Det er egentlig befriende at Merete Amdisen, ordfører i innvandrerdominerte Ishøj, sier det som det er. Hun var avhengig av innvandreres stemmer for å kunne ta på seg ordførerkjedet som sosialdemokratenes ordfører. Det hun sier er dog på mange måter et stykke europeisk historie.
Det er ikke den opprinnelige befolkningen lenger som i lokalvalg bestemmer sitt politiske lederskap. Der innvandrere er tungt representert, der tilpasses politikken til deres ønsker, verdier og normer.
«Dere blir aldri stuerene»
At utsagnet kommer fra en fra danske Ap, altså Socialdemokratiet til Mette Frederiksen, er også symboltungt. HRS fulgt tett den danske politikken rundt årtusenskiftet. Vi kunne konstatere at det var et opprør på gang blant ordførere fra Socialdemokratiet på «vestengen», som det heter, altså i områder og kommuner vest for København. Ordføreren ga beskjed: Vi makter ikke mer. Det kommer hele tiden flere nye innvandrere noe som gjør det umulig for oss å få til en reell integrering.
De nye som hele tiden kom, vandret inn til Danmark gjennom de kvinneundertrykkende arrangerte ekteskap. Endog i 3. generasjon blant tyrkere var mønsteret entydig. Nesten alle som inngikk ekteskap hentet ektefellen fra den tyrkiske landsbygda deres besteforeldre selv hadde utvandret fra.
En av de mest toneangivende ordførerne den gang, Per Madsen i Ishøj, ledet Ishøj fra 1974 til år 2000. Det var han som ropte høyest. Men både han og de andre som advarte om den uholdbare situasjonen ble kontant avvist av daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen, også han fra Socialdemokratiet. Han ville simpelthen ikke lytte til ordførernes kvalifiserte varsler.
Nyrup Rasmussen er for øvrig ikke minst kjent for å ha sagt følgende til Dansk Folkeparti som kjempet med nebb og klør for en ny innvandringspolitikk: «I bliver aldrig stuerene.»
Men ordførerne ble hørt av Venstres leder den gang, Anders Fogh Rasmussen. Da han sammen med De konservative vant nasjonalvalget (VK-regjeringen) i 2001, kjempet de gjennom en revolusjonerende ny politikk i europeisk sammenheng: 24-årsgrense for innvandring gjennom ekteskap og et tilknytningskrav som tilsa at nye ektefeller måtte ha lik eller større tilknytning til Danmark for at ekteskapet skulle kunne ligge til grunn for innvandring til Danmark.
For dette ble Danmark erklært som et fremmedfiendtlig og rasistisk land av så godt som hele MSM og ikke minst den politiske venstresiden i Norge.
Så feil tok de.
– Takk for deres pågangsmot
HRS dro til København i 2003 og overrakte daværende innvandringminister, Bertel Haarder (V) en pris for hans nybrottsarbeid.
Med innstrammingen av innvandringslovgivningen og kampanjen mot tvangsekteskap har den danske regjeringen gjort mer for å sikre kvinners rettigheter enn noe annet land i Europa. Dette mener kvinnene bak den norske organisasjonen Human Rights Service, som i går gjorde integreringsminister Bertel Haarder (V) til den første mottakeren av en nyopprettet internasjonal pris: Årets europeiske klokkesau. «Dere har vist vilje og pågangsmot, og vi kan ikke se noe land i Europa som har kommet lenger enn Danmark for å sikre innvandrerkvinner de samme rettighetene som andre mennesker», sa Hege Storhaug fra Human Rights Service da hun delte ut prisen på Frederiksberg Bibliotek.
(…)
Bertel Haarder uttrykte takknemlighet for prisen og uttrykte takknemlighet for både prisen og for engasjementet de norske kvinnene hadde vist, og som han selv hadde opplevd på de tre møtene de hadde hatt. «Jeg synes det var dere som burde ha mottatt prisen», sa Bertel Haarder, og påpekte at norske kvinner kan gjøre mer for innvandrerkvinners rettigheter enn politikere som ham selv og hans forgjenger Karen Jespersen (S), som også var til stede ved prisutdelingen. «Dere kan gjøre mye mer fordi dere er så dypt troverdige. Og jeg skulle ønske dere fortsatte reisen deres rundt til andre europeiske land», sa integreringsministeren.
I Norge forstod «eliten» knapt noe som helst. Verden ble for dem snudd på hodet. De forstod overhodet ikke det feministiske perspektivet, det de så var fremmedfiendtlighet fordi den nye politikken bremset bruk av danske borgere som levende visum til typisk gjenværende slekt i opprinnelseslandet.
Dette er bare begynnelsen
Men hva skjedde utover 2000-tallet? Innvandringen fortsatte, men på langt lavere nivå hva gjelder henting av nye ektefeller.
Asyl- og migrasjonspolitikken sørget for fortsatt høye innvandringsrater. Det er nettopp derfor Danmark i dag har en ordfører som Merete Amdisen som bramfritt forteller at hun trenger innvandrere for å få den politiske makten i Ishøj, skriver Den korte avis:
For det er sant at Merete Amdisen, som sosialdemokrat, ikke kunne ha blitt ordfører hvis ikke muslimene i kommunen hennes ville stemme på henne. I dag har de blitt så mange at de utgjør en avgjørende minoritet som ikke kan styres uten.
Slik er det i Ishøj og i de andre kommunene på den flate og utrolig fruktbare sletten som strekker seg vestover mot Sjælland fra København, og slik vil det gradvis bli i flere og flere kommuner etter hvert som den demografiske endringen setter fotfeste.
Den muslimske stemmesankeren
Moskémuslimen fra Ishøj Masjid, en pakistansk «kulturforening», Awale Mohamed, ble stemmesankeren for Socialdemokratiet i Ishøj.
Under valgkampen oppfordret Ishøj Masjid folk til å stemme på Awale Mohammed med følgende begrunnelser:
«Mohamed, som er født i Islamabad og oppvokst i Danmark, jobber som advokat i Ishøj kommune. Han ønsker å skape positive endringer ved å etablere en muslimsk gravplass, sikre like vilkår for moskeen og etablere et muslimsk sykehjem.»
Og hva var en av hans viktigste saker under valgkampen? Å tilby innbyggerne måltider uten svinekjøtt, fordi «det lar alle delta på lik linje uten å endre rammene for samfunnet».
Altså må man åpen for mer islam inn i det offentlige for å kunne sanke godt med stemmer i lokalvalg.
I dette tilfellet med et kommunalt sykehjem spesielt designet for muslimer, en gravplass for muslimer, bedre forhold for moskeens drift, og svinekjøtt ut av kommunens institusjoner og kantiner.
Hvem skal klandres
Selvsagt blir det mer islam med flere moskeer og flere muslimer. Demografien endrer samfunnet dramatisk kulturelt. Innbyggerne kjemper naturligvis for sine interesser. Som Lars Kaaber fra kontrast.dk skriver hos Den korte avis: «At det skjer demokratisk gjør det ikke mindre forferdelig. For det som forsvinner er det danske kulturfellesskapet forankret i en folkelig nasjonalisme.»
Det er en fremtid som jeg synes ser ganske forferdelig ut for mine barn og barnebarn å vokse opp i, og derfor oppfordrer jeg politikerne til å ta Merete Amdisens ord til seg. Hun bør verken fordømmes eller skammes for å søke makt på muslimske stemmer i Ishøj. Det er hennes vilkår.
Du kan ikke klandre Awale Mohammed for å ville bruke mandatet sitt til å tjene islamske interesser i Ishøj. Det var det han stilte til valg på. Han er verken en demokratisk undergravende kraft eller noe annet ondt. Han vil bare noe annerledes med det landområdet vi har kalt Danmark.
Så hvem er det som bør kritiseres? Kaaber konkludere slik:
Det er de som bagatelliserer problemet, ignorerer det, eller rett og slett støtter den demografiske forvrengningen, som kritikken bør rettes mot.
Hovedillustrasjon: Collage, Kontrast/Den korte avis av Amdisen og Mohamed