Det har vært mange, svært mange, henvendelser gjennom årene fra fortvilte konvertitter som føler seg lurt inn i islam, til foreldre eller besteforeldre som i dyp fortvilelse ser sitt elskede barn eller barnebarn forsvinne inn i den islamske boblen etter aktiv påvirkning i omgivelsene.
En henvendelse som satte spor kom nylig. En meget oppegående norsk kvinne som ville ha råd om hvordan hun kunne få datteren til å forstå at den islam hun nå presenteres for av moskémiljø og sin muslimske kjæreste er et falskt glansbilde. Denne moren er intelligent, hun er belest, hun mer enn klarer å legge to og to sammen og få det til å bli – riktig; fire.
Ren manipulasjon
Det interessante er ikke minst når hun forteller om hva datteren opplever av ren manipulasjon. I dysfunksjonelle islamske stater praktiserer de islam feil. Det er ingen tvang i religionen, les islam. Kvinner og menn er likestilte i islam, de som sier noe annet lyger.
Under minareten i en av Oslos største moskeer, der datteren nå jevnlig befinner seg, er alle så hyggelige og imøtekommende, så snille med henne. På gaten har hun fått gratis koran av de aktivt misjonerende, også penger i hånden for å kunne gå på kafe. Datteren har ikke konvertert, nei, det er feil heter det fra disse rekkene. For alle er vi født muslimer, inkludert Jesus for over 2.000 år siden. Derfor har datteren revertert, altså funnet tilbake til islam, som det sies fra skjeggene og hijabene som jakter på norsk ungdom i våre gater og på våre torg. Ja, de er også å finne på treningssentre, på skoler og universitet, ja, hvor er de ikke?
«Ola» fortalte sin historie til oss i fjor. Han konverterte til islam for over 10 år siden, nå angrer han, fortalte han oss. Han fortalte også om imamenes doble ansikt. Ett som de viser utad som er tolerant mot homofile og ikke-muslimer, et helt annet innad der ikke-muslimer, jøder, kristne og homofile fordømmes hardt og endog skal drepes. Ola falt fra islam, men han våger ikke fortelle sine muslimske omgivelser om frafallet. Han frykter fysiske reaksjoner mot seg, i verste fall drap.
Ola ser med stor bekymring på organisasjonen Norsk Dawah (her lukket gruppe på Facebook), nå kalt Dawah Norge, som ifølge Ola stadig rapporterer om nye «brødre og søstre», altså norsk ungdom som konverterer. «Jeg har merket at det har blitt en markant økning de siste årene av folk som reverterer til islam», skrev han til oss.
Går vi inn på Facebook-profilen til en av de mest aktive i konverterinsarbeidet i Norge, nordmannen Yousuf Dawah, bekreftes det voldsomme trykket mot nordmenn. 8. mars i Stavanger skal fem norske kvinner ha konvertert til islam. De får dermed slettet hele synderegisteret sitt gjennom årene, loves de – med mer.
En historie fra virkeligheten
Nettopp dette med å få slettet hele synderegisteret, opplevde jeg på nært hold i 2015, da jeg oppsøkte en narkoman norsk ung kvinne som var i ferd med å konvertere til islam etter kontakt med jihadgruppen Profetens Umma. Hun er søster av en annen ung konvertitt, mann som jeg kaller «Hans», også han var narkoman, og han ble drept i Syria i jihad for Den islamske staten samme år. Jeg kaller henne «Anne».
Anne er denne våren 2015 på søken etter svar rundt Hans’ bortgang. Hun er rasende på Profetens Umma som opererer som om de råder over liv og død, og som hun mener har manipulert broren på det groveste. Gjennom lillesøsteren, også konvertitt den gangen, fikk hun se et bilde av den drepte broren på Ipaden til Ubaydullah Hussain i Profetens Umma. Dette kontaktpunktet visste Hussain og hans ideologiske venner å bruke: De hadde sirklet inn et nytt medlem i en sårbar familie.
Annes raseri og fortvilelse gled ikke over. Hun ville vite konkret hvordan Hans levde i Den islamske staten. Hvem han delte dagene med. Hva oppgavene hans som «borger» av denne staten var. Var han en «nødhjelpsarbeider», eller var han en soldat? Døde han en smertefull død? Hvor er levningene hans? Finnes det en grav å gå til?
Anne fikk en SMS fra Hussain: «Anne må komme og konvertere for det er ikke sikkert at hun lever i morgen.» Politiet anså i ettertid dette som en trussel.
Hun dro til moskeen, Tawfiiq Islamsk Senter. Der ble hun giftet bort på telefon til en jihadist som da befant seg i Hellas på vei til Syria og Den islamske staten, Cheblal (drept hos IS senere samme år, red.). Da jeg oppsøkte Anne i omsorgsboligen hennes et sted på Østlandet, kunne hun ikke forklare hvorfor hun konverterte. Hun ble taus, etterfulgt av ordene: «Jeg prøver å lære om islam. Alt er nytt for meg.» De eneste muslimene hun hadde kontakt med var medlemmer av Profetenes Ummah og det er de som da styrte litteratur om islam som hun som fersk muslim leste seg opp på.
Anne bekreftet at det var Ubaydullah Hussain som ledet henne inn i dette miljøet etter å ha avtalt møte med henne for å vise foto av den drepte Hans.
Anne bekreftet også at Profetens Umma hadde vært «veldig på» henne siste tiden. Derfor byttet hun hele tiden telefonnummer. Samtidig fikk hun seg ikke til å si et eneste negativt ord om de nye omgangsvennene. Ei heller ville hun fortelle om forhold på innsiden av Tawfiiq-moskéen, moskeen Profetens Umma da var flittige brukere av. Hun stengte helt av. Hun var lojal mot «brødrene og søstrene» som hun omtalte som sitt nye «fellesskap».
Ikke et negativt ord om dem. Var det frykt eller lojalitet? Jeg spurte henne: Spiller de på den ene siden på trusler, og på den andre siden lokkes det ydmykt og appelleres til samvittigheten hennes, med lovnader om et nytt liv «renset for tidligere synder», et nytt fellesskap med «søstre og brødre» der hun, da nygift med «helten» Cheblal, løftes frem gjennom ros og beundring for sine valg?
Igjen kikket hun kort på meg. Hun smilte forsiktig, og jeg ante en overraskelse i munnvikene hennes. Overrasket over at jeg forstod taktikken, tolket jeg henne til. Anne ga et nikkende svar: «Ja, det er sånn».
De doble ansiktene
Ola var på religiøs søken i ungdomsårene. Han kom i kontakt med muslimer som var aktivt misjonerende. Han ble presentert for knapt annet enn et rosenrødt bilde av et bror- og søsterskap – ummaen, det grenseløse muslimske fellesskapet.
«Konverteringen min skjedde da jeg var søkende i ungdomsårene på en religiøs tilhørighet. Jeg ble kjent med noen muslimer som var aktive i å formidle om islam. Ved første øyekast virket troen på én gud veldig logisk i forhold til den kristne treenigheten. Det var også lett å bli imponert av (nøye håndplukkede) historier fra hadither som skulle illustrere profetens godhet og sans for rettferdighet. De mer brutale sidene som f.eks at den siste krigen før dommedag blir mot jødene og at de skal jaktes ned, blir ikke nevnt før lenge etterpå. Gradvis blir en mer og mer eksponert for de brutale sidene ved islam når de føler en er klar for å høre det. Slik at sjokket ikke skal bli så stort. Det første som bygges opp er oss vs. dem-mentaliteten. En blir lovet bror- og søsterskap som del av en stor familie. Det er etter hvert at en får se mer og mer dybden av islam og hva religionen egentlig står for. Og for meg, fremsto det mer og mer som en ideologi for arabisk imperialisme og ekspansjon», fortsatte Ola.
«Gradvis blir en ny muslim oppfordret til å ta avstand fra sitt tidligere miljø og omgangskrets, slik at det muslimske miljøet blir alt de har og dermed er de lettere å påvirke. De er tydelige på at kristne og jøder aldri kan bli dine venner, fordi de alltid vil prøve å dra deg vekk fra religionen slik at du skal bli som dem. Samtidig blir ikke en konvertitt akseptert fullt ut av muslimer som annet enn en maskot, noen som kan vises til verden rundt som bevis på islams suksess, og tilby lett underholdning ved å fortelle muslimer sin historie om hvordan de kom til islam. Utover det har de ikke noe særlig verdi. I hvert fall ikke menn. Kvinner ønskes for ekteskap med mindre de er i en alder de ikke kan få barn. Hypotetisk sett, hvis muslimer hadde tatt over Norge og vesten, så ville konvertitter vært helt nede på rangstigen i samfunnet. Med null innflytelse og presset ut av posisjoner og jobber. Mens de forskjellige muslimske nasjonalitetene, eller rettere sagt klanene, kjempet seg imellom mot toppen. Konvertitter er kun ‘kanonføde’ for veien mot dette målet.»
Forelskelser og konverteringer
For datteren til moren som ringte oss nylig for å få råd, er det mye likt, men også noe annerledes. Hennes inngang til islam kom gjennom forelskelse. Veldig likt hva kvinnelige norske konvertitter har fortalt oss de siste 20 årene: De presenteres for et glansbilde der knapt noe er forbudt, alt er mildt og snilt, og dermed konverterer de for så brutalt å våkne opp neste dag til haram og halal. Ikke minst opplever de at de er låst fast i ekteskapet med en muslimsk mann. Skilsmisse kan de glemme, det motsatte av hva de fikk høre før de konverterte.
Vi ser det i hele Vest-Europa, ikke minst i storbyene: Islamister som aktivt jobber for å få innfødte til å konvertere. De går etter ungdom, de går etter sårbare (rusproblemer, kriminalitet), de går etter dem som er på søken etter tilhørighet, etter bekreftelse på hvem de er. Mange har sett deres stands eksempelvis på Karl Johan i Oslo, der de «reklamerer» med at «Jesus var muslim» og deler ut gratis koraner. Alltid svært vennlige og smilende, mest mulig innbydende.
Man vet ikke hvor mange som årlig konverterer til islam i Norge. Tidligere estimat tilbake til 2000-tallet lå på 500 i året. Ola mener at rundt sju av 10 konvertitter faller fra islam etter en periode. Det vi imidlertid vet er at dess flere intenst troende muslimer det blir i et sekulært samfunn som Norge, jo mer trygge kjenner de seg i omgivelsene, noe som fører til at de gjerne blir aggressive overfor nettopp omgivelsene, noe som kommer til uttrykk gjennom aktiv misjonering.
Tilbake til moren som nå opplever at datteren glir inn i den islamske boblen: Hun kjenner på avmakt, hun kjenner seg alene, noe vi i HRS er sikre på at mang en forelder i Norge gjør nå når de ser sitt barn konvertere. Denne moren ønsker svært gjerne å kunne snakke med andre foreldre i samme situasjon.
HRS kan formilde kontakt med moren dersom du er en av dem som er fortvilet over å se din sønn eller datter gli inn i islam.