Nærmest euforisk kunne vi i slutten av januar melde følgende nyhet fra Tyskland: De konservative med CDU og CSU, og med støtte fra AfD, stemte for disse tiltakene:
- Permanent grensekontroll
- Avvisning av alle forsøk på ulovlig innreise uten unntak
- Personer som er juridisk forpliktet til å forlate landet, har ikke lenger lov til å være på frifot
- Mer støtte til andre (ikke-vestlige) land for å håndheve forpliktelsen til å forlate landet
- Innstramming av oppholdsretten for kriminelle og farlige personer
Altså full asylstopp på de tyske grensene. Merz pekte i denne sammenhengen på EU og kalte EUs migrasjonsregler for «dysfunksjonelle». Stort tydeligere kunne det ikke sies. Tross flertall, rant forslaget ut i sanden (mer om det senere).
En helt ny debatt
Den tyske debatten om innvandringens konsekvenser har endret seg dramatisk den siste tiden i Europas økonomiske hovedmotor. Nå er det det magiske ordet «Danmark» som i økende grad ser ut til å være en sentral ingrediens i visse deler av tysk politikk.
Den ingrediensen skal gjøre det mulig for tyske velgere å skylle ned et politisk tabubrudd med god samvittighet.
«Vil vi beskytte våre indre grenser, eller vil vi fortsette som de siste årene? Jeg har et klart standpunkt. Hvorfor kan Danmark, Sverige, Finland, Italia og Frankrike klare det når vi ikke kan? Vi bor i samme EU. Den politiske viljen mangler, sa den borgerlige opposisjonslederen Friedrich Merz på det sosiale mediet X.
I forrige uke satte den kristeligdemokratiske partilederen, som har vært formann i CDU siden 2022 og ifølge aktuelle meningsmålinger har gode sjanser til å bli kansler, fyr på den tyske immigrasjonsdebatten da han la frem et kontroversielt forslag i Forbundsdagen om å avvise asylsøkere uten gyldige papirer ved tyske grenser.
Forslaget ble bare vedtatt med flertall på grunn av stemmer fra det høyreorienterte partiet AfD.
Dette har aldri skjedd før i den tyske forbundsdagen, og dermed brøt Merz og CDU med en lenge etablert politikk om å holde høyrepartiet utenfor parlamentarisk innflytelse på føderalt nivå.
Mens den tyske venstresiden – inkludert den sosialdemokratiske kansleren, Olaf Scholz – tordnet mot CDUs brudd på politiske tabuer, kunne AfD dermed feire en historisk seier, som imidlertid først og fremst er av symbolsk karakter.
Mistet flertallet grunnet feighet
Fredag måtte Friedrich Merz innrømme at han ikke kunne få flertall, da Forbundsdagen i Berlin ga en annen behandling av lovforslaget som skulle begrense tilstrømningen av migranter til Tyskland. Denne gangen avsto flere CDU-medlemmer fra å stemme.
Selv om Friedrich Merz har understreket at han under ingen omstendigheter har til hensikt å danne regjering med det høyreorienterte partiet AfD, og selv om det opprinnelige forslaget i utgangspunktet ikke var juridisk bindende, har han blitt møtt med massiv fordømmelse i løpet av uken – fra mangt et hold.
Mens tidligere kansler Angela Merkel tok avstand fra Merz, anklaget sosialdemokraten Rolf Mützenich CDU-lederen for å prøve å åpne «helvetes porter». I løpet av helgen gikk flere tusen tyskere ut i gatene i byer som Berlin og Hamburg for å demonstrere mot høyreskiftet til CDU.
Men tysk politikk har endret seg, og det pekes igjen og igjen på Danmark som et eksempel til etterfølgelse. Et av partiene er det liberale FDP, ledet av Christian Lindner, som i november trakk seg fra regjeringssamarbeid med sosialdemokratene og De Grønne. Lindner sier nå følgende:
«Migrasjonsspørsmålet deler ikke lenger Danmark, og høyrefløyen er plassert der den hører hjemme – i utkanten.»
Vel, høyresiden i Danmark, som Dansk Folkeparti og Danmarksdemokratene, er neppe i «utkanten», men la det ligge, for det er riktig at de synker i oppslutning. Det interessante er signalet fra Lindner.
På X har Lindner delt budskapet sitt med denne oppfordringen: «La oss rette oppmerksomheten mot Danmark.»
Lever fremdeles i en boble
Andre deler av venstresiden retter også blikket mot Danmark, melder Berlingske. Deler av den tyske politiske eliten lever i en boble som bør punkteres, mener venstrepolitikeren Sahra Wagenknecht, som forlot De Grønne i protest mot partiets utenrikspolitiske linje og senere dannet partiet «Bündnis Sahra Wagenknecht» (BSW).
I stedet for å behandle AfD som uspiselig, bør sosialdemokratiet se til det danske sosialdemokratiet, hvor de har lykkes med å temme høyresiden med en kursendring i innvandringspolitikken, sier Sahra Wagenknecht i et intervju med Die Welt.
– I dag er AfD et parti som støttes av en relevant andel av befolkningen. Vi bør endelig begynne å vurdere hva disse velgerne tenker på. Og hvordan du eventuelt kan leve opp til deres ønsker. Det vil muligens også være en måte å svekke AfD,» sier hun: – I Danmark har en sosialdemokratisk regjering redusert migrasjonen massivt. Høyrevingen, som var veldig sterk, har krympet til en kantgruppering.
Det tyske valget 23. februar nærmer seg og kan bli avgjørelsens time for sosialdemokratisk kansler Scholz og hans partifeller, mener Nathan Giwerzew i den sveitsiske avisen Neue Zürcher Zeitung .
»SPD må våge mer som Danmark. Ellers vil andre overta oppgaven for dem.«
De danske sosialdemokratene ved statsminister Mette Frederiksen våget å legge om innvandringspolitikken i strammere retning. Det lønte seg viste meningsmålingene. Sannsynligvis vil det samme lønne seg for SPD i Tyskland.