsettes for et enormt press.
Et realt mageplask
Vi meldte nylig at i løpet av de siste 10 årene har så mange som 4.400 foreldre og søsken innvandret til såkalte «enslige mindreårige asylsøkere» i Norge. I fjor var snittet 4,6 innvandrede personer per mindreårig asylsøker.
Man tar seg i å tenke: Hvilket asylgrunnlag får et barn/ungdom beskyttelse her for? Det hele fremstår som fullstendig absurd, og det er det store deler av asylpolitikken har vært siden 1980-tallet. Intensjonen i Flyktningkonvensjonen var individuell beskyttelse mot politisk forfølgelse. Vi kan faktisk ikke levende se for oss at en ungdom fra Afghanistan eller Somalia (de to største gruppene enslige mindreårige) flykter fra politisk forfølgelse. Som Arbasz (17) fra Afghanistan nettopp sa det: Foreldrene ba han om å reise til Norge, og han vil ikke tilbake til Kabul for her i Norge er det god skolegang og bra internett-tilgang. Da er egentlig alt sagt om hele asylsystemet. Vi trenger ikke flere bevis for å forstå hvilket politiske mageplask politikerne selv har skapt.
De samme kan selvsagt rydde opp og sette logikk og fornuft i førersetet.
Selv glemmer jeg aldri en sak vi kom over i 2005 under arbeid med å avdekke kjønnslemlestelse blant gambiere i Norge. Særlig én familie pekte seg ut (fem lemlestede døtre, viste det seg). Det kom frem under arbeidet at faren til jentene fikk asyl i Norge i 1988, altså som politisk forfulgt flyktning. Haken ved det hele var at han kom fra en landsby i inder Gambia og han var analfabet. Som gambiere med kjennskap til han sa det: – Han vet knapt noe som helst om det politiske livet i landet han «flyktet fra».
Sps forslag
Senterpartiet har i dette årtusenet flere ganger vist at partiet besitter en viss realisme. Og det er denne realismen som nå kommer frem i partiets nye forslag levert Stortinget. Her er de viktigste tiltakene Sp foreslår for å gjøre det vanskelig for innvandrere å få hentet familie. Dette skal også gjelde «enslige» ungdommer med innvilget asyl (med en familie de angivelig ikke hadde):
- Øke inntektskravet til 520.000 (4G)
- Du må ha tjent beløpet i fire år i snitt
- Egen vurdering av «skikkethet»
Med det nye inntektskravet kan en ungdom da minst ha blitt en voksen i midten av 20-årene før foreldre og søsken kan hentes hit. Mens ungdom normalt i Norge flytter ut fra familiehjemmet i en alder av 18 til 19 år, skal altså «enslige mindreårige» i en voksen alder flytte sammen med foreldre og søsken. Logisk?
Sp vil at søkers «skikkethet» skal legges til grunn ved søknad om å hente familien hit. Forslaget lyder:
Stortinget ber regjeringen sikre at det i behandlingen av familieinnvandringssaker gjøres en konkret og individuell vurdering av om referansepersonen er egnet til å sikre integrering av familieinnvandreren i det norske samfunnet. Oppfyllelse av dette vilkåret skal være avgjørende for om søknaden kan innvilges.
Altså skal den unge kunne sørge for at foreldre og søsken blir integrert i Norge. Realistisk? Hvordan skal en sønn eller datter her klare å viske ut æreskodeksen og den islamske klankulturen til familie som kommer hit? Det klarer jo sjeldent – kanskje aldri – politisk ledelse å få til.
Og Sp vedgår at enslige mindreårige vil slite med å få til integrering av sin egen familie: – Vi ser det som unaturlig at enslige mindreårige er skikket til å ta imot familiemedlemmer, sier Bengt Fasteraune, som sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen for Sp. Altså vil Sp stikke så mange kjepper i hjulet som mulig for familieinnvandring til enslige mindreårige.
Høyre og FrP med realisme
Arbeiderpartiet møter Sps forslag med å sette seg på bakbeina. Partiet har «omsorg» for «barna»:
– Det er vanskelig for oss å støtte et forslag om at barn som har flyktet fra krig og forfølgelse, aldri skal kunne få et trygt og stabilt familieliv sammen med sine foreldre her i Norge, sier statssekretær Joakim Øren i Justisdepartementet.
NRK klarer faktisk å stille et kritisk spørsmål tilbake: – Er det barna som har flyktet, eller er det foreldrene som har sendt dem?
Øren må medgi at det kan ha vært foreldre/klanen som har sendt dem av gårde (hvordan skulle barnet ellers ha råd til reisen?). Like fullt peker han på Flyktningkonvensjonen når han svarer på NRKs spørsmål om hvem som står bak barnets reise til Norge:
– Det kan sikkert være forskjellig, men det som er felles for dem som vi snakker om her, er at de har krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, fortsetter Øren.
Mellom 2010 og 2025 fikk totalt 7.854 enslige mindreårige asylsøkere opphold i Norge. Det har vært eksempler på at en enslig har hentet inntil 12 familiemedlemmer. FrP og Sylvi Listhaug vil stanse hele praksisen, hvilket ikke minst også vil stanse alt papirarbeidet i forvaltningen. Listhaug har blant annet pekt på hvilken sårbare posisjon barna settes i:
– Det verste er egentlig at vi vet at disse unge sendes på en veldig farefull ferd. Man opplever voldtekter, man opplever overgrep, vold. Forferdelige situasjoner i klørne på menneskesmuglere. Og med et sånt system som vi har i dag, legger vi opp til at flere familier sender barna sine, for så å komme etter sjøl.
Rundt 10 prosent av asylsøkere til Norge opplyser at de er enslige mindreårige, et tall som ofte er mer enn dobbelt så høyt sammenliknet med andre europeiske land.
Høyres nye ledertrio varslet i forrige måned at de som «hovedregel» vil «si nei til familiegjenforening for enslige mindreårige asylsøkere».
En joker for å kunne få flertall for en ny politikk ligger an til å være Kristelig Folkeparti, som med ny leder i Dag-Inge Ulstein har fremstått som mer realorientert enn tidligere partiledere.