Til Bente Estil, AP
Takk for at du tok opp betydningen av tros- og livssynsfriheten, avisen Dagen (nett 19. des., på papir 3. jan. 2026).
Du skrev at APs politikk på området blant annet er å sikre «rom for mangfold». Mener du at alt mangfold er verdifullt? Jo mer mangfold, desto bedre – ?
Er du klar over at 272 trossamfunn har verdier som går på tvers av det som preger samfunnet vårt? Det dreier seg om de islamske. Fire eksempler:
Barmhjertighet/nestekjærlighet er en grunnpilar i samfunnet vårt. Vi hjelper de som trenger hjelp uten å spørre hvilken religion de tilhører. Koranen sier at muslimer skal være hårde mot vantro; 5:54, 9:73 og 48:29.
Å snakke sant er en annen. Islam gir muslimer lov til å lyve, også under ed, 2:225, det anbefales i religiøse saker og er obligatorisk i visse tilfeller, sharia-reglene kap r 8.2. Det betyr at man aldri kan vite om en muslim snakker sant. Dette skaper ikke tillit.
Å være vennlig mot andre er også en god norm. Koranen sier at muslimer ikke skal gjøre seg til venn med ikke-muslimer, det begrunnes blant annet med: «De er samlet som fiender mot dere» 4:101, 8:60. Et fiende-bilde skaper ikke samhold. Regelen er egentlig et forbud mot integrering.
Ikke skade andre er også en standard norm. Koranen sier at muslimer skal utbre islam, og både ikke-voldelige og voldelige midler er tillatt, inkludert terror og drap.
Du skrev at når tros- og livssynssamfunn møtes, «bygger vi broer og skaper forståelse». Hva slags bro blir det når noen har de verdiene jeg har beskrevet over?
Grunnlaget for moralen ligger i menneskesynet. Mens samfunnet vårt bygger på at alle mennesker er likeverdige, sier koranen at muslimer står over ikke-muslimer, 3:110. Vi «vantro» omtales svært nedverdigende: svikefulle, sverger falske eder, holder aldri løftet sitt, gleder seg hvis muslimer rammes av lidelser, dvs ikke medfølelse, gjerrige og grådige, … de verste skapninger! Det er over 1.000 vers med diskriminerende utsagn! Hva slags bro kan man bygge da?
Det er én prinsipiell forskjell mellom islam og andre religioner: Islam har et politisk mål: Koranen sier Muhammad fikk i oppdrag å gjøre islam overordnet, 9:33, 48:28, 61:9, samfunnet skal altså styres etter islamske regler, og bare av muslimer. Ikke-muslimer har færre rettigheter og skal betale tilleggsskatt. Kvinner har færre rettigheter enn menn. Liten trosfrihet og ytringsfrihet. Liten toleranse for mangfold.
Når du sitter i et dialogmøte med muslimer, er det temmelig sikkert at de ikke vil fortelle deg det jeg har skrevet over. De vil si at islam står for fred og trosfrihet og menneskerettigheter. Da gjelder det å vite at dette er dobbelt-tale – husk: Lov å lyve. De tre ordene har en egen betydning i islam:
«Fred» – når samfunnet styres etter islamske regler og all opposisjon er knust.
Trosfrihet? Det gjaldt i Muhammads første 12 år i Mekka og det første halvåret i Medina. Da kom det nye regler: «Hvis noen ønsker noe annet enn islam, vil dette ikke godtas.» 3:85. Hvis muslimer går bort fra islam; «ta og drep dem uansett hvor du finner dem» 4:89. Regelen om dødsstraff for apostasi ble senere nedfelt i sharia-reglene.
Menneskerettigheter: De ca 60 islamske statene har vedtatt sin egen menneskerettighets-erklæring (Kairo 1990). Her heter det i art. 24 at alle rettighetene er underlagt sharia-reglene.
Vi kan ta for gitt at de islamske trossamfunnene jobber for det som står i koranen, inkludert det jeg skrev over som må regnes som politikk. Før valget var fem trossamfunn med på en organisert aksjon for å få muslimer til å stemme på visse partier. Jeg kan oppgi hvilke. De driver med politikk.
Trossamfunnsloven sier at offentlig støtte skal benyttes til tros- eller livssynsformål, § 5. Slik jeg oppfatter forarbeidene til loven, er politisk arbeid ikke innenfor reglene. Det betyr at trossamfunnene bruker tilskuddsmidler til noe de ikke har rett til. Dette er innenfor ditt område, så jeg ber deg ta det opp. Kanskje statsforvalteren må inn i bildet for å kontrollere.
For å avrunde: Trosfriheten er en viktig individ-frihet. Men når den brukes for å jobbe for et samfunn der noen har flere rettigheter enn andre, da kan ikke vi som samfunn si at mangfoldet er bra.
Filosofen Karl Popper skrev under krigen: «Hvis vi viser ubegrenset toleranse til de som er intolerante, og ikke forsvarer et tolerant samfunn mot angrep fra de intolerante, vil de tolerante bli utradert og toleransen borte.» Popper tenkte på nazismen, men det gjelder like mye for islam.
Grunnloven § 2 har to normative utsagn: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv og skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Da må disse verdiene være overordnet trosfriheten. Demokratiet kan ikke tillate at demokratiet undergraves. Menneskerettskonvensjonen er klar, trosfriheten kan begrenses:
«Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» art 9-2.
Islam truer både den offentlige trygghet og andres rettigheter og friheter. Islamske organisasjoner må derfor begrenses.
NB «som er foreskrevet ved lov»: Reglene i EMK må være nedfelt i andre lover for å kunne anvendes. Har Norge lover som dekker art. 9-2? Hvis ikke, bør det innføres. AP – som står på de svakes side – bør her ta grep. Kan du ta initiativ til dette?
(Forsidefoto: Trøndelag Arbeidparti, bildet er ikke kreditert)