Det har til gangs gått opp for danske politikere at særlig i forhold til dem som bekjenner seg til islam, handler ikke «integrering» om å kunne dansk og være i jobb. «Den tredje erkjennelsen» har nådd dansk politikk. Som Socialdemokratenes innvandringspolitiske talsperson, Frederik Vad, sier det: Vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra.
Og disse innvandrerne er i all hovedsak personer fra den islamske klan- og æreskulturen.
Strategien med infiltrasjon ble utmeislet allerede på 90-tallet av fundamentalistene i Det muslimske brorskapet: Brorskapet erkjente at Europa og Vesten ikke kunne erobres med sverdet, da «fienden» er for sterk. Derfor var misjonen veien å gå. Ved at de kristne opplyses om islam, kommer de til å konvertere. På denne måten ville muslimene bli i majoritet og i stand til å opprette en islamsk stat, var tanken.
Vi kunne lagt til: Ved å presse islam inn på alle nivå, også i arbeidslivet, er en del av denne strategien.
«Hodepine for arbeidsgivere»
Den sentrale politikeren i Det konservative folkepartiet i Danmark, Brigitte Klintskov Jerkel, har blitt oppmerksom på en lukket Facebook-gruppe med så mange som 16.000 medlemmer. På Facebook 30. april legger hun ut følgende:
«Alsalamu alaikum – hvordan rekker jeg bønnene mine mens jeg kjører patrulje?»
Dette er spørsmålet som stilles av en politibetjent i en lukket Facebook-gruppe med 16 000 medlemmer.
Forslagene har strømmet inn: Parkering ved moskeen, krav om bønnerom, press for å justere vaktplanen.
Bønnerom. Den klassiske vi i Europa sluker. Stakkars, selvsagt må de få bønnerom! Men alle som går på denne limpinnen har fremdeles ikke kunnskap om at slike bønnerom overhodet ikke er vanlige i islamske stater, verken på skoler, i offentlige bygninger eller i private bedrifter. Bønnerom er en strategisk del av politiske krefter for å islamisere oss. Det er et faktum.
Klintskov Jerkel har åpenbart forstått offerstrategien disse kreftene spiller på. Hun sier:
I inkluderingens navn trekkes offerkortet. Talsmannen for Dansk Muslimsk Union, Urfan Ahmed, prøver å avfeie all kritikk ved å sammenligne det å følge strenge islamske bønneregler med vanlige kaffepauser på jobb.
Kaffepause, sosialt samvær, et avbrekk før man gyver løs på de videre oppgavene på jobb. Kaffepause er altså det samme som å bøye seg i retning av Mekka mens man mumler fraser fra koranen.
Som Klintskov Jerkel kommenterer «kaffepausen»:
En kaffepause kan flyttes, hoppes over eller tas senere. En islamsk bønnetid krever å vaske seg, bønneretning mot Mekka og et stille sted – og den faller på presise tidspunkter, flere ganger i løpet av en vanlig arbeidsdag.
En av Danmarks fremste i islamsk teologi, Thomas Hoffmann, kaller disse bønnekravene en «hodepine for arbeidsgivere». Ja, de blir det når de ikke unisont avvises av både det offentlige og private. Gir man etter i en sving, fortsetter kravene andre steder. Ryktet sprer seg, taktikken videreformidles mellom de troende. Klintskov Jerkel kommenterer dette slik:
Professor i islamsk teologi Thomas Hoffmann kaller det en «hodepine for arbeidsgiveren». Jeg kaller det et urimelig religiøst krav uforenlig med det danske politiets kjerneoppgaver.
Politiet strukket til bristepunktet
Endog politiet nasjonalt, «Rikspolitiet», forteller om konflikter med personer som krever bønn og bønnerom i arbeidstiden. Men Rikspolitiets holdning er at hensyn til det offentlige teller mest. De skal gjøre jobben sin.
Rikspolitiet opplyser at myndighetshensyn kommer først. Likevel må vi nå håndtere krav om bønnerom og bønnepauser, mens politiet allerede er strukket til bristepunktet.
Dette handler ikke om å være imot bønn. Så lenge det ikke går utover andre. Som når en taxisjåfør i Oslo er på vei til Gardermoen med passasjerer og stopper på E6 fordi han skal be. Man ber når man er hjemme i det private, eller i moskeen utenom arbeidstid. Så enkelt, så åpenbart.
Selvfølgelig kan man be når uniformen er av og innbyggerne ikke blir berørt – men man kan ikke kreve at hele politistyrken bøyer seg fordi dagens tredje bønn kan komme midt i en utrykning.
Offiserer har heller ikke lov til å være på vakt med nakketatoveringer eller store piercinger som svekker troverdigheten deres. En nøytral myndighet krever først og fremst en nøytral uniform. Det samme prinsippet gjelder for bønnritualer.
Kjernen er enkel: Innbyggerne skal møte en 100 % upartisk politistyrke – hver gang. En kaffepause kan ikke sammenlignes med en bønnepause. Hvis du velger jobben med blinkende lys, velger du også at arbeidet kommer først – ikke spesielle krav som setter beredskapen på vent.
Den danske politikeren avrunder del hele med å sende en oppforing til de islamske kreftene, her ved Urfan Ahmed:
Kjære Urfan Ahmed og alle som støtter ham: Religionsfrihet betyr at du er fri til å tro – ikke at staten skal knele for hvert eneste religiøse spesialkrav midt i arbeidstiden.
Se også Kristeligt Dagblad, betalingsmur, der justisminister Petter Hummelgaard (S) avviser krav om at bønn skal inn i arbeidslivet.|