At det tar tid, lang tid, å rette opp ei skute som nær sagt har lidd skipbrudd, ligger åpent i dagen. Og det er dette den borgerlige svenske regjeringen har fått i fanget etter sosialdemokratenes årelang ledelse, og også etter årene under moderaternes statsminister Fredrik Reinfeldt.
I dag ledes landet av en ny moderat, Ulf Kristersson, med SDs tunge hånd på rattet i innvandringsspørsmål. Det er liten tvil om at den såkalte Tidö-regjeringen gjør alt den kan innenfor gjeldende regelverk for å rydde opp i skadene de forutgående regjeringene har påført Sverige. Å endre lovverk er like fullt ikke gjort i en sving. Det tar oftest flere år å få nye lover implementert.
Det er der Sverige nå befinner seg: En regjering som gjør hva den kan for å stramme inn regelverket, men som stanger hodet i veggen grunnet gamle synder.
Kritisk lav kvalitet
En av de virkelig alvorligste syndene, er hvem som har blitt ansatt i Migrasjonsverket (Mig), tilsvarende norske UDI. Kritikken mot Mig har vokst seg større og større den siste tiden. Nå kommer det frem at mange saksbehandlere er så svake i det svenske språket at tolkene i praksis avgjør asylsaker og saker om familieinnvandring. Også i saker om opphold grunnet konvertering (bort fra islam) viser seg å bli behandlet under kritikkverdige forhold, rapporterer Samnytt.
Avisen Världen idag har publisert artikler der personer med erfaring fra asylprosessen kritiserer arbeidet til Migrationsverket, blant annet når det gjelder saksbehandleres språkferdigheter og hvordan konvertittenes saker vurderes.
Kilder med innsikt i Mig har allerede fortalt anonymt om interne problemer knyttet til blant annet klantilhørighet, familielojalitet og korrupsjon. Kildene anslår at 35 prosent av saksbehandlerne har muslimsk bakgrunn, altså er de sterkt overrepresentert som gruppe.
En av dem som kritiserer Mig er Kenth Isaksson. Sammen med sin kone har han vært fosterhjem for flere enslige ungdommer fra Afghanistan, noe som har betydd tett kontakt med Mig. Isaksson mener at kvaliteten i Migs saksbehandlingen er kritisk lav.
Ifølge Isaksson mangler noen saksbehandlere både tilstrekkelig opplæring og erfaring. Ved en anledning opplevde han et intervju utført av en offentlig ansatt med så dårlige svenskkunnskaper at han selv måtte hjelpe til med å oversette deler av samtalen.
Saksbehandleren stilte i tillegg så banale og irrelevante spørsmål at intervjuet, som skulle ligge til grunn for en offentlig avgjørelse, rett og slett opplevdes som meningsløst, sier Isaksson.
I en annen sak forteller Isaksson at en saksbehandler åpent uttalte at han var nyansatt og ennå ikke visste hvilke spørsmål han skulle stille i en asylsak.
Isaksson peker også på hvordan personer med lignende bakgrunn kan få helt forskjellige utfall i asylprosessen. Han nevner fire enslige innvandrere fra Afghanistan som ifølge ham stort sett hadde samme bakgrunn og asylgrunner.
To av dem fikk oppholdstillatelse i Sverige. De to andre ble avslått og har siden vært på flukt i Frankrike og Tyskland i rundt ti år. Ifølge ham er det «svært vilkårlig» hvordan saksbehandlerne har tatt stilling til sakene.
Utilbørlig påvirkning
Lignende kritikk fremsettes av Donald Holmgren. Han har over lengre tid forsøkte å hjelpe en kristen konvertitt i en asylsak. Konvertitten har nå levd i Sverige i 20 år uten oppholdstillatelse. Samtidig kan han ikke forlate Sverige da hans opprinnelsesland avviser ham.
Holmgren mener at mannen ofte har møtt muslimske betjenter og føler at hans konvertering til kristendommen ikke blir tatt på alvor. Videre følte personen seg forfulgt av betjenter ved Migrasjonsverket basert på sin tro.
Holmgren forteller videre at han kjenner til mange syriske kristne som ikke har hatt problemer med å få opphold.
Magnus Ranstorp, Sveriges ledende ekspert på på spørsmål knyttet til terrorisme, jihadistnettverk og sikkerhetspolitikk, har forsket på grupper som Hamas og Hizbollah, samt hvordan ekstremistiske miljøer organiserer seg i Europa.
Ranstorp mener at «at tolker spiller en sentral rolle i prosessen fordi saksbehandlere ofte mangler kunnskap om asylsøkerens språk. Ifølge ham er saksbehandleren fullstendig i tolkens hender». Han peker på at saksbehandleres «etnisitet» kan slå ut når asyl vurderes.
– Man må ha strukturer der rettssaker og systemer ikke påvirkes av vilkårlighet eller beslutninger tas med etnisk påvirkning. Det at bare én administrator tar beslutninger kan også være et problem, sier Ranstorp.
Ifølge ham innebærer dette en sårbarhet. Dersom tolken – av ulike årsaker – påvirker hvordan en historie fortelles, kan det få konsekvenser for hvordan saken vurderes.
Ranstorp etterlyser at myndighetene gjennomfører «stikkprøvekontroller og sikkerhetskontroller». Dette for «å redusere risikoen for interessekonflikter eller utilbørlig påvirkning».
Mig skal være gjennomsyret av indre spenninger basert på etnisitet, klan og religion, og også uformelle nettverk. Svensk er endog ofte ikke et språk som brukes mellom de ansatte. Disse forholdene påvirker selvsagt eksempelvis asylsaker.
Men som regiondirektør Johanna Essemyr Pauldin i Mig sier det: «Vi undersøker ikke om våre ansatte er religiøse eller ikke. Det ville være fremmed for oss og også diskriminerende.»
Grunnen til at asylsaker som på papiret ser ganske like ut behandles ulikt, handler om saksbehandleres personlige vurdering av søkers troverdighet.
Ifølge Essemyr Pauldin går nye ansatte gjennom introduksjonsopplæring og prøvetid, og hun sier at det ofte kreves universitets- eller høyskoleutdanning for rekruttering.
Asylstopp
Men kritikken mot Mig handler langt fra om «bare» individuelle feil som gjøres blant saksbehandlere men om hvordan systemet er strukturert.
I en asylprosedyre der avgjørende avgjørelser ofte hviler på troverdighetsvurderinger og tolkede historier, kan små variasjoner i hvordan et intervju gjennomføres eller fortelles ha stor innvirkning på resultatet.
Kritikken som kommer fra mange hold avdekker til gangs at dagens asylpolitikk er uforsvarlig, akkurat som i Norge og Danmark. Ideen om at folk selv kan ta seg fra et land på et annet kontinent, deretter typisk krysse andre trygge europeiske stater, for så å påberope seg asyl der man måtte finne det forgodt, tilhører forrige århundrets politikk og logikk.
Europa står ved et veiskille. Veien videre går der det danske sporet nå er å finne: Full asylstopp, som også avisen Berlingske krever.