Rettssaken pågår i nederlandske Lelystad der det så langt skal ha vært tre innledende rettsrunder. Påtalemyndigheten mener at den unge kvinnen Ryan al Najjar ble offer for et æresdrap som antakelig skjedde i mai i fjor, og som har fått stor oppmerksomhet i Nederland og også internasjonalt. Offeret ble funnet 28. mai.
Ryan oppholdt seg i Rotterdam i dagene før liket ble funnet, rapporterte politiet i juni i fjor i en ny bønn om at vitner skulle melde seg. Et bilde av offeret ble også publisert. Hun skal ha blitt ført til Lelystad i en mørkfarget Saab stasjonsvogn med flere personer i.
Biologiske sport etter faren ble funnet under neglene på tre fingre, sa aktor i retten i Lelystad. «Det tyder på at hun hadde gjort motstand.»
«Trenger en kule i hjertet og gift i kroppen»
Resultatet av etterforskningen viser at fornærmedes sko måtte ha blitt tatt av før Ryan ble bundet da anklene hennes var teipet sammen, ifølge aktor. Hendene hennes var bundet opp bak ryggen hennes. Munnen hennes var også teipet.
Påtalemakten har opplyst at 18-åringen ble teipet av Ryans far, 52 år gamle Khaled Al N. DNAet hans ble funnet på flere deler av teipen. Han skal for tiden oppholde seg i Syria.
Offeret skal ha vært holdt fast eller bevisstløs mens hun var bundet, mener aktor. Begge telefonene hennes ble kastet i vannet. Telefondekslene ble lagt i skoene hennes, som også ble funnet i vannet. «Telefondekselet som ble funnet i offerets venstre sko inneholdt et fingeravtrykk som tilhørte hennes bror Mohamed», i henhold til aktor.
Aktor siterte samtaler mellom familiemedlemmene nær drapstidspunktet. En samtale ble funnet på hennes andre bror, Muhanad, sin telefon med faren. «Hvis hun lyver og får oss til å miste enda mer ansikt, må hun straffes», sa broren 12 dager før drapet.
Ryans familie følte at hun opptrådte for vestlig. Påtalemakten hevder at familien hennes ønsket hennes død i chattesamtaler. «Jeg håper at hun kommer tilbake i en boks», og «hun trenger en kule i hjertet og gift i kroppen».
Ryans mor skrev: «Om Allah vil, vil vi se henne pakket inn i et likklede. Ryan er en skam for familien og fortjener å dø.»
Neste rettsmøte er 25. april og 30. juni. Saken skal ferdigbehandles i slutten av dette året.
Med bakgrunn i hva moren har skrevet i chattesamtale er det merkelig at ikke hun også er tiltalt.
Også Rahila «druknet»
Saken minner en del om norskpakistanske Rahila Iqbal (20), som ble funnet druknet i en bil i Pakistan i 2005. Familien til Rahila sa at hun ble drept i en bilulykke. Ektemannen, også han norskpakistaner, sa hun er æresdrept. Rahila og han giftet seg nemlig mot familienes vilje. Hun var sunnimuslim og han er ahmadiyyamuslim. Sunnimuslimer anser ahmadiyya for å være ikke-muslimer. Etter omfattende konflikter grunnet giftermålet, flyttet Rahila hjem igjen til sine egne. Ektemannen og venner av Rahila fortalte at hun fryktet å bli drept og de advarte henne derfor på det sterkeste mot å reise til Pakistan. Men Rahila skal ha latt seg overtale til å dra da hun ble fortalt om en syk besteforelder. Hun dro en lørdag, onsdag var hun drept, og dagen etter dette var hun begravd.
Saken ble aldri oppklart tross massiv innsats fra norsk politi. Faren gikk fri, han som var hovedmistenkt.
Da HRS besøkte parlamentariker Ayyan Hirsi Ali i parlamentet i Haag i 2005, fortalte hun at mange drap av unge kvinner hadde gått under radaren for politi, kamuflert som selvmord og ulykker. Hirsi Ali fikk politiet til å innlede et prosjekt for å gå inn i gamle saker der æresmotiv kunne ha vært bakgrunnen for dødsfall. Slik avdekket politiet en rekke saker som opplagt hadde vært æresdrap.
– Selvsagt hadde de drept henne!
I Norge ble ikke dødsfallet til Shazia Saleh, bosatt i Grimstad, oppklart av norsk politi. Saleh dro til familiens landsby i 1995. Familien hennes forklarte at hun døde av elektriske støt fra et strykejern. Politiet i Arendal var sikre på at Shazia ble æresdrept; hun nektet å bli giftet bort til fetteren i landsbyen som kun ventet på giftermålet og visumet til Norge. Shazia var glad i en annen. Familien til Shazia stod samlet om en felles forklaring overfor politiet i Arendal. I Pakistan i dag ligger Shazia fremdeles i en urørt og umerket grav. På den lokale politistasjonen vil man få den samme forklaringen på hennes skjebne som familien her har gitt til politiet her.
Liket av Shazia ble aldri obdusert av norsk politi. Det hadde dessuten også ligget i jorden i nesten ett år før politiet i Arendal ble informert om dødsfallet.
Jeg var og er like overbevist som politimesteren i Arendal, Finn Steinkopf, om at Shazia ble æresdrept, noe den modige politimesteren sa rett ut i dokumentarfilmen om Shazias skjebne som vi laget i TV2 i 1999. Jeg ble enda mer overbevist etter filmen var sendt, da vi fikk informasjon fra en god kilde om denne hendelsen: En norskpakistansk kvinne på besøk i området der Shazias familie bor, oppsøkte storfamilien. Hun trodde ikke på filmens klare antydning om at Shazia var drept. Hun fikk et klart svar; selvsagt hadde de drept Shazia!
Forsidefoto: Politiet