Publisert i Kontrast 11. november, og republisert her med redaktøren i Kontrast, Lars Kaaber sin tillatelse.
10 ledende dansker tar feil om remigrasjon
Av Kasper Støvring, forfatter
Remigrasjon er allerede en omfattende debatt med flere innvendinger og litt færre motargumenter. Så langt har bare noen få debattanter og politikere fra Dansk Folkeparti svart. Så for klarhetens skyld vil jeg her presentere det jeg anser som de ti viktigste og vanligste innvendingene mot remigrasjon. Og mine egne svar på dem.
1. Brudd på menneskerettigheter
Innvendingen: Remigrasjon bryter med grunnleggende menneskerettigheter og er i strid med internasjonale konvensjoner.
Nei, Zenia Stampe, internasjonale konvensjoner er ikke naturlover. De er avtaler mellom nasjoner som kan sies opp eller endres når de hindrer demokratisk selvbestemmelse. Suverene stater har alltid hatt rett til å prioritere nasjonale interesser og samfunnsmessig samhørighet.
Statsborgerskap som er ervervet på urettmessig grunnlag gjennom svindel eller bedrag kan rettslig tilbakekalles. Danmark kan gjennomgå tildelingene de siste årene og annullere statsborgerskap som er ervervet på urettmessig grunnlag.
Permanente oppholdstillatelser kan betinges av faktisk kulturell integrering. Konvensjoner som Konvensjonen om statsløse personers stilling og Konvensjonen om nasjonalitet kan oppheves, eller Danmark kan ta reservasjoner. Sikkerhet og stabilitet må veie tyngre enn abstrakte internasjonale avtaler når samfunnets eksistens står på spill.
2. Diskriminering og rasisme
Innvendingen: Remigrasjon rammer uforholdsmessig ikke-vestlige innvandrere og minoriteter som allerede er «strukturelt undertrykte». Det er rasisme i forkledning.
Nei, Mira C. Skadegård, remigrasjon handler om atferd, verdier og kultur – ikke etnisitet eller hudfarge. Det finnes mange dansker med annen etnisk bakgrunn som gjør det utmerket. Flere av dem forsvarer til og med Danmark langt bedre og mer modig enn dansker flest – både på venstre- og høyresiden. Halime Oguz, Naser Khader og Roya Moore er gode eksempler.
Krav om tilpasning og felles normer er legitime. Dersom utlendinger (innvandrere og etterkommere) gjentatte ganger viser manglende vilje til å integrere seg, må samfunnet beskytte seg selv ved systematisk remigrasjon. Dette er ikke diskriminering, men en konsekvens av å velge bort danske normer.
Påstanden om at parallellsamfunn, æresrelaterte forbrytelser og sharia-praksiser kan forklares som reaksjoner på dansk rasisme, kolliderer med virkeligheten. De er uttrykk for importerte kulturer som aktivt motarbeider integrering.
3. Kollektiv avstraffelse
Innvendingen: Remigrasjon straffer hele grupper for handlinger til enkeltindivider, ikke på grunnlag av individuell atferd, noe som undergraver rettsprinsipper og demokratisk rettssikkerhet.
Nei, Michala Clante Bendixen, når store grupper har vist mangel på vilje til integrering i flere tiår – når for eksempel 40 prosent av danske muslimer mener at koranen bør danne grunnlaget for lovgivning – er det ikke lenger et spørsmål om individuell oppførsel. Det er et mønster.
Remigrasjon er ikke kollektiv avstraffelse. Det er en konsekvens av at mange (ikke alle – derfor vurderes individer ut fra rettsstatsprinsippene) aldri burde ha vært her i utgangspunktet. Enhver suveren nasjon har rett til å bestemme hvem som får oppholde seg på dens territorium, og til å endre lovene når avgjørelser viser seg å være feilaktige.
Alternativet – å la det være som det er – vil føre til langt verre former for kollektiv «straff» etter hvert som parallellsamfunn og sekterisk vold eskalerer. Vi kjenner den erfaringen fra europeisk historie. Så la oss unngå det mens vi fortsatt kan.
4. Brudd integrering og mistillit
Innvendingen: Remigrasjon undergraver integrering og sosiale bånd og sender et signal om at uansett hvor godt man integrerer seg, er oppholdet usikkert.
Nei, Peter Grant, integrering har allerede sviktet for mange. Fire tiår med integreringspolitikk har ikke fungert. Ingen steder. Ingen sammenlignbare land har funnet en effektiv måte å assimilere utlendinger fra Afrika og det større Midtøsten på. Remigrasjon er den eneste realistiske løsningen for å gjenopprette samhold.
De som oppriktig ønsker å bli og virkelig tilpasse seg – ikke bare lære språket og få seg en jobb, men ta i bruk dansk kultur og verdier – har fortsatt muligheten til å gjøre det. Men det krever mer enn språkkunnskaper og tilknytning til arbeidsmarkedet.
Det krever assimilering i dansk kultur, tradisjoner, sosiale skikker og grunnleggende forestillinger om rett og galt. Mistilliten som har oppstått skyldes ikke remigrasjonspolitikken, men flere tiår med mislykket integreringspolitikk som har skapt parallellsamfunn og kulturelle konflikter.
5. Praktisk og juridisk umulighet
Innvendingen: Mange har ikke noe opprinnelsesland å returnere til, og det ville være juridisk og logistisk ekstremt vanskelig og dyrt å gjennomføre massemigrasjoner.
Nei, Mohammad Rona. Med politisk vilje er det både praktisk og økonomisk mulig. De fleste migranter har et tydelig opprinnelsesland. Danmark kan tilby økonomiske insentiver – i mitt tilfelle en million kroner per person – for frivillig retur.
Og så betale andre stater for å ta inn sine egne borgere. Selv med dette beløpet vil kostnaden være inntjent på ti år, når man inkluderer de årlige offentlige utgiftene til ikke-vestlige innvandrere.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz ønsker å sende hundretusenvis av syrere hjem, om nødvendig med makt. Hvis Tyskland kan gjøre det, kan Danmark også. Lukkede utreisesentre vil bli opprettet for avviste utlendinger, som asylsøkere som nekter å reise frivillig.
Forbud mot pengeoverføringer (internasjonale pengeoverføringer, red.), eliminering av bistand til land som ikke vil akseptere sine egne borgere, høye skatter på halal-produkter, forbud mot utenlandsk finansiering av moskeer og avskaffelse av permanent oppholdstillatelse gjør det vanskelig og mye mindre attraktivt å bli.
Juridiske barrierer kan fjernes ved å si opp eller ta forbehold om problematiske konvensjoner. Praktiske problemer løses når den politiske viljen er til stede.
6. Skader Danmarks internasjonale omdømme
Innvending: Tvungen remigrasjon vil skape internasjonale konflikter og skade statens omdømme som et rettssamfunn og en demokratisk aktør.
Nei, Christian Bennike, mange land har historisk sett implementert repatrieringer uten varig omdømmeskade. Danmarks innvandringspolitikk ble skandalisert tidlig på 2000-tallet, men noen år senere ble den danske modellen kopiert i europeiske land. Det samme vil skje med remigrasjon.
Andre land vil følge etter, tvunget av enormt folkelig press. En ny undersøkelse i 27 europeiske land viser at den politiske eliten er alvorlig ute av takt med velgernes ønsker om strengere innvandringspolitikk.
Befolkningens sikkerhet og samfunnets interne stabilitet bør alltid prioriteres fremfor hvordan andre lands politisk korrekte eliter ser på et land. Hva er vitsen med et godt internasjonalt rykte hvis ens eget samfunn faller fra hverandre?
7. Økonomiske tap og «hjerneflukt»
Innvendingen: Repatriering kan føre til tap av arbeidskraft og ferdigheter, noe som kan skade økonomien på lang sikt.
Nei, Sofie Holme Andersen, innvandrere fra MENAPT-land koster Danmark i gjennomsnitt 74.000 (danske, red.) kroner per år, mens dansker bidrar med 22 000 kroner. De økonomiske fordelene ved remigrasjon er derfor åpenbare og massive. Påstanden om «hjerneflukt» ignorerer det faktum at de fleste ikke-vestlige innvandrere ikke er høyt utdannede spesialister, men tvert imot er overrepresentert i arbeidsledighet og på offentlige trygdeytelser.
Kostnadene ved integrering og støtte overstiger langt de marginale økonomiske gevinstene. En trygg og stabil befolkning som helhet er viktigere enn individuelle ferdigheter. Danmark bør ikke drives som et selskap, men som et folk.
8. Risiko for sosial uro
Innvendinger: Remigrasjon kan provosere frem protester, splittelse og radikalisering blant både minoriteter og majoritet, med økt risiko for uro og vold.
Nei, Mathias Sindberg og Sebastian Gjerding, uroen skyldes ikke remigrasjon, men tvert imot at integrering og multikulturalisme har sviktet fullstendig. Det er fraværet av handling som skaper uro. Sverige opplever daglige skytinger, bombeangrep og gjengkriminalitet. Frankrike og Tyskland har mistet kontrollen i store byområder.
Remigrasjon vil etter hvert redusere spenninger og skape mer homogene, stabile samfunn. Det vil gjenopprette tillit og sikkerhet. Jo lenger du venter, desto verre vil problemene bli – og desto mer radikale vil tiltakene bli. Sikkerhetssjefer og militæreksperter advarer nå om borgerkriger i Vesten. Det er den virkelige utfordringen – ikke remigrasjon.
9. Etisk og historisk vinkling
Innvendingen: Mange ser remigrasjon som utgangspunktet for en «vinkling» mot etnisk rensing, diskriminering eller mer autoritære forhold.
Nei, Pelle Dragsted. Sammenligninger med etnisk rensing er misvisende. Remigrasjon følger den demokratiske prosessen og bør (med unntak av deportasjoner av kriminelle, asylsøkere og personer som har lurt seg til statsborgerskap) skje gjennom frivillighet og økonomiske insentiver, ikke tvang. Det er en juridisk prosess innenfor rammene av rettsstaten.
Den virkelige historiske utviklingen er å tillate parallellsamfunn, sharialovgivning og sekterisk vold å spre seg. Historien viser at etniske og religiøse splittelser fører til konflikt og kollaps. Å beskytte sitt folk mot dette scenariet er ikke etisk problematisk. Det er etisk nødvendig.
10. Undergraving av samfunnet
Innvendingen: Kritikere mener at et sosialt fellesskap bør bygges på verdier og lojalitet – ikke på opprinnelse eller religion – og at ekskludering på dette grunnlaget undergraver ideen om et åpent og inkluderende samfunn.
Nei, Martin Krasnik, fellesskapet bør bygges på verdier, kultur og tilhørighet, ikke bare abstrakte prinsipper. Men når store grupper avviser danske verdier og kultur i flere tiår, undergraver de selv fellesskapet.
Det danske samfunnet er ikke en abstrakt konstruksjon. Det er et historisk folk med røtter, språk, tradisjoner og en felles forståelse av rett og galt. Dette kan ikke reduseres til et sett med universelle prinsipper som alle kan tilslutte seg.
Å beskytte fellesskapet krever realistiske rammer for hvem som kan være en del av det. Et fellesskap uten form og grenser er ikke et fellesskap. Det er en transittsone.
Konklusjon
Fire tiår med integreringspolitikk har mislyktes. Ingen land har funnet løsningen for å integrere store grupper fra Afrika og Midtøsten. Problemene blir bare større: kriminalitet, parallellsamfunn, kulturkonflikter og økonomiske kostnader i milliardklassen.
Remigrasjon er nødvendig, mulig og etisk forsvarlig. Den kan gjennomføres innenfor rammene av rettsstaten gjennom en kombinasjon av økonomiske insentiver, juridiske endringer og politisk vilje.
Alternativet er å fortsette på samme spor inntil danskene blir en minoritet i sitt eget land innen slutten av dette århundret. Eller så bryter det ut borgerkrig.
Dette er valget som virkelig vil undergrave det danske samfunnet.
Hovedillustrasjon: Kontrast 11. november 2025