Det skulle ikke være mulig. Å komme til Norge, påberope seg å være under 18 år, påberope seg å være enslig flyktning uten familie, få opphold, for deretter å legge på bordet data på nær familie som er igjen i opprinnelseslandet.
Det åpenbare jukset skulle selvsagt aldri gitt uttelling i form av opphold i Norge, verken for den «enslige» eller dennes familie. Men dette fortsetter, år ut og år inn. Det er som om politisk ledelse rett og slett gir blaffen i konsekvensene av egen politikk som utarmer både velferdsstaten og verdiene våre. For hvor kommer disse «enslige» mindreårige asylsøkerne (EMA) fra? I all hovedsak mislykkede islamske stater som Syria (på topp), deretter Afghanistan, Somalia og Eritrea (islam er også den dominerende religionen i disse landene).
En hel pakke stemt rett ned
I forrige måned fortalte FrP at de legger frem en hel pakke tiltak på bordet i Stortinget. Dette for å stoppe alt jukset med familieinnvandring: 1) Enslige mindreårige skal ikke få hente familie. 2) Ingen med midlertidig opphold skal få hente familie.
Etter hva HRS forstår, skal tiltakene voteres over i mai eller juni.
Ut fra over 25 års erfaring kan man forvente at FrP blir stemt ned av de andre partiene. Det gjøres på autopilot, som Ap-representanten fra tidligere tider, Marit Nybakk, har sagt det.
Et av de grelleste eksemplene på hva Ap har gått i bresjen for i «godhetens» og «naivitetenes» navn, er hva vi har kritisert siden begynnelsen av 2000-tallet: At unge sendes over land fra eksempelvis Afghanistan som EMA, får opphold, for så å søke familiegjenforening med foreldre og søsken – som svært ofte har blitt innvilget. «Retten fil familieliv», har alltid stått i front for Ap.
Som en antropolog sa det til oss allerede i 2003: Norske myndigheter skal selvsagt ta over omsorgen umiddelbart for enslige mindreårige, og vipps, foreldre er fratatt omsorgen og dermed retten til å gjenforenes med sitt barn. Ved å sende barn ut på en livsfarlig reise, har foreldrene til gangs vist totalt manglende omsorgsevne.
Logisk? Ja, mer åpenbart kan det knapt bli.
– Jeg skal feire som om det var id
En av dem som får positiv oppmerksomhet av forskningsmagasinet Fontene, er afghanske Arbasz (17) som venter på at familien i Afghanistan skal gjenforenes med ham i Trondheim. Han sier rett ut at det var foreldrene som ba han reise til Norg, og at han ikke vil tilbake til dem i Kabul grunnet dårlig «skole og internett».
Arbasz, faksimile fra Fontene.
Han håper å få sju familiemedlemmer til Norge: Mor, far, tre søstre og to brødre.
– Jeg skal feire den dagen de kommer. Det blir som eid, sier han.
Hver måned kommer det melding fra UDI om at saken er under behandling. Det er ett år siden han søkte, han har lært seg å vente.
Det opplyses at hans mor er gravid, altså kommer det åtte familiemedlemmer. 17-åringen sier han forlot Kabul i 2021, hvilket må bety at han da kun var 12-13 år. Men det heter hos Fontene at han har bodd i Norge i tre år.
I henhold til UDI fikk 156 «enslige mindreårige flyktninger» innvilget familieinnvandring i 2025. Totalt kom det 715 familieinnvandrere til disse, i snitt 4,6 per barn.
I barne- og familietjenesten i Trondheim innrømmer terapeuter at «barna» kan oppleve stress: ansvar for å søke familien hit, og at det også kommer familie med «psykiske og psykiske utfordringer». I tillegg jobber mange av «barna» for å spare penger til familiens flybilletter.
Fontene har laget denne oversikten over hvor mange som vandrer inn til sine egne barn:
Fra 2020 – 2025, de foregående årene fra og med 2015, er ikke med i bildet.
Mange av «barna» er voksne når de får hente familien hit, sies det. Altså er de over 18 år og vel så det. Like fullt skal de altså gjenforenes og bo sammen med foreldre og søsken.
– Tanken ved familiegjenforening er at barnet trenger familien. Og da er det rimelig at de også bor sammen, sies det fra kommunalt hold.
Vil ikke komme fordi jenter i Norge ikke tvinges til å bruke hijab
Fontene har snakket med en annen gutt også, Adam (18) fra Sudan. Han ønsker å søke familiegjenforening med foreldre og søsken. Men det er en hake ved det hele: Foreldrene hans er i konflikt med hverandre. Hvorfor?
– Faren min vil ikke hit, fordi jenter i Norge kan gå uten hijab, sier han.
Da er vel alt sagt om familieoverhodets verdigrunnlag.
Men verdier har aldri stått i sentrum for styringspartienes fokus, Ap og Høyre, etter at partiene startet masseinnvandringen. Fokus har de siste årene vært at folk lærer seg norsk og kommer i arbeid. Hvilken ideologi de bærer med seg har vært helt utenfor deres interessefelt.
Blant annet derfor har vi salafistlederen i Groruddalen, Fahad Quereshi, som jobber intenst for å konvertere unge til bokstavtro islam. Der kjøpte de en eiendom med skytebane til 60 millioner kroner (sponset ikke minst fra Midtøsten), pluss at de etter dette skal ha samlet inn flere titalls millioner kroner til til sin ideologisk omveltende virksomhet.
Politikerne står og ser på med hendene i lommene.
Fontene: Arbasz (17) vil ha sju familiemedlemmer til Norge
(Forside: Collage laget med utgangspunkt i Fontenes bilde ved foto av Ole Martin Wold)