Det er nasjonalvalg i Danmark i år. Frederiksens sosialdemokrater har ikke opplevd de beste målingene året som gikk, selv om det i det siste har gått mer deres vei.
Det er kanskje lovnaden hun ga i nyttårstalen som har gitt god gjenklang i det danske folket. Lite skaper nemlig mer sinne og frustrasjon over at kriminelle utlendinger fortsatt kan bevege seg fritt på dansk jord. Men Frederiksen overså glatt et eget punkt i bemerkningene til det nye lovforslaget som nå foreligger, som er å finne på s. 71:
Dersom det «skulle vise seg» at Menneskerettighetsdomstolens tolkning på utvisningsområdet ikke «utvikler seg fullt ut som forventet», så «vil utvisning ikke være mulig eller bare være mulig i mindre grad».
Med andre ord:
Regjeringen er dypt avhengig av at dommerne i Strasbourg fundamentalt endrer sin praksis, slår Berlingske fast.
Det man undrer seg over er om Frederiksen bevisst serverte det danske folket forhåpninger som det ikke er dekning for i nyttårstalen. Eller om det hun la frem var basert på ønsketenkning heller enn realiteter.
«Tilknytning» er det sentrale ankepunktet
Domstolene i EU har i et par tiår vært utsatt for sterk kritikk fra flere av EUs medlemsland. Kritikken handler om domstolens «aktivistiske praksis» som forhindrer medlemslandene i å føre en restriktiv innvandringspolitikk, for eksempel å kunne bestemme hvem som skal få opphold og hvem som kan utvises. Men nå skjer det kanskje store ting – og denne gangen er til og med Arbeiderpartiet med på laget. Ap åpner også opp for asylsentre i tredjeland, skrev vi sent i fjor.
I januar i år viste Frederiksen på pressekonferansen til at 27 europeiske land i slutten av 2025 lyktes i å komme frem en felles uttalelse, som de håper vil få dommerne i Strasbourg til å endre kurs i sin fortolkningspraksis.
Hun viste til at i dag tas det mer hensyn til gjerningsmennene enn til ofrene, og at gjerningsmennenes tilhørighet er en avgjørende parameter i utvisningssaker – også i danske domstoler, som følge av Menneskerettighetskonvensjonen.
– Vi er enige om at den tolkningen må endres, sa statsministeren.
Dette vil den danske regjeringen lovfeste.
– Så utlendinger må – som et helt klart utgangspunkt – utvises dersom de begår en alvorlig forbrytelse og dømmes til minst ett års fengsel – uavhengig av tilknytning til Danmark, understreket hun, og viste til at mange land deler den danske regjeringens ønske.
Og det er nettopp tilknytning som kan bli det danske lovforslagets bane, der domstolen vil gå inn og overkjøre den politiske nasjonale viljen.
Forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) kalte det «urimelig» at kriminelle utlendinger som er dømt til mer enn ett års fengsel ikke kan utvises fra Danmark.
– Det er uholdbart. Vi må gjøre noe med det, påpekte han. – Flere burde rett og slett dra hjem. Det er bra for det danske samfunnet, og det er bra for vår rettsfølelse.
Siste ord i saken er ikke sagt
«Det er ekstremt optimistisk å tro at dette forslaget vil endre noe som helst, med tanke på hvordan retten så langt har avvist politisk press», sier Peter Starup, førsteamanuensis i immigrasjonsrett ved Syddansk Universitet:
– Da er det nok bare et stort spill for galleriet for å få noen stemmer, mener han.
Innvandringspolitikken og den brede debatten temaet utløser, kan avgjøre det danske nasjonalvalget.
Politisk ledelse vil at Menneskerettighetsdomstolen skal legge mer vekt på arten og alvorlighetsgraden av forbrytelsene begått av kriminelle utlendinger og mindre vekt på deres tilknytning til landet de befinner seg i.
Det er med den erklæringen i hånden at Mette Frederiksen og regjeringen nå umiddelbart lovgir i direkte strid med praksisen til Den europeiske menneskerettsdomstolen, slik vi kjenner den, skriver Berlingske.
Frederiksen avviser derimot at hun har overdrevet lovforslagets potensial.
– Vi sier helt ærlig at det er en rettssaksrisiko knyttet til dette. Vi er villige til å ta den rettssaksrisikoen. Derfor er vi faktisk ganske åpne om hva som skjer, sa hun.
Men i realiteten er det med regjeringens nye lovforslag «en betydelig risiko» for at Danmark taper i Strasbourg, vurderer Justisdepartementet i et faktaark.
Uavhengig tilknytning, eller ikke?
Det Danmark kan stå igjen med er et ønske om at domstolen skal legge om den langvarige praksisen med å la kriminelle ha et hav av rettigheter. Eksempelvis i 2023 nektet Danmarks egen Høyesterett å utvise en kambodsjansk statsborger som ble dømt til ett år og to måneder for en sovevoldtekt. Han hadde «sterke» bånd til Danmark, vurderte Høyesterett, som viste til at utvisning ville være i strid med Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis.
«Selv om det er planlagt en innstramming, er det fortsatt snakk om en skjønnsmessig implementering av proporsjonalitetsprinsippet. Selve lovutkastet er betydelig mer nyansert enn statsministerens presentasjon i nyttårstalen», skriver Jørn Vestergaard, som er professor emeritus i strafferett ved Københavns Universitet.
Et sentralt spørsmål er hvorfor den danske regjeringens lovforslag ikke direkte i teksten skriver inn at kriminelle utlendinger skal utvises uavhengig av tilknytning til Danmark.
Her hjemme er Frederiksens lovnader om utvisninger tatt vel imot av FrP. Siste ord er ikke sagt i denne saken, men man kan antakelig skyte en hvit pil etter at den politiske viljen trumfer jurister i Europas domstoler. Hva skal man konkret gjøre med det i så fall?
Utspillet til Frederiksen i nyttårstalen kan dermed ende med: «Men vi prøvde i det minste.»
Hovedillustrasjon: HRS/GROK