Det var sent i fjor saken kom på bordet i full offentlighet. Som vi skrev:
Det er så man må gni seg i øynene: Abid Raja og kona dro til Pakistan for å delta i et familiebryllup som etter alle solemerker var et tvangsekteskap. VG heiv seg med på reisen og laget en solskinnshistorie om Rajas far og forsoningen med sønnen Abid som han mishandlet grovt som barn. Ikke ett ord fra VG om tvangsekteskapet.
Og heller ikke ett ord fra Raja om det samme ekteskapet i VG-reportasjen, som journalist Bjørn Haugan stod bak, samme journalist som har levd tett på Norsk Industries korrupsjonstiltalte Stein Lier Hansen påspandert dyre middager på restauranter, inkludert rikelig med alkohol.
Det angivelige tvangsekteskapet skal ha blitt inngått mellom et nært familiemedlem av Raja og en mann/fetter i Pakistan. Den største haken ved det hele kom frem i straffesaken mot Abida Rajas eksmann i desember i fjor: Det ble referert til at det kvinnelige norskfødte familiemedlemmet til Raja som ble giftet bort er utviklingshemmet.
Plutselig forstod vi hvorfor Raja stod festpyntet i Pakistan sammen med kona Nadia Afsar. De skulle i bryllup, og VG hadde hengt seg på slep fordi Raja hadde visket dem i øret at han (også) skulle på forsoningsreise til faren i Pakistan. Og det var sistnevnte forsoning som var hele fokuset i VG – og ikke ett ord om det angivelige tvangsekteskapet som Raja og kona deltok i.
Lovpålagt å avverge
Det er blant annet dette som fikk det til å renne over for journalist i blant annet Document, Kjell Erik Eilertsen. Han la ut en rekke grove anklager mot Raja nå på lørdag på Facebook. Vi gjentar den ene anklagen som er særlig relevant for oss:
Og så det mest groteske: Du dro på «forsoningsmøte» med din voldelige far – i Pakistan, midt i et bryllup mellom en utviklingshemmet norsk jente og hennes fetter. Settingen alene er så sykelig at de fleste normale mennesker ville ha snudd i døra.
Som borger av Norge er man lovpålagt å avverge et forestående tvangsekteskap. Det heter:
«Avvergingsplikten innebærer at alle har en lovpålagt plikt til å forsøke å hindre (avverge) tvangsekteskap, selv om det innebærer å bryte taushetsplikten. Denne plikten er hjemlet i straffeloven § 196, og formålet er å beskytte liv, helse og frihet.»
Avvergingsplikten gjelder alle gjelder alle borgere. Det finnes et unntak: «Plikten gjelder kun hvis det er mulig å avverge handlingen, for eksempel ved å gi informasjon til myndighetene. Man har ikke plikt til å avverge hvis det innebærer fare for eget eller andres liv/helse.»
Det hører med til bryllupshistorien i Pakistan at det «forelå et dokument som meldte om fare for tvangsekteskap», som også VG skal ha hatt tilgang til før de publiserte gladsaken om forsoningen mellom Raja og faren hans.
– Kan du lese norsk? spør Raja
I rettssaken mot eksmannen til Raja søster i fjor, Abida Raja, rapporterte LIMs Sarah Gaulin blant annet følgende:
I retten forklarte et politivitne om bakgrunnen for bekymringen. Det startet i februar 2024 da en kvinne oppsøkte den norske ambassaden i Islamabad og fortalte at en ung jente i familien ble giftet bort mot sin vilje. Hun ønsket å være anonym. Hun oppga navn på far og datter.
Flere i familien delte denne bekymringen. De våget ikke å stå fram selv, men ba Abida Raja om å levere dokumentet fordi hun var den eneste som turte.
Abida Raja gjorde altså sin borgerplikt, og hennes sønn, Jawad Raja, skal også ha forklart seg for politiet.
«I retten kom også følgende fram: Jenta som ble giftet bort har medisinsk dokumentasjon på utviklingshemming», kom det videre frem. Hvordan jenta reelt sett kunne samtykke til ekteskapet, er det all grunn til å stille spørsmål ved.
iNyheter valgte etter Eilertsens anklager på lørdag å ta kontakt med Abid Raja via SMS, «der vi opplyste han om beskyldingene og spurte han om muligheten for et intervju. Først svarte Raja ‘Hvem tror du at du har sendt meldingen til? Jeg er ikke rett adressat for denne…'»
iNyheter refererte da for Raja til oppslaget til Eilertssen på Facebook med anklagene. Da kom dette svaret på SMS fra Raja:
– Om du kan lese og forstå norsk, så skriver jeg i meldingen over, at det du tar kontakt om er oppdiktet løgn. Om du går videre med å gi løgnen større publikum er du ansvarlig for dine handlinger. Den som fremsetter påstander, er også juridisk ansvarlig for å bevise ekthet i slike påstander. Kanskje du skal gjøre jobben som journalist du sier du er, og forsøke å finne ut…det angivelig skal være snakk om, ringe de for å sjekke hold i påstandene. Det ville vært korrekt journalistisk å gjøre. Når du har gjort det, så kan du sende meg en beklagelsesmelding for å forstyrre min kveldsfred. Til da: Adjø! skriver Raja.
Hva nå?
Raja ser med andre ord ikke ut til å ønske å forholde seg til anklagene.
Gitt alvoret i anklagen om tvangsekteskap, burde han kanskje som stortingspolitiker og advokat reagert noe annerledes?
Hele utgangspunktet for oppslagene rundt Raja sist helg, var et innlegg av debattant Kjetil Rolness som skrev kritisk om kvinnen med innvandrerbakgrunn, Nanzy Herz, som Rolness mener ikler seg offerrollen når hun «svartmaler» sin posisjon i norsk offentlighet. «Hvorfor skal minoritetskvinner som blir løftet frem, late som om de blir presset ut?» skrev Rolness hos Aftenposten. Da kommenterte Eilertsen på Facebook hos Rolness at Herz kunne «pelle seg tilbake til besteforeldrenes landsby», noe som fikk Raja til å gå ut hos Utrop og beskylde Eilertsen for å bedrive «ren rasisme». Altså en ganske gjenkjennelig reaksjon fra Rajas side siste 25 årene.
Uansett hva som ligger bak Rajas feiring av bryllupet i Pakistan og hva han eventuelt har gjort i forhold til det angivelige tvangsekteskapet, er det nå sådd en usikkerhet i norsk offentlighet: Kan man stole på Rajas moral? Derfor burde han avklare raskest mulig hva som faktisk har skjedd.