Man forbinder reklame for restauranter med at de frister med og skryter av mat de kan servere gjester. Så ikke knyttet til Adams Smokehouse.
I en video på Instagram har Adam Smokehouse i Stockholm tvert om reklamert med at de har forbud mot at israelere setter sine bein innenfor, et forbud som det skrytes uhemmet av. Man kan selv se eieren utfolde seg her på svensk og arabisk.
Eieren påstår at dette ikke handler om jøder men israelere. Han vet kanskje ikke bedre, israelere kan også være arabere og andre ikke-jødiske minoriteter.
Uansett får man mer enn en assosiasjon til Hitlers oppkjøring i retning av Holocaust på 30-tallet. Neste steg etter å nekte israelere er å si rett ut at jøder ikke har adgang.
At dette må være ulovlig diskriminering i lovens forstand, ligger kanskje åpent i dagen. Som redaktør i Göteborgs-Posten sier det:
Uten å være noen juridisk ekspert, høres det ut som et brudd på svensk diskrimineringslov.
Ifølge denne loven skal enhver bedriftseier som i sin virksomhet «diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse, religiøs tro, seksuell legning eller transkjønnet identitet», dømmes for ulovlig diskriminering med bot eller fengsel i inntil ett år.
Beskytte seg mot fienden
Annonseringen av forbudet er gjort på en offisiell konto til restauranten. Derom ingen tvil. Dessverre er det mange i dagens Sverige (og Norge) som ikke vil heve på øyenbrynene av et slikt forbud, da det går som hånd i hanske med manges ønske om full boikott av Israel, enten det gjelder Oljefondet, Eurovision eller handel med Israel.
I kommentarfeltet kommer det tydelig frem at restauranten beundres for sitt standpunkt.
I kommentarfeltet kan du lese oppmuntrende ord som «Beste markedsføring!» og «Fortsett det gode arbeidet og kampen».
Hva om det samme hadde vært gjort mot eksempelvis homofile, svarte eller muslimer eller en annen gruppering? I Skandinavia og Vesten for øvrig er diskriminering og rasisme så uhørt at vi har lovverk for å slå ned på slike holdninger. Så alvorlig tar vi dette.
Under Hitlers 30-tallet ble jøder utsatt for det samme som svarte ble i USAs 50-tallet. Det ble argumentert mot at raser levde sammen, at det skapte offentlig uorden.
Da jøder ble utsatt for det samme i Tyskland på 1930-tallet, ble det hevdet at det handlet om alt fra offentlig sikkerhet til det faktum at jøder ble ansett som politiske fiender, og at tysk næringsliv skulle beskyttes mot fienden.
Adams Smokehouse resonnerer egentlig ikke annerledes. Årsakene er nye, men ender opp i den samme diskriminerende og rasistiske holdningen. Mange antok at det som skjedde med svarte i USA under raselovene eller jødene i Tyskland på 1930-tallet var en saga blott, men det er ikke tilfelle. Det er noe vi står overfor på det svenske 2020-tallet.
Judenfrei
Man kan jo håpe at flere aktivister og politikere med en intenst offentlig uttrykt avsky for alt som handler om Israel får seg noen tanker når man ser hva det neste skrittet er: Judenfrei. Og det er jo nettopp jødefritt det har blitt i islamdominerte stater verden over. Den demografiske utviklingen i Norge og Vest-Europa peker således i én retning: Jødefrie land.
I 1939 bodde det knappe 10 millioner jøder i Europa. Seks år senere var om lag 60 prosent av dem drept. Halvparten var polske jøder.
Som Store Norske Leksikon skriver:
Nazistenes maktovertakelse i januar 1933 fikk umiddelbare konsekvenser for landets jødiske innbyggere ved at jødiskeide forretninger, jødiske leger og jurister ble boikottet. Trakasseringen fortsatte både lokalt og nasjonalt de neste årene, og jødene ble utskilt fra stadig flere områder i samfunnet.
(…)
Nürnberglovene i september 1935 var et viktig vendepunkt. Med disse lovene ble segregeringen forankret i lovverket. Riksborgerloven slo fast at kun personer med tysk eller beslektet blod kunne være tyske borgere, og loven om «beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære» forbød alle ekteskapelige og ikke-ekteskapelige forbindelser mellom jøder og «ariere». Loven ga også en klar definisjon av hvem som skulle regnes som jøder.
(…)
På stadig flere steder kom det opp skilt hvor det sto at «jøder er uønsket». Våren 1938 måtte cirka 80 prosent av jødiske forretninger og mellom 60 og 70 prosent av industri- og håndverksbedrifter drevet av jøder lukke på grunn av antijødiske tiltak.
Hovedillustrasjon: HRS