«I kjent stil har Frp kjøpt tjenester av Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få fram både andel innvandrere i jobb og hvor mye den lave graden av sysselsetting koster storsamfunnet.»
Slik presenterer Nettavisens Henrik Heldahl FrPs nye tall bestilt hos SSB. «I kjent stil» kan kanskje sies å være en smule tendensiøst i disse løgnaktige medietider? Tja, det får leseren selv vurdere. Vi skal presentere tallene slik Nettavisen fremlegger dem og våre tanker om hva tallene sier.
Tabellen som FrP presenterer i dag gjennom betalingsoppdrag baserer seg på ti utvalgte grupper. Det er verdt å merke seg at SSB har gjort en avgrensning, i alle fall i denne presentasjonen, som begrenser innsynet i de faktiske realitetene. SSB bruker det svært vide aldersspennet 15 – 74 år, som enhver med en eneste gang ser skaper utfordringer. 15-19-åringer er i det store og hele på skolebenken, de over 62 år er ofte alderspensjonister.
Syrere på bunnen
Sysselsettingstallene bestilt hos SSB av FrP viser følgende:
Syrerne, som mediene og en rekke politikere unisont har heiet frem og som vi ble fortalt skulle bli en økonomisk berikelse grunnet deres visstnok høye nivå på utdannelse, bunner altså statistikken. En av tre menn er i fullt arbeid.
Etiopiere, som kommer fra et land der i overkant av 30 prosent er muslimer, mens resten stort sett er kristne av ulike avskygninger, gjør det best på statistikken, med en av tre kvinner i full jobb, og over halvparten av mennene. Også eritreere gjør det bedre enn syrere og somaliere. De kommer fra et land der ca. halvparten er muslimer, den andre halvparten kristne.
Etter over 50 år i Norge er pakistanere som gruppe et illevarslende tegn på integreringens fallitt. Kun en av fire kvinner er i full jobb, det til tross av alle offentlige kroner som er brukt på å «integrere» dem i Norge. De ligger på samme lave sysselsetting som de har gjort i mangfoldige år. At over halvparten av mennene, 55,1 prosent, er i full jobb, er også svært lavt hvis man sammenlikner med vestlige innvandrere og såkalt øvrig befolkning.
Pengesluk
FrP har gått til Finansdepartementet for å få tall på hva storsamfunnet taper på at så få ikke-vestlige er i fullt arbeid.
Det årlige tapet er beregnet til 58,8 milliarder kroner i året.
Nettavisen spør innvandringspolitisk talsperson, Erlend Wiborg slik: – I hvor stor grad kan man egentlig forvente at flyktninger kan stå i heltidsjobb?
Vel, pakistanere er ikke flyktninger, ei heller marokkanere. I liten grad mange av dem fra andre presenterte land. Men det høres sikkert bedre ut å si «flyktninger»?
Wiborg svarer slik:
– Det er ingenting som tyder på at flyktninger har dårligere helse enn resten av befolkningen. Tvert imot har man tidligere sett at de har bedre helse enn snittet av befolkningen, fordi en vesentlig andel av de som kommer er unge, friske menn.
Sju av ti sosialhjelpskroner i Norge går til folk med innvandrerbakgrunn. FrP peker særlig på familieinnvandring, eller familiegjenforening, som belastende for Norge. Hele 136.733 personer har funnet veien til Norge gjennom familie her de siste ti årene. Det tilsvarer godt over en middels norsk by.
Nettavisen har imidlertid gladnyheter. I 2. generasjon går det mye bedre, heter det. Ikke-vestlige i alderen 20-66 år (nå er tidsperioden endret, som den oppvakte vil registrere) som er født i Norge går «kun» med et tap på 1,7 milliarder kroner i året grunnet lav sysselsetting.
– Betyr det at utfordringen er nærmest løst på én generasjon, Wiborg?
– Nei, det gjør det ikke. For vi ser fortsatt at både andre, men også tredje generasjon, har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Og så slår det ut på andre statistikker knyttet til kriminalitet og så videre. Så vi har store utfordringer som dessverre ikke løses for hver nye generasjon, sier Wiborg.
Wiborg mener de sjenerøse ytelsene fra dag én til nyankomne, er en del av skylden for de begredelige tallene.