Det var i 2002. Fadime Sahindal ble drept i Sverige av sin far. Hun nektet å gifte seg med en fetter i Tyrkia. Det utløste en voldsom debatt i Norge blant annet om forbud mot søskenbarnekteskap, ikke minst grunnet all tvangen som er befengt med disse typisk transkontinentale arrangerte ekteskapene.
HRS stod den gang dønn alene på forbudssiden – men med rak rygg. Vi visste vi hadde rett i vårt tankesett. Unge muslimske kvinner var også lynende klar overfor oss: – Vi vil ha forbud, også foreldrene våre trenger det for å kunne stå imot press fra familie i hjemlandet om å hjelpe fettere og kusiner til Norge.
23 år senere kom endelig forbudet på plass, i år 1. januar, etter at et enstemmig storting vedtok forbudet etter i alle år å ha blokkert forslag fra FrP (tilbake til 2005). Samtlige parti – utenom FrP – har med andre ord mange ødelagte liv på samvittigheten.
«Den gang stod vi helt alene og forslaget ble nedstemt i Stortinget. I dag, nesten 20 år senere, er alle partiene enig i forbud», konstaterte Helge André Njåstad på Frps nettside i juni i fjor. Han leder justiskomiteen på Stortinget.
Ikke helt presist med «nesten 20 år», men nå skal vi glede oss over forbudet. Det gjør åpenbart ikke moskeene i landet vårt som har vigselsrett.
Motstand fra moskeene
World Islamic Mission (WIM) i Oslo, som har vigselsrett, noe ikke alle moskeer har, synes det har vært vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til forbudet.
– Hvordan skulle moskeene praktisere lovendringen? Skulle imamene kreve blodprøver eller DNA-test for å verifisere om noen var fetter og kusine? Dette var noe vi lurte på, forteller Yasir Ahmed, kommunikasjonsrådgiver i World Islamic Mission.
Nå har Ahmed og WIM fått svar, et åpenlyst svar, fra statsforvalteren. Et par som skal vies må levere en prøvevigsel fra skattemyndighetene, skriver Aftenposten.
Brudd på forbudet straffes etter straffelovens bestemmelser om uriktig forklaring og dokumentfalsk, i henhold til regjeringen.
Det har vært lite medieoppmerksomhet rundt forbudet som nå har trådt i kraft, men BBC har snappet det opp i en lengre artikkel. Blant eksempelvis pakistanere i Storbritannia er søskenbarnekteskap svært utbredt, noe som gjennom over 20 år har vist seg gjennom alle barn av pakistanere født med misdannelser, som er dødfødte eller som dør i tidlige leveår. Det er dette som er hovedfokuset i BBCs artikkel.
Hos BBC kommer det også frem at Sverige skal innføre forbud i 2026, altså neste år.
Altså haster det virkelig for dem i Norge som vil unngå forbudet ved å flytte til Sverige. Men uansett hastverk: Har den ene parten i ekteskapet statsborgerskap i Norge eller var fast bosatt i Norge da ekteskapet ble inngått, godkjenner ikke Norge et søskenbarnekteskap inngått i Sverige eller andre land.
Kommer til å gifte seg etter sharia
Ifølge WIM kan ikke tvang bekjempes med lovforbud, «politisk kontroll eller ved å gripe inn i private forhold mellom to individ». Til det er det bare å svare: Jo, tvang bekjempes ikke minst gjennom lovverk. Det har vi lang historie for i Norge.
Ahmed i WIM sier det «føles urettferdig i et land som feirer pride og retten til å gifte deg med hvem du vil «. Dette er jo god dag mann-økseskaft. Å gifte seg med hvem man vil, er jo nettopp det antakelig knapt noen i trossamfunnet WIM har fått mulighet til grunnet den arrangerte ekteskapskulturen. Prove us wrong.
Ahmed prøver seg også på et over 20 år gammelt argument fra typisk de pakistanske rekkene: at å drikke alkohol under svangerskapet også er skadelig for fosteret. Han legger til: «Vi stenger ikke Polet for det.» Vel, å drikke er ikke noe du tvinges til. Det er et frivillig valg, om enn ikke særlig smart knyttet til graviditet.
Ahmed vil ha «dialog og holdningsskapende arbeid». Vel, det har vært prøvd i over 20 år uten særlige gode resultater.
Ahmed legger til dette:
To søskenbarn som er glade i hverandre, vil finne andre måter å gifte seg på.
Ja, det er vi fullstendig klar over for vi har jo sharia i landet vårt. Altså er det bare å hente inn en imam i stuen, og vipps er søskenbarna gift. De kan leve sammen, de kan få barn, men ekteskapet blir ikke registrert i Folkeregisteret. Det er forskjellen.
Slik viser jo Ahmed og WIM at de virkelig er bakstreverske og har blitt en stat i staten, et parallelt samfunn som ser i retning av Mekka, ikke i retning av Stortinget og norsk kultur.