Det finnes ingen større forbrytelse i Storbritannia etter 2. verdenskrig enn massevoldtektene av titusener av britiske jenter, voldtatt av menn med i all hovedsak muslimsk og pakistansk bakgrunn. Groomingen har vært systematisk, utspekulert (typisk er jenter under offentlig omsorg fanget av gjengene, jenter som igjen typisk ikke ble etterlyst etter at de forsvant), eksepsjonelt voldelig til det groteske (inkludert drepte jenter), og dysset aktivt ned av dem som satt med ansvar i offentlige posisjoner. Frykten var å bli kalt rasist eller islamofob. Derfor ble sårbare jentene ofret. De voksne skulle beholde en moralsk plettfri fasade. Den dødelige trangen til å kneble skammelige historier om muslimer vant fordi man ville løfte frem den falske drømmen om det fantastiske og fargerike flerkulturelle samfunnet.
Nå har groomingen fått en ny dimensjon: Det avdekkes at også britiske politibetjenter deltok aktivt i overgrepene, vel og merke betjenter med pakistansk, muslimsk bakgrunn. Ikke bare dekket betjentene over hva som foregikk, de deltok aktivt i voldtektene. Saken etterforskes nå tungt, men ofrene gjennom årene har – naturlig nok – fått ødelagt tilliten sin til politiet for lengst.
Erkjennelsens tid er overmoden
Byen Rotherham har vært et episenter i mediene etter at groomingen begynte å bli avdekket. Episenter fordi man har klart å identifisere rundt 1.400 ofre bare i denne byen (perioden 1997 – 2013), altså antas det at antallet ofre er langt høyere, og overgriperne var stort sett pakistanske muslimer.
At også politi var involvert går rett inn i siste års debatt i Danmark, der det snakkes om «den tredje erkjennelsen» i innvandringsdebatten: At man kan være veltilpasset samfunnet i det ytre (språk, jobb og utdannelse), mens man kulturelt og verdimessig henger fast i gamlelandets normer og holdninger. Man undergraver samfunnet fra innsiden.
Saken fra England om politibetjent Hassan Ali i Rotherham er således et grelt eksempel på undergravingen: Han misbrukte selv ofrene for grooming mens han etterforsket grooming-sakene.
Fem kvinner som ble utnyttet av groominggjenger i Rotherham som barn, sier at de også ble misbrukt av politibetjenter i byen på den tiden.
En av dem sier at hun ble voldtatt fra hun var 12 år gammel av en tjenestegjørende politibetjent fra South Yorkshire Police (SYP) i en merket politibil. Han truet med å levere henne tilbake til gjengen hvis hun ikke adlød, sier hun.
«I en verden der du ble misbrukt så mye, var det mye enklere å bli voldtatt én gang (av en politibetjent) enn flere voldtekter (av gjengen), og jeg tror han visste det», forteller hun til BBC.
BBC-reportere har sett skriftlige beretninger fra disse kvinnene, i tillegg til vitnesbyrd fra 25 andre ofre for grooming-gjenger, der noen av disse kvinnene sier at korrupte politibetjenter jobbet sammen med gjengene eller unnlot å handle mot seksuell utnyttelse av barn.
Nå er det SYP-politiet som etterforsker de tidligere groomingsakene under ledelse av politiets tilsynsmyndighet. Dette reagerer professor Alexis Jay kraftig på. SYP skal altså etterforske sine egne tidligere betjenter. Jay mener etterforskningen av Rotherham-politiet burde overlates til en annen politistyrke eller et uavhengig organ. For hvordan skal ofrene kunne ha tillit til dagens etterforskere fra samme SYP som forgrep seg på dem?
De 30 vitneforklaringene BBC har sett, beskriver sjokkerende påstander:
- Årevis med misbruk fra tjenestegjørende politibetjenter, fra midten av 90-tallet til begynnelsen av 2000-tallet, samtidig som de ble utnyttet av groominggjenger i Rotherham
- De fleste påståtte ofrene var i tenårene, men noen var så unge som 11 år
- En kvinne sier at hun som barn hørte en politibetjent ha sex med jenter i bytte mot narkotika og penger.
- En annen kvinne sier at hun som barn var vitne til en politibetjent som leverte ulovlige, tunge narkotiske stoffer til en groominggjeng.
- Tre kvinner beskriver at de ble banket opp av betjenter som barn – én sier at dette skjedde i en politicelle.
Politiet fremdeles involvert
Beretningene til vitnene er redigerte for at ikke ofrene skal kunne identifiseres. Kvinnenes beretninger er innhentet av et advokatfirma som spesialiserer seg på barnemishandling, Switalskis Solicitors, som en del av et forsøk på å anlegge et separat sivilt søksmål mot SYP og sikre erstatning til påståtte ofre.
En av kvinnene, Willow – ikke hennes virkelige navn – sier at hun ble seksuelt misbrukt av hundrevis av menn i løpet av fem år etter at hun først ble målrettet av en groominggjeng som 11-åring i 1997.
To politibetjenter misbrukte henne også seksuelt, sier hun. I løpet av tre år sporet en av politibetjentene henne gjentatte ganger opp og plukket henne opp i en politibil i Rotherham sentrum, sier hun.
«Han visste hvor vi pleide å være, han ba om enten oralsex eller voldtok oss i baksetet på politibilen», forteller hun til BBC.
Hvis hun prøvde å avslå forespørslene hans, sier Willow, ville han til og med kontakte groominggjengen direkte for å true henne.
«Jeg ville heller blitt voldtatt én gang, eller gitt én mann oralsex, enn å bli tatt et sted hvor jeg vet at det ville være 15–20 menn etter hverandre. Det var bare enklere», sier hun.
Dette offeret ble også tvunget av groominggjengen til å foreta en ulovlig abort. Hun forteller at en ungdomsarbeider kontaktet sosialtjenesten og politiet.
Men hun ble «ødelagt», sier hun, da en av betjentene som hadde misbrukt henne dukket opp for å avhøre henne.
Noen dager senere rev den samme politibetjenten i stykker forklaringen hennes foran henne og kastet den i søpla, sier hun, og det ble ikke gjort noe mer.
Av de 30 kvinnene som ga sine forklaringer til Switalskis Solicitors, har bare 17 samtykket i at vitneforklaringen deres blir gitt til politiet.
Noen av de gjenværende potensielle vitnene har trukket seg fra SYP-etterforskningen, sier advokatene, og noen sier at de ikke stoler på politiet eller har mistet troen på rettssystemet.
«Det er utrolig, beretningene vi har hørt», sier Amy Clowrey fra Switalskis, som har samlet inn vitnesbyrd om påstått politimisbruk, korrupsjon og uredelig oppførsel i Rotherham i ti år.
«Det har ikke vært noen ansvarlighet i byen – og uten ansvarlighet vil det fortsette å være mistillit til politiet i South Yorkshire», sier hun.
Som svar fortalte SYP at de har et «dedikert team av detektiver som jobber med denne saken og som har jobbet flittig for å utforske alle etterforskningslinjer», og at etterforskningen overvåkes av Independent Office of Police Conduct (IOPC).
«Vi er skitne små hemmeligheter»
En annen overlevende og vitne, «Emma», sier at den nåværende etterforskningen av tidligere politibetjenter og deres rolle i Rotherham-skandalen burde ha skjedd for flere tiår siden.
«Vi er glemte barn. Vi er skitne små hemmeligheter. Det er slik de ser på oss», sier hun.
Emma var i omsorg på slutten av 1990-tallet og rømte ofte fra barnehjem. Når hun ble funnet, ble hun voldtatt av en politibetjent, sier hun.
Han rettet seg mot barn i omsorg, sier hun, fordi han visste at de var sårbare, og spilte på frykten og naiviteten deres.
«Han visste at vi ikke ville bli savnet, han visste at vi ikke ville bli rapportert. Han visste at vi ikke ville kunne si noe. Han visste at han hadde overtaket», forklarer hun.
Professor Alexis Jay mener det var «mange, mange legitime grunner til at ofre og overlevende på den tiden følte en total mangel på tillit til SYP, på grunn av måten noen betjenter i styrken oppførte seg på. I altfor mange tilfeller er institusjonens prioritet, uansett slag, å beskytte sitt omdømme snarere enn å prioritere barns velferd og den ødeleggende effekten seksuelt misbruk kan ha», legger professor Jay til.
Et annet offer har identifisert Hassan Ali som betjent og overgriper.
«Første gang sa han bokstavelig talt: ‘Gjør det for den andre politimannen. Så du skal gjøre det for meg’», forteller hun oss.
Ali døde i januar 2015, en uke etter at han ble påkjørt av en bil. Den dagen kollisjonen fant sted, hadde han blitt satt i begrenset tjeneste på grunn av en etterforskning av påstått misbruk i forbindelse med overgrepsskandalen. Han ble aldri arrestert.
At jenter og kvinner i Storbritannia skal tenke seg nøye om før de søker beskyttelse hos politiet ved seksuelle overgrep, er nøyaktig det samme som i Pakistan. Går man der til politiet etter voldtekt, er man i høyrisikosonen for at politiet også utsetter deg for voldtekt – på politistasjonen.
Spørsmålet som henger i luften – etterfulgt av et svar er: Vil man noensinne på de britiske øyene legge den fulle og hele sannheten på bordet? Mest sannsynlig er svaret et klart nei.
Også derfor er dette den største forbrytelsen på de britiske øyenes i etterkrigstid.
Illustrasjonsbilde: Skjermbilde X