For over 20 år siden hadde HRS en samtale med en norsk sosialantropolog angående «enslige mindreårige» som ble sendt til Norge. Antropologen var lynende klar: Hvis foreldre/familie sender mindreårige barn alene fra Afrika eller Asia til Norge, vel, da har de voksne til gangs bevist at de bør miste omsorgen for barnet. Altså bør barnevernet gå inn med en gang barna ankommer Norge alene og ta over omsorgen. Ingen familiegjenforening med foreldre eller andre slektninger skal kunne skje. Så enkelt, så logisk.
Men fornuft og logikk har knapt aldri vært førende på innvandringsfeltet. Ei heller i dag.
Ren migrasjon
Vi gned oss i øynene da vi så oppslaget tirsdag hos NRK, «– Noen barn blir brukt til å sikre at foreldre får opphold i Norge». Er dette seriøst? undret vi. Dette er jo så gammelt nytt at det lukter arkivstøv lang vei. Og «noen» – hvor kommer det fra? Vi snakker vel heller om tusener av barn siste tiårene, eller?
NRK fortsetter slik i ingressen:
Flere mindreårige flyktninger som kom alene, får nå også sine foreldre hit. – Slik sikrer noen foreldre seg rett til opphold her i landet.
Kilden bak historien er avdelingsleder Lane Mohammadi som jobber med å bosette mindreårige, det vil si at de fleste «mindreårige» er gutter mellom 15 og 18 år. Mohammadi og en kollega varslet i fjor Justisdepartementet:
– Barn blir brukt slik at foreldrene får opphold i Norge. Noen familier bruker barna som en strategi for selv å få komme etter, mener Mohammadi.
Også UDI ser eksempler på dette:
– Det å sende barn til Norge kan være en del av en migrasjonsstrategi. Men det kan også være andre grunner til at barn blir sendt alene til Norge, sier Rolf Henry Anthonisen, fagansvarlig for familieinnvandring i UDI.
Så hva er de andre grunnene, mener Anthonisen?
– Som at dette barnet er spesielt utsatt. Du har et barn i en flyktningleir som man ser at helst ikke bør være der, sier Anthoninsen.
Ikke lett å bli klok på hva denne UDI-ansatte konkret mener med dette.
Mohammadi fremstår langt mer realitetsorientert, og peker på det enorme presset det er på de enslige mindreårige om å forsørge gjenværende familie.
– Mange av dem er preget av veldig mye stress. Det fører til søvnvansker og skolevegring. I venteprosessen må de hjelpe familien med å sende penger hjem. Barna gjør så godt de kan for at familien skal ha mat på bordet, sier Mohammadi.
Hun er selv kurder og flyktning fra Iran, og hun er «sterkt berørt av det de unge forteller om hva de har opplevd på reisen til Norge, der de har betalt menneskesmuglere store summer». Ei heller dette er noe nytt. Dette er heller regelen enn unntaket.
Det Mohammadi forteller også om seksuelt misbruk av barn som sendes alene til et annet kontinent er heller ikke noe nytt.
– Noen forteller at de har vært utsatt for seksuelt misbruk. At de har blitt mishandlet, og at de har blitt utnyttet til slavearbeid uten å få betalt, sier Mohammadi.
Mohammadi mener foreldres motiv er å sende gutter hit som et ankerbarn for dem selv, og for at barnet skal sende penger hjem til dem før de får familiegjenforening.
Tallenes tale
I perioden 2010 frem til desember 2023, har 7.854 enslige mindreårige fått opphold i Norge. I samme periode har nesten 5.000 personer fått familiegjenforening fordi de har enslige mindreårige i Norge. Disse tallene er også medregnet ektefeller, opplyser NRK. Sistnevnte betyr antakelig at de enslige asylsøkerne mindreårige var gift før de ankom Norge eller har giftet seg etter å ha fått opphold her.
Bak tallet 5.000 familieinnvandringer, står 1.774 enslige mindreårige.
Øker og øker
NRK forteller videre dette:
I perioden 2023 og 2024 har mange enslige mindreårige fått innvilget oppholdstillatelse. Dette vil kunne føre til en økning i antall familieinnvandrere i år og fremover, skriver UDI til NRK. Så langt i år er det 447 familiemedlemmer, foreldre og søsken, som har fått tillatelse til familieinnvandring til en enslig mindreårig flyktning i Norge.
Enslige mindreårige som kom til Norge i 2015 og fikk tillatelse i 2016 førte til mange familieinnvandringer. Dette var under den såkalte europeiske migrasjonskrisen.
Men det er enslige mindreårige som fikk tillatelse i 2021 som har flest familieinnvandringer per enslige mindreårige flyktning. Antall familieinnvandringer per tillatelse til enslige mindreårige har generelt gått opp etter 2018 og 2019, skriver UDI til NRK.
Siden 2010 har over 4.000 afghanske mindreårige fått opphold i Norge, «fordi de oppgir at de ikke har omsorgspersoner». Barbro Helling i Landinfo «bekrefter at det i Afghanistan er storfamilien, ofte foreldre, som tar beslutningen om å sende en sønn til Europa. Dette er en stor og dyr beslutning, en investering, sier hun».
– Men gevinsten er å ha noen i Vesten som kan sende penger hjem. Det å få 200–300 kroner i måneden kan utgjøre en forskjell for en afghansk storfamilie. Men det gjøres jo også for å ha noen som kan sørge for migrasjon av andre familiemedlemmer. Enten gjennom ekteskap eller gjennom familiegjenforening, sier Helling.
Svært høyt i Norge
Rundt 10 prosent av asylsøkere til Norge opplyser at de er enslige mindreårige, et tall som ofte er mer enn dobbelt så høyt sammenliknet med andre europeiske land. I 2015 under migrasjonskrisen var hver sjette asylsøker i Norge enslig mindreårig. Norge ble kun slått av Sverige.
Så hvorfor sendes barn alene til Norge? Anthoninsen i UDI sier han ikke har et godt svar. Men han antyder økonomiske motiver, hvilket må sies å være på nivå med de fremste rakettforskerne i verden. Selvsagt er det billigere å sende avgårde ett barn enn å sørge for at hele familien smugles hit.
De enslige mindreårige har ofte daglig telefonkontakt med gjenværende foreldre og familie. Så hvorfor sendes de ikke tilbake til dem? Mohammadi er fornuftsorientert.
Hun mener det er feil når vi har et system der foreldre kan bruke sine barn for å få opphold i Norge. Det setter ungene i fare, mener hun.
– Oppholdsgrunnlaget for barna må sees på igjen, i forhold til barnets beste. Kanskje vi bør ta bort retten til å gjenforenes med sine foreldre, da tar vi også bort mye av presset på barna. Og det svekker kanskje også foreldres motiv for å sende barn, sier hun.
Mohammadi sier hun er klar over at hennes holdning kan tolkes til rasisme. Så lenge fornuft anses som rasisme, må man kunne si at situasjonen gjøres helt fastlåst. Hvis det er humant å videreføre dagens praksis med utnyttelse av egne barn som en brekkstang til økonomisk frihet i Norge, bør noen og enhver gå i tenkeboksen.
Hovedillustrasjon: HRS