Det vakte oppsikt da den svenske regjeringen la tilbudet på bordet sammen med partneren Sverigedemokraterna. 350.000 SEK til hver voksen innvandrer som forlater landet, og 25.000 SEK per barn. Totalt maks 600.000 SEK per familie. Dette er penger som kommer svært godt med i innvandreres respektive hjemland.
Da jeg reiste til Pakistan første gang i 1993, fikk man fire rupis for en norsk kroner. I dag får man 28 rupis for samme krone. Nå tilsvarer 600.000 kroner 16,8 millioner rupis, noe man kommer svært langt med i dagens Pakistan.
Opprørets oppstart
Men langt fra alle i Sverige er fornøyd med regjeringens nye grep om repatrierings-støtte. Ja, berørte innvandrere i i utsatte områder støtter godt opp om forslaget, skrev vi nylig:
Blant innvandrere bosatt i utsatte områder sa 39 prosent at de ser positivt på et økt repatrieringstilskudd, mens 30 prosent ser negativt på det.
Tilsvarende tall for resten av landet, som inkluderer både innvandrere og svensker, er 27 prosent positive og 38 prosent negative.
Den sterkeste støtten finner man blant innvandrere i utsatte områder som har vært i Sverige i mindre enn fem år. Her er nesten halvparten, 46 prosent, positive til forslaget.
Men kommune-Sveriges ordførere er langt mindre begeistret. Først nektet én ordfører å samarbeide med myndighetene om å informere om de nye høye tilskuddene. Deretter har mer enn 75 av Sveriges 290 kommuner nektet å samarbeide med myndighetene om å informere om og praktisere repatrieringstilskuddet.
Opprøret startet i én kommune nord for Polarsirkelen gjennom et brev.
Et brev som har skapt stor oppstyr i Sverige.
Det kom fra en kjent sosialdemokratisk ordfører i den nordsvenske kommunen Jokkmokk, Roland Boman.
Brevet var stilet til den svenske regjeringen, og kunne vanskelig misforstås.
«Det (pengetilskuddet, red.) er basert på en lite svensk måte å se på mennesker og deres verdi. Jokkmokk vil ikke bistå de kreftene som i dag driver regjeringens politikk mot våre medmennesker som jobber og bidrar», skrev han i brevet, som han senere la ut på sosiale medier.
Sverige huser nå 2,2 millioner innvandrere (født i utlandet) av en befolkning på 10,6 millioner. Roland Boman traff åpenbart en nerve i Sverige. «Jokkmokk er «VI», ikke oss og dem – det er der Jokkmokk skiller seg fra regjeringens menneskesyn», skrev Boman i brevet til den svenske borgerlige regjeringen.
Et opprør som raskt spredte seg
Dermed klarte Boman å få fart på et landsomfattende opprør der kommuner nekter å informere innbyggerne sine om det sjenerøse repatrieringstilskuddet.
Ifølge SVT har mer enn 75 kommuner nektet å informere om det nye høyere bidraget som innvandrere kan motta dersom de frivillig forlater Sverige – fra Jokkmokk i nord til Malmö i sør.
I tillegg til maksprisen på 600.000 SEK per familie, får også en enslig som forlater Sverige godt betalt hvis man sammenlikner verdien med kostnader i opprinnelseslandene, 200.000 SEK. I avtalen innvandreren inngår med Sverige ligger det at man mister oppholdstillatelsen og at man ikke uten videre kan returnere til Sverige etter en gitt tid.
Diskusjonen om tvungen remigrasjon har skutt fart i Sverige, men det er faktisk ikke den nåværende regjeringen som står bak den. Dagens regjering vil ha frivillige returer.
Det handler om å skape endring i et land der segregeringen er massiv og der stadig flere boligområder er preget av store konsentrasjoner av innvandrere.
«Vi har en stor gruppe mennesker som står utenfor samfunnet vårt i dag. Vi gjennomfører en rekke reformer på migrasjonsområdet, blant annet for å endre på det. Vi ønsker å gi flere mennesker muligheten til å bli en del av samfunnet, til å integrere seg her. Men de som lever utenfor samfunnet og ikke har slått seg til ro, dem gir vi nå denne muligheten», sier integreringsminister Johan Forssell, som representerer Moderaterna, til Berlingske.
Sabotørene
Sverige har utvilsomt lagt om kursen etter de åpne dørenes politikk, ikke minst under migrasjonskrisen i 2015 da 163.000 asylsøkere ble lukket inn i landet. Like fullt fortsetter innvandrerbefolkningen å vokse. Ikke minst grunnet høye antall familiegjenforeninger og nye arbeidsinnvandrere. I 2024 kom således over 116.000 nye personer til Sverige, inkludert mange fra Ukraina.
I fjor var det kun én person som tok imot repatrieringstilskuddet som den gang lå på snaue 10.000 SEK.
«I fjor var det bare én person som tok imot økonomisk støtte for å forlate Sverige. Den gang var premien 10.000 kroner per person, og få visste om den. Den høyere premien skaper bedre betingelser for de som er interessert i å forlate Sverige», sier Forssell.
Så hva gjør regjeringen med kommunene som saboterer den nye politikken? «Vi ønsker å sørge for at informasjonen er tilgjengelig. Det er uheldig at enkelte kommuner tar på seg en rolle som en slags portvokter overfor innbyggerne sine», sier ministeren.
Alle portvokterne i kommune-Sverige vitner om et dypt splittet Sverige, kanskje mer splittet enn noen gang tidligere. Mens den borgerlige siden ønsker frivillige returer, gjør partiene til venstre for sentrum alt som står i sin makt for å forkludre den folkevalgte regjeringen.
Hvem kan få støtten?
Med tanke på at Norge kan følge i Sveriges fotspor etter neste stortingsvalg, er det interessant å se hvilke kriterier svenskene har satt for repatrieringsstøtte:
Personer som er bosatt i Sverige og har hatt midlertidig eller permanent oppholdstillatelse i landet siden 12. september 2024 eller tidligere, kan søke om repatrieringsstipend. Tillatelsen må være utstedt på ett av følgende grunnlag:
- personen er en flyktning
- personen er kvoteflyktning
- personen har behov for alternativ beskyttelse
- på grunn av ekstremt smertefulle omstendigheter
- du har fått permanent oppholdstillatelse i samsvar med den opphevede loven (2016:752) om midlertidige begrensninger i muligheten til å få oppholdstillatelse i Sverige
- du har fått permanent oppholdstillatelse i samsvar med paragraf 5 i den opphevede loven (2017:353) om oppholdstillatelse for studenter på videregående nivå
- du er familiemedlem til en person med oppholdstillatelse på et av grunnlagene ovenfor. Hvis du er familiemedlem, må du:
– ha fått egen oppholdstillatelse på grunn av tilknytning til personen
– du bor sammen med personen
– du har hatt oppholdstillatelse siden 12. september 2024 eller tidligere.
Svenske statsborgere og ukrainere har ikke krav på støtte. Heller ikke dem som har ubetalt studiegjeld, eller dem som flytter til et annet EU/EØS-land eller Sveits. Den som «soner en fengselsstraff, er siktet for en forbrytelse, er mistenkt for visse forbrytelser eller hvis det foreligger grunner mot det av hensyn til Sveriges sikkerhet eller offentlige trygghet», får ikke støtte til å reise.
For dem som velger å flytte tilbake til Sverige igjen må tilbakebetale støtten til den svenske staten.