Den demografiske utviklingen i Vest-Europa, Norge inkludert, er historisk. For dette har aldri skjedd i en slik mengde, dertil med en masseinnvandring fra andre kontinent med kulturer som ikke er kompatible med vår.
Fremdeles går «de gode» i harnisk hvis man bruker betegnelsen befolkningsutskiftning, men hva skal man kalle dette? At ledelsen av et folk med viten og vilje utformer en politikk som fører den opprinnelige befolkningen i mindretall i det som var ens eget land? Møysommelig bygd opp gjennom generasjoners slit, lag på lag med normer og verdier som ble formet av et fellesskap, hele tiden med sikte på at neste generasjon skal overta landet i enda bedre forfatning enn forrige generasjon opplevde det.
Ja, selvsagt spiller Renaud Camus (79) inn i denne benektelsen. Det var han som lanserte begrepet Le Grand Remplacement, Den store utskiftningen, på de siste tiårenes ukontrollerte innvandring. Derav ble han brennemerket i de de pene salongene – som frem til dags dato nekter å ta innover seg de demografiske endringene på bakkeplan.
«Dere skal ikke erstatte oss!»
Boken av Camus med den norske tittelen Dere skal ikke erstatte oss (2023), presenteres slik hos Norli:
Innvandring, som var en dekorativ firfisle da den ble anskaffet for lenge siden, er i mellomtiden blitt en kolossal krokodille som legger beslag på halve stuen, men man er stilltiende enige om at man later som om udyret ikke er der og fortsetter dagliglivet på samme måte som før. Nå og da, når det er i humør til det – og det er stadig oftere – river udyret til seg et ben eller en arm som det begjærlig fortærer, samtidig som man serverer te, drøfter togenes avgangstider eller vurderer om det muligens kunne være en idé å bytte ut tapetet på veggen over udyret, som om dette er en sofa som liksom ikke helt passer inn lenger, og så er det jo masse blod på stolene og teppet, usj …
Denne noe eksentriske beskrivelsen, kan man med letthet overføre på Sverige. De svenske gatene er ikke hva de en gang var. Jeg opplevde det selv til gangs i 2011 under en reise fra Nord-Sverige og sørover i landet. Endog i små byer og på tettsteder observerte man kvinner i nikab. Det var rett og slett sjokkerende å se hvordan den kulturelle revolusjonen hadde spredd seg ut fra storbyene. «De» var overalt.
Og nettopp denne sjokkerende observasjonen, kan man nå med fakta i bunn selv sjekke på det nye interaktive migrasjonskartet som Åkessons SD har laget. Her er to skjermbilder, ett fra 2002, det neste fra 2024. De hvite områdene er dominert av svensker, de andre har ulik grad av andel innvandrere:
Og 2024:
Man kan selv gå inn på kartet her, og sette pekeren på de ulike årstallene, og slik se hvordan Sverige har gått gjennom en demografisk transformasjon i 20-årsperioden. Tallene er hentet hos det svenske SSB (SCB), så de bør være riktige. Dess mørkere farge på et område, dess færre svensker bor der. Ved å trykke seg inn på de markerte områdene, kan man se den konkrete utviklingen i tall. Malmø er for lengst dominert av innvandrere, Gøteborg blir det i løpet av et par år ut fra den observerbare utviklingen. I Haninge, Sødertälje, Botkyrka, Huddinge, Sundbyberg, Sollentuna, Järfälla, Västby, Upplands-Bro med mange flere, er svenskene i mindretall i eget land allerede i dag.
Det nettbaserte verktøyet visualiserer en virkelighet som ikke kan fornektes. Sveriges befolkning har økt med rundt svimlende 1,6 millioner mennesker siden årtusenskiftet på grunn av innvandring. Andelen personer født i utlandet har dermed økt fra litt over 10 til over 20 prosent. Konsekvensene kulturelt sier seg selv. Men også økonomisk for denne utviklingen utslag, som at Malmø kommune nå i årevis har overlevd som velferdskommune på grunn av rause statlige overføringer.
Så hva er SDs hensikt med dette interaktive kartet? Det sier også seg selv: Bort med følelser i debatten, frem med fakta, fakta over en bevisst politikk ført både av borgerlige Moderaterna og Socialdemokraterna, henholdsvis Høyres og Aps søsterparti. Konsekvensene ser man ikke minst i kriminalitetsbildet, på skolene, i rettsvesenet og på velferden, samt i den økende segregeringen av landet.
Smutthullet i Danmark
De dramatiske demografiske endringene er også synlige i Danmark. Fortsetter dagens innvandringstakt blir danskene i mindretall i 2096 viser offisielle tall. Dette har ført til en høylytt debatt, der Socialdemokratiet filleristes av de borgerlige for å skape et falsk bilde av «hvor strenge» de er i innvandringsspørsmålet.
Innvandringen er fremdeles høy i Danmark, den finner stadig nye veier, som gjennom den avslørte skandalen ved Roskilde Universitet (RUC) som fikk Styrelederen til å måtte trekke seg? Hvorfor? Det ble avslørt hvordan unge fra Bangladesh og Nepal fant veien til RUC:
I 2024 kom nesten 2800 borgere fra Nepal og Bangladesh til Danmark med studietillatelse i hånden. Dette viste en melding fra Danmarks Statistik i mars.
Det betyr at bare USA og Tyskland overgår de to landene når det gjelder ønsket om å studere i Danmark.
Dem fra Nepal og Bangladesh har åpenbart en migrasjonshensikt, og søker familiegjenforening og arbeid.
Nepal og Bangladesh er begge fattige land med store kull unge personer som har vanskeligheter med å få utdanning eller jobb i hjemlandet sitt. Ifølge Kunnskapsdepartementets studie betyr en voksende middelklasse i Bangladesh at flere har råd til utdanning i Danmark.
Men mistanken er at de faktisk kommer til Danmark for å jobbe og ikke for å studere.
Mange av studentene – og medfølgende ektefeller – fra Nepal og Bangladesh har «studentjobber» innen rengjøring, hoteller eller restauranter, hvor de konkurrerer med dansk arbeidskraft.
Kritikere mener at reglene om studentvisum misbrukes for å skape et «smutthull» rundt utlendingsloven.
Debatten raser
Dette er bare ett av de siste eksemplene fra Danmark. Den virkelige intense debatten nå er repatriering, anført av borgerlige stemmer og Dansk Folkeparti, men også Liberal Alliance (LA), som man forbinder med ganske så åpne dørers politikk, istemmer nå. Lederen Alex Vanopslagh, sier at hans parti vil stoppe den videre innvandringen fra islamske stater av hensyn til danske verdier og for å stagge fremveksten av totalitær islam. Partiet hans vil også at kriminelle utlendinger skal utvises, sier han, og fortsetter slik:
Jeg tror også at et stort flertall av danskene vil det. Selv om mange herfra bidrar positivt, er de generelle samfunnsmessige konsekvensene i form av kriminalitet, sosial kontroll, islamisme, parallellsamfunn, antisemittisme osv. er negative.
Erfaringene i Sverige, Frankrike og flere andre land viser for tydelig at problemene bare vokser med økt innvandring fra hovedsakelig muslimske land.
Derfor mener Liberal Allianse at arbeids- og utdanningsinnvandring bør begrenses til land vi har god erfaring med. De siste 40 årene med mislykket innvandringspolitikk har vist at kultur betyr noe.
Det er mye å håndtere i innvandringspolitikken for en fremtidig blå regjering. Selv om Sosialdemokratiet turnerer med historier om hvor strenge de er på innvandringspolitikken, kommer fortsatt tusenvis til Danmark hvert år gjennom et urimelig og defekt asyl- og familiegjenforeningssystem. LA tar seg av det.
Han fortsetter slik: «Vi vil ha et Danmark med mindre antisemittisme, mindre press på kvinners rettigheter, mindre sosial kontroll, mindre islamisme og færre parallellsamfunn. Et Danmark, hvor mennesker som ikke deler de grunnleggende demokratiske verdier som vårt frie samfunn bygger på, ikke får statsborgerskap eller permanent opphold.»
Hvem kan være uenig med LA i dette? (Vi kunne ramset opp hvem i Norge som er uenige i dette, ikke minst medier og parti, men vi overlater tankevirksomheten til leserne.)
Debatten presser seg frem i Norge også på sikt, spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Det vil antakelig bli avgjørende om Høyre velger et nytt mannskap som radikalt vil endre sin innvandrings- og verdipolitikk. For at Ap med kaoskameratene på bakrommet, kommer nok ikke til å ta innover seg realitetene. Selv om de ikke lenger kan benektes.