HRS har hentet inn nye tall for pengeoverføring til utlandet fra privatpersoner i Norge til privatpersoner i utlandet. Det betyr at dette er penger som personer i Norge overfører via foretak som Forex, Western Union og MoneyGram. Overføringer fra næringsvirksomhet er ikke inkludert, det er heller ikke banktransaksjoner eller kontanter folk tar med seg når de eksempelvis besøker Somalia eller Pakistan. Tallene baserer seg på hva foretaksregistrene har rapportert til Valutaregisteret hos Skatteetaten for 2025.
De nye «seierherrene»
Hvert eneste år HRS har fått ut slike tall, har somalierne – de såkalte fattige, trangbodde, arbeidsløse og trygdede – tronet på toppen foran pakistanerne, og deretter afghanerne. Men i 2025 snudde dette. Her er tallene for hele 2025:
- Afghanistan: 414 millioner kroner.
- Somalia: 366 millioner kroner.
- Pakistan: 202 millioner kroner.
Deretter følger Romania (155 millioner), Tyrkia (144 millioner), Eritrea (93 millioner), Kenya (74 millioner, mange av mottakerne er sannsynligvis somaliere bosatt i Kenya), Thailand (70 millioner), Filippinene (70 millioner) og på 10. plass ligger Etiopia med kun 5,6 millioner kroner.
Dersom man antar at det i hovedsak er somaliere i Kenya som mottar penger fra somaliere i Norge, vil somalierne totalt fortsatt ligge på toppen, men dette kan ikke tallene si noe om. Tallene sier kun hvor mye som er transportert ut til de enkelte mottakerlandene.
Slik er tabellen fra Valutaregisteret hos Skatteetaten som vi bestilte:
Hvor kommer alle pengene fra?
I 2022 kunne vi melde følgende: «De siste 4,5 årene har somaliere i Norge sendt 2,5 milliarder kroner til privatpersoner i Somalia. Dette viser nye tall HRS har innhentet. Mens disse enorme summene fortsetter å renne ut av Norge fra «fattige» somaliere her, er det fremdeles taust som graven fra Stortinget. Ingen vet hvor alle disse kronene stammer fra, ingen vet hvem som mottar pengene i den andre enden eller hva de brukes til. Samtidig vil parti som SV eksempelvis øke barnetrygden for å styrke fattige innvandrerfamilier økonomisk, penger som etter all sannsynlighet vil sendes ut av landet.»
Hva det er som gjør at afghanerne har kunnet øke transporten av penger ut av Norge nå, kjenner vi ikke til. Det gjør heller ikke norske myndigheter, i alle fall ikke offisielt.
Det vi med sikkerhet vet er at somaliere, afghanere og pakistanere, som totalt har sendt ut like i underkant av en milliard kroner i 2025, topper dystre statistikker, som trygdemottakere, lav yrkesdeltakelse og høy barnefattigdom (75 prosent av somaliske barn lever i lavinntektsfamilier). De er også den gruppen i Norge som bor trangest. Det er derfor betimelig å spørre om hvor pengene kommer fra. Vi har tidligere spekulert i om deler av pengene som sendes ut, stammer fra kriminalitet.
Det vi undrer oss over er at norsk presse er så lite interessert i å gripe fatt i problemstillinger knyttet til forholdene vi rapporterer. Det er tross alt enorme beløp vi snakker om blant de «fattigste» gruppene i Norge. Enda mer spesielt er det at politisk ledelse ikke ser ut til å bry seg. Både i forhold til problemstillinger som svart økonomi, kriminalitet, sponsing av terror, og svulstige ideer om «integrering», burde tall som dette virkelig vekke oppmerksomhet.