Boken Berøringsangst – Vitnesbyrd om et islamsk normpress som fagfolk møter hver dag, utgis under et debattmøte i morgen i vår gamle hovedstad København.
Uten å ha lest annet enn omtalen av boken, kan man uten fnugg av tvil slå fast at boken burde være pensum for alle politikere lokalt som nasjonalt i Norge, samt offentlige ansatte innen helsevesenet, NAV, skole og politi.
Boken feier bort all tvil om hva som skjer når man legger til rette for at det offentlige ansetter muslimer som kjører troen sin (les sharia) frem foran vårt samfunns sekulære verdier og normer. Det må nødvendigvis gå på bekostning av vår måte å leve på, vår sivilisasjons egenart til fordel for verdens islamske stater.
Uløselige problem hvis de feies under teppet
Ifølge Den korte avis «samler boken en rekke vitnesbyrd fra fagfolk som forteller om konkrete episoder, dilemmaer og gråsoner i møtet med islamsk normativt press. Den tar for seg utdanning, kjønnsdeling, sosiale kontrollmekanismer, press mot kvinnelige ansatte og konflikter mellom religiøse normer og danske regler».
Det er ikke minst frykten som seiler opp som den store vinneren. Frykten blant ansatte fra den opprinnelige danske befolkningen.
I forordet beskriver forfatterne hvordan frykt for å bli avslørt og frykt for å bli stemplet som intolerant eller politisk motivert har skapt en kultur der mange fagfolk tier – selv når de opplever at deres profesjonelle integritet blir utfordret.
«Vi kan bare lykkes med integrering hvis vi snakker ærlig om problemene. Hvis du ikke vil erkjenne problemene, kan du ikke løse dem», skriver forfatterne.
Frykten er grunnen til at de mange som er intervjuet ikke våger å stå frem med sin identitet. De frykter å miste jobben og/eller de frykter trakassering. Boken er nettopp basert på intervju og dokumenterte tilfeller av hvordan sosiale kontroll og islams rettsregler blant lærere i grunnskoler og ungdomsutdanning, sosialarbeidere og NGO-aktører vinner frem.
«Hitler fullførte ikke jobben»
En kvinnelig lærer fortalte i en klassetime om Hitlers utrydding av seks millioner jøder under Holocaust. Hvordan reagerte elevene? De applauderte, og så påfølgende at «Hitler ikke fullførte jobben». Da vet vi mer enn nok om hvem disse elevene er og hvilke aspirasjoner de har overfor jøder i Europa og Israel.
At koranen settes over dansk lovverk og vitenskap, skal man heller ikke bli forundret over. Under ramadan er mange elever som slitne og utmattede at de ligger med lukkede øyne over pultene i klassetimene. Andre elever patruljerer i skolens korridorer på jakt etter «ulovlig» mat.
En besøkende i en kommune beskriver et hjemmebesøk hos et eldre par, der datteren nekter å la faren sin – som jobber fulltid – gjøre rent: «Faren min skal ikke gjøre rent. Det handler om verdighet.» Når den besøkende nekter ekstra rengjøringshjelp, prøver familien snart å omgå avgjørelsen ved å kontakte en annen saksbehandler.
Som vel de fleste i Norge har opplevd på sykehusene våre: Vi har fått en ny tilstand på rommene hos de innlagte pasientene. Store familier kommer på besøk og ignorere enhver regel om stillhet og at kun to pårørende kan være tilstede på sykeværelset. Det refereres til «vår kultur». At andre pasienter kan ligge kritisk syke på samme rom, ignoreres fullstendig. Våre regler gjelder ikke. Vår måte å hensynta omgivelsene parkeres på gangen.
Det er vår kultur som ilegges vikeplikt.
Hvem bryr seg om taushetsplikt?
I HRS har vi alle år siden vi startet opp i år 2000 møtt unge muslimer på flukt fra sine egne og som er livredde for det offentlige og taxisjåfører. Hvorfor? Fordi de vet at i møte med de to nevnte gruppene er det en overhengende fare for å møte muslimer/ansatte fra egen kulturbakgrunn. De vet at jungeltelegrafen da går raskt hjem til familien og hele sin kulturkrets her og i foreldrenes opprinnelsesland. Det er ingen hemninger, det er ikke noe som heter taushetsplikt. Den angsten og fortvilelsen man ser i slike øyne glemmer man aldri. Angsten er noe av det mest bekreftende vitnesbyrdet om den totale kulturkollisjonen.
Forfatteren av boken Berøringsangst, har fått bekreftelse fra førstehånds kilder om den nye tiden, som en arabisk tolk.
Som den kvinnelige tolken bekrefter: Konfidensialitet er et ikke-eksisterende konsept «i vårt miljø». Hun forteller om et sykehusbesøk med en arabisk kvinne som skulle ta abort. Kvinnen fryktet at aborten ville bli sladret om til arabere hun kjenner. Under besøket på sykehuset mottok hun meldinger fra nettopp arabere som allerede visste at hun var på sykehuset.
Samtidig opplever hun (tolken, red.) at borgere fra MENAPT-landene forventer spesialbehandling, ringer privat til møter og ser på henne som en alliert snarere enn en nøytral fagperson – alt fordi hun selv har bakgrunn fra Midtøsten.
Felles for vitnesbyrdene i boken er at støtten fra det politiske og administrative er fraværende.
Demonisering?
At boken vil bli møtte med påstander om demonisering av en hel religion og gruppe mennesker, ligger i kortene. Men at det vil bli enkelt, er langt fra sikkert.
Integreringsekspert Henrik Kokborg, som i en årrekke har jobbet med parallellsamfunn, klanstrukturer og integreringens skyggesider, lever sin faglige analyse over utviklingen og dagens tilstand. Han forteller nå på sin Facebook-side om hvordan han kan bli møtt med høflig kommunikasjon fra folk i æreskultur, «men der høflighet faktisk kan dekke over sosial kontroll».
For æreskulturell kommunikasjon har også en annen side.
Når posisjon eller ære oppfattes som truet, kan samtalen plutselig endre karakter.
I stedet for å diskutere saken, begynner anklagene:
«Er du rasist?»
«Det er islamofobisk.»
«Det er stigmatiserende.»
Dette er en «kommunikasjonsstrategi som flytter fokuset fra problemet til personen som påpeker det», sier Kokborg i en nylig publisert artikkel.
Forfatterne av Berøringsangst, Ib Keld Jensen og Bjarke Larsen, insisterer på en åpen og objektiv samtale om de konkrete utfordringene som fagfolk opplever.
«Vi har snakket med folk som står midt i dilemmaer hver dag. De etterlyser ikke konflikter – men klarhet, støtte og retten til å utføre arbeidet sitt i samsvar med dansk lov og profesjonelle standarder», sier forfatterne.
Da er det bare å håpe at boken kan føre til at en realitetsorientering i det offentlige kan bevege seg noen centimeter videre inn på sannhetens og faktas banehalvdel. Nå et halvt århundre etter at æreskultur/kontroll- og sladderkultur og islam entret vårt samfunn.
Boken Berøringsangst: Vidnesbyrd om et islamisk normpres, som fagfolk slår sig på hver dag, kan bestilles her