Det har tydeligvis gått opp for mange europeiske stater at Europa er i ferd med å miste seg selv. Miste seg selv i den forstand at presset på kultur o0g velferd ikke er til å bære særlig lenger. Regnskapene går ikke i pluss, tvert om, røde varsellamper blinker heftig over hele det vestlige og sørlige Europa.
Tjue europeiske stater krever flere alternativer fra EU-kommisjonen for å kunne returnere afghanere uten oppholdstillatelse til Afghanistan. Den nederlandske regjeringen publiserte et tilsvarende brev til EUs migrasjonskommissær Magnus Brunner på lørdag.
Vil at EU tar ansvar
De tjue statene klager over at 22.870 afghanere fikk et returvedtak i EU i fjor, men bare 435 av dem returnerte faktisk til Afghanistan. Statene ber om at spørsmålet om frivillig og tvungen retur til Afghanistan tas opp som et «delt ansvar» på EU-nivå.
Det er særlig personer «som utgjør en trussel mot offentlig orden eller nasjonal sikkerhet», som statene vil ha nye verktøy for å kunne deportere.
Brevet, som var et belgisk initiativ, er signert følgende stater: Østerrike, Nederland, Bulgaria, Tyskland, Estland, Finland, Hellas, Irland, Italia, Litauen, Luxembourg, Malta, Polen, Slovakia, Sverige, Tsjekkia, Ungarn og Kypros. Norge, som ikke er EU-medlem, men er en del av Schengen-området og samarbeider med EUs asylbyrå, har også signert.
Tyskland er i direkte kontrakt med Taliban-regimet med samtaler om deportasjoner. Samtalene skal så langt være positive. Kontaktene med Taliban er naturlig nok ansett som kontroversielle, ettersom den tyske regjeringen offisielt ikke opprettholder noen diplomatiske forbindelser med de talebanske mørkemennene, som har kommet tilbake til makten i Afghanistan fra og med august 2021. De er internasjonalt isolert på grunn av sin mangel på respekt for menneskerettigheter, spesielt kvinners rettigheter. Siden Taliban tok makten har det vært to deportasjoner av afghanere fra Tyskland med bistand fra Qatar.
Samtaler med Taliban
Det er særlig en hendelse i nyere norsk tid som vakte bestyrtelse, nemlig da Støre og daværende statsråd Anniken Huitfeldt, inviterte en delegasjon fra Taliban på storfint luksusopphold i Norge for å diskutere ikke minst kvinners rettigheter. Bilder av Talibanmedlemmer med nesen og skjegget ned i sine smarttelefoner gikk verden over. Norge ble – med rette – gjort til latter på skattebetalernes regning. Østerrike gjorde noe av det samme i september i år da regjeringen inviterte representanter for det afghanske Taliban-regimet til innenriksdepartementet i Wien. Heller ikke dette gikk upåaktet hen, det vil si at det ble oppstyr i mediene. Det østerrikske folkepartiet (ÖVP)som er et kristeligdemokratisk, konservativt parti, leder innenriksdepartementet, og uttalte den gang at samtaler og samarbeid mellom den afghanske administrasjonen og det føderale kontoret for innvandring og asyl (BFA) var nødvendig for å gjennomføre deportasjonen av kriminelle til Afghanistan.
Et moment er deportasjon av personer uten opphold, et langt større spørsmål er når man skal sette i gang med repatriering av personer som beviselig ikke er en del av nasjonalstaten. Som vi skrev før helgen, bør den fjerne erkjennelsen nettopp handle om at repatriering er et avgjørende tiltak for å bevare frie og kulturelt gjenkjennbare europeiske stater.
I Danmark er det så langt kun Dansk Folkeparti som har lagt frem en troverdig plan for å kunne gjennomføre slike operasjoner. Det handler om å stoppe undergravingen av demokratiet slik vi kjenner det.
Europa trenger sårt å reetablere en substansiell identitet og avvikle det som i dag fremstår som land som er et marked eller et sosialt eksperiment. Hvis vi vil unngå bred misnøye og på sikt borgerkrigsliknende tilstander.
Hovedillustrasjon: Taliban invitert til Norge av Ap for å samtale om kvinners frihet.