Først var det imamen og shariadommeren Ahmed Akkari i Danmark som skapte bølger med sitt vitnesbyrd fra innsiden av mørke islamske miljø. Nå er det en frafallen konvertitt som leverer de samme avsløringene, Ayo Hansen, også hun i Danmark. Det handler om løgn og fortielse, strategisk spill, og massiv kontroll over sine egne der lovreligionen islam reiser seg som den store trusselen mot oss og våre frie, fornuftsbaserte demokrati.
Den første bomben fra innsiden kom i 2014. Den tidligere bokstavtro imamen og shariadommeren, Ahmed Akkari, beskrev de totalitære moskékreftene i boken sin, Min afsked med islamismen. Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen mot Danmark.
Tittelen i seg selv er så hardtslående at det var umulig å unngå at trykksverten i Danmark glødet. Akkari kunne blant annet fortelle at det er jihadistene, altså hellige krigere, som virkelig har høy status i moskémiljøene. Det samme kan nå Ayo Hansen, frafallen konvertitt, fortelle i sin ferske bok Fordi taushet dreper. Hun har endog vært gift etter sharia som kone nummer to med en jihadist i København, en mann som nøt den største respektene i sine omgivelser.
Den kvelende kontrollen
I boken sin karakteriserer Ahmed Akkari ikke overraskende den islamske ekteskapskontrakten som «en ansettelseskontrakt der mannen er sjefen». Og han bestemmer – alt. Kvinnen er fullstendig underordnet. Det samme forteller Ayo Hansen. Kvinner skal verken ses, høres eller luktes. Det er ekstra ærbart dersom hun ikke ber i moskeen, men i sitt eget hjem. Slik avsondres hun helt fra kontakt med utenforstående (menn).
Hansen falt inn i dette islamske fengslet som nærmest kvelte hennes livsgnist, strupte hennes frihet til å bevege seg, strupte hennes rett til en kritisk sans overfor en religion som ble fulgt til punkt og prikke etter koranens og hadithenes lovforbud og -påbud. Hun opplevde sharia i full sving i sine islamomgivelser. Dansk lov er helt underordnet. Derfor inngås det flerkoneri over en lav sko. Ut fra hva Hansen forteller, som selv inngikk ekteskap med en fremstående muslim som allerede hadde kone og barn, er kvinnene pålagt å bøye hodet og akseptere sin posisjon i et ekteskap med flere hustruer. Opponerer hun, vil hun få alle i omgivelsene mot seg, kvinner som menn. De vil fryse henne ut, de vil stemple hennes om en kvinne med sviktende moral og verdier. En kvinne som ikke bøyer seg for Allah og koranens lov. Det var nettopp dette Hansen opplevde da hun ville ut av ekteskapet.
Og det var nettopp sharia som Akkari også avdekket fra innsiden i sin bok. «Flerkoneri er ikke noe imamene vil stanse», sier Akkari, «da det kun stred mot dansk lov og ikke sharialoven.»
Islam i Vesten opererer altså på nøyaktig samme måte som i land som styres etter sharia. Man har tatt med seg kultur og «religion» og implementert den til fulle her hos oss.
Disse miljøene er altså en femtekolonne, en gruppe mennesker i et land som i hemmelighet samarbeider med en ytre fiende som å undergrave, sabotere eller styrte den sittende makten. Den ytre fienden er den verdensomspennende ummaen, det muslimske fellesskapet, som søker allmakt i verden.
Shariaen operativ i gater og hjem
Ikke bare kontrollerer kvinner og menn hverandre i sine nære sirkler. De sørger for at sharia er operativ i hele nærmiljøet. Som Akkari sa det i sin bok:
Det betød at jeg og ganske få andre religiøse overhoder i praksis kom til å styre små og store beslutninger i hundrevis av familier bare i Aarhus. Vi kunne stort sett bestemme hvor barna skulle gå på skolen, om de kunne gå på fest, om hustruen kunne lese avis, om familien kunne låne penger til ny bil, om mannen kunne ønske sine danske kolleger god jul, og alt mulig annet.
De muslimene som søkte råd, ble ofte knyttet så tett til imamene at de kom til å fungere som fremskutte lyttestasjoner for den lille religiøse eliten. Så eller hørte de noe i det muslimske nærmiljøet som de mente kunne være i strid med Sharialoven og islams ånd, slik den ble fremlagt av mine kolleger og meg, grep de straks etter telefonen i lommen.
Forherligelsen av voldelig jihad
I årevis har vi blitt fortalt av vestlige islameksperter om «den lille jihad» og «den store jihad». Den lille er krig, den store handler om religiøs streben etter indre renhet. Og det er den store jihad som er den altoverskyggende, den normgivende, er vi fortalt.
Dette er nonsens, skal vi tro Hansen og Akkari. Ingen nyter mer respekt enn dem som har vært ute i verden, typisk i Midtøsten, og kriget for kalifatet, sier de. De møtes med den største ærefrykt. Alle i moskeen vet hvem de er, og man bøyer seg i støvet for disse «modige», og «rettskafne» kvinner og menn. Akkari forteller også at folk i moskeen aldri ville finne på å gå til danske myndigheter og angi krigere/terrorister. Endog ikke om de planla et angrep i Danmark. Tvert om ble hjemvendte jihadister fra Syria møtt med ærefrykt og varm mat i moskeens kafeteria.
Hansen på sin side var gift med en hun kaller Ismail. En helstøpt jihadist med krigserfaring fra Syria.
Ismail som ble omtalt som mujahedin, hellig kriger, nøt ikke minst stor respekt for sine opphold i Syria der krigere «døde i hans hender», som han selv fortalte Ayo.
«Din mann er den mest dedikerte mujahedin i hele Danmark. Han er en kriger for islam. Vi burde alle være som ham», ble Ayo også fortalt av Ayos verge som viet henne etter sharia, Ahmed, en annen fremtredende muslim i Danmark.
Men dersom en norsk islamforsker skulle oppsøke muslimske talspersoner og moskeer her i landet, vil vedkommende bli møtt med taqyyia, den lovlige løgnen i islam. Forskeren vil bli fortalt at, nei, vi støtter overhodet ikke voldelig jihad. Jihad handler om en indre streben, alt annet er en misforståelse.
Det ufattelige har skjedd
Nå er fastemåneden ramadan i gang. Gatene på Grønland er lyst opp med halvmåner. Politikerne i Oslo rådhus er så glade, så glade. Sammen er vi sterke og lykkelige, sammen i et mangfoldig fellesskap, synger deres indre. Den samme falske visen synges over nesten hele det politiske Norge. De har i alle år nektet å ta til seg grunnleggende informasjon om hva islam handler om: Underkastelse. Å bøye hode for islams lover og dogmer. Uten protest, uten en kritisk tanke luftet høyt. Pugg og lær, lytt til autoritetene, tie stille og følg flokken.
Det er en grunn til at den islamdominerte verden lever i bakevja, at det knapt produseres noe av vitenskapelig verdi, av verdi for en human samfunnsutvikling. Islam skaper mørke. Overalt. Prøv å bevise det motsatte.
Som en bekreftende kuriositet: Jeg lært i Pakistan på 90-tallet om vitenskapen i islam hentet fra læren til analfabeten Muhammed. Det handlet om hvordan man skal nøytralisere eventuelle smittsomme sykdommer og bakterier dersom en flue lander i suppen eller teen din. Da dypper du den helt under, plukker den opp og fjerner den. Dette fordi en av vingene bærer sykdommen, den andre vingen er bærer av kuren.
Denne «vitenskapen» fra Arabia for 1400 år siden kan man således lese om på norske nettsider nå i vår tid, som hos Islamsk Kultursenter Nordland, under temaet «Islam og vitenskap»:
Hvis noen av dere erfarer å få en flue i drikken deres, dypp den før dere fjerner den. Fordi en av vingene bærer sykdommen og den andre motgiften.
Som et søk i AI forteller, med referanse til hadith (hva Muhammed skal ha sagt) forklarer dette: «Hadithen tolkes som en oppfordring til å nøytralisere de potensielle sykdomsfremkallende bakteriene fluen bringer med seg, ved å utnytte de ‘medisinske’ egenskapene som antas å finnes på den andre vingen.»
Som muslim plikter man å følge Muhammeds liv og lære i ett og alt. Det innebærer «medisinsk» forståelse, det innebærer jihad, det innebærer en massiv utvisking av kvinners liv og rettigheter.
Gad vite hvor mange nordmenn og politikere som nå feirer ramadan og iftar (måltid som bryter dagens faste) har noen som helst anelse av hvilken totalitære, samfunnsnedbrytende ideologi de støtter oppunder. De har bevisst valgt å stille seg uvitende, hvilket burde snart defineres som å være en del av femtekolonnen.
Akkari og Hansen sine beskrivelser fra de indre sirklene burde ført til en full offentlig islamoppvask. Men vårt politiske lederskap våger ikke? De orker ikke ta støyen de antakelig vet dette vil medføre? De venter til alle har skjønt hva problemene faktisk er, og ikke har annet valg enn å ta tyren ved hornene? Eller verre: Underkaste seg? Akkurat som NRK gjør i disse dager ettersom det er ramadan:
Sannelig er dette i så fall feighet på sitt alle mest svikefulle overfor våre forfedres kamp for det gode Norge, et Norge basert på fornuft og den kritiske sansen for å gi borgerne det best mulige livet.