Det var like før midnatt en kveld i mars 2022 at politimester Max Forsström mottok en panisk telefonsamtale fra sin funksjonshemmede tenåringssønn. Sønnen var brutalt blitt dratt ut av sin handikaptilpassede bil på en parkeringsplass og kastet i bakken, hvoretter gjerningsmennene tok bilen og stakk fra stedet i den.
Gjerningsmennene var tre i tallet og maskerte. Det ble etter hvert klart for Max at ranet mot sønnen var rettet mot ham som far, politimesteren, og initiert av det lokale innvandrerkriminelle nettverket. Hensikten med å angripe sønnen hans var tilsynelatende å skremme Max til passivitet i arbeidet hans mot gjengen.
Trussel mot familien
Det faktum at et familiemedlem ble brutalt overfalt, dertil et alvorlig funksjonshemmet – sønnen har en alvorlig medfødt muskelsykdom som gjør ham ekstremt svak og knapt i stand til å gå, enn si forsvare seg mot gjengkriminelle ranere – gjorde Max spesielt opprørt. Han innså at det var en trussel mot familien som ikke ville ende med dette.
Ranerne ble pågrepet dagen etter i sønnens bil etter en voldsom biljakt. Gjengmedlemmene, som alle var godt kjent av politiet, hadde også beslaglagt et sett med nøkler til familiens hus, som ble gjenfunnet da gjerningsmennene ble ransaket. Det de imidlertid ikke fant var garasjeåpneren som ville gi tilgang til huset.
På tidspunktet for hendelsen jobbet Max som leder for etterforskningsseksjonen i Gävleborg og var i den stillingen godt kjent for de lokale kriminelle innvandrergjengene, da mye av arbeidet hans gikk ut på å prøve å sette en stopper for gjengenes væpnede konfrontasjoner og skyting. Hvis gjengen kunne skremme ham bort, ville mye vært vunnet.
Fikk ingen støtte for hans og familiens sikkerhet
Max ble enda mer bekymret for familiens sikkerhet og frustrert, da han følte at kollegene som utførte etterforskningen ikke gjorde jobben sin ordentlig. Det ble blant annet ikke gjort noen sikkerhetsvurdering og familien fikk ingen hjelp med sikkerhetstiltak som flytting til midlertidig bolig, montering av alarm eller ekstra politibeskyttelse på hjemmeadressen.
Da to av de arresterte gjengmedlemmene også ble løslatt under etterforskningen, følte Max at han måtte gjøre noe selv for å ivareta sin og familiens sikkerhet.
Reglene for politiets IT-system er slik at du kun kan utføre søk på personer knyttet til etterforskning du selv jobber med. Det samme sier systemet i Norge, og det overvåkes strengt av politiet internt. Fordi Max var saksøker i saken, fikk han ikke jobbe med etterforskningen.
Max bestemte seg likevel, for sin egen og familiens sikkerhet, å involvere seg i etterforskningen og sjekke de involverte. Til sammen foretok han 17 søk i politiets journaler basert på erfaringen om at dette var nødvendig for å gjøre en tilstrekkelig sikkerhetsvurdering av hvilke tiltak han måtte iverksette for familiens sikkerhet og for å få et inntrykk av hvor utsatt familien var.
Fikk sparken etter 24 år
Det skulle han ikke ha gjort. Selv om det i ettertid er klart at informasjonen Max fikk ut var av en karakter som tilsa at familien burde forlate hjemmet for å bo et annet sted – noe han ellers ikke ville ha blitt fortalt – og at den funksjonshemmede sønnen ble utsatt for en alvorlig forbrytelse, var det ikke noe alternativ for den nidkjære politiledelsen å la barmhjertighet gå foran lov og rett i den aktuelle saken.
Personalsaken som fulgte av at Max’ uautoriserte tilgang til IT-systemene ble oppdaget, førte i stedet til at han ble sparket etter 24 år i jobben.
Det neste harde slaget kom da forundersøkelsen i sønnens sak ble avsluttet – på grunn av mangel på bevis, ble det hevdet. Ingen av de pågrepne med sønnens bil, som mest sannsynlig var identiske med ranerne, ble dømt for ugjerningen.
I stedet var det Max som ble dømt for datahacking etter en langvarig rettsprosess.
I første omgang ble Max frifunnet med den begrunnelse at han hadde handlet i en nødsituasjon og av hensyn til sin egen og sine nærmestes sikkerhet. Men Max sin arbeidsgiver var ikke fornøyd med den dommen og anket til lagmannsretten. Der ble det ikke tatt hensyn til formildende omstendigheter.
I oktober i fjor meldte politiledelsen via personalansvarsstyret at Max måtte pakke sakene sine og forlate politistasjonen. Etter 24 år som politimann var han ikke lenger velkommen. Dette i en politietat som sliter med bemanningsmangel og stort underskudd på erfarne kriminaletterforskere, ikke minst for å takle den innvandringsrelaterte gjengkriminaliteten som sønnen til Max ble utsatt for.
– Jeg så det ikke komme. Et farvel var ikke i min villeste fantasi. Jeg føler meg forrådt fordi jeg synes det er så utrolig uforholdsmessig, fordi det har rammet så hardt. Hvor er rimeligheten? Jeg forsto at dette kunne stilles spørsmål ved og kritiseres, men ikke at det kunne være så feil. Du må ikke glemme, jeg var ikke alene om dette. – Familien min opplevde den samme frykten og sårbarheten, sier Max i et intervju med Expressen, melder Samnytt.
Har politimyndigheten rett?
Max har nå vært arbeidsledig i litt over tre måneder. I løpet av den tiden har sinnet mot arbeidsgiverens handlinger vokst. Han har nå bestemt seg for å kjempe for sin sak og har reist søksmål mot Politimyndigheten. Hva dette kan føre til gjenstår å se, men han har i hvert fall fagforeningen, det svenske politiforbundet, i ryggen.
Max sin sak, sier de, peker på den virkeligheten som politifolk jobber med i dag i det nye Sverige, med eskalerende gjengkriminalitet der gjerningsmenn ikke nøler med å sikte mot politifolk og ikke engang deres familiemedlemmer. Det svenske politiforbundet mener at politimyndigheten ikke har fulgt med i utviklingen når det gjelder å beskytte sine egne folk, det har gått i glemmeboken når alt fokus har vært på å stoppe den voldsomme utviklingen av grov kriminalitet.
– Spørsmålet er grunnleggende viktig. Politimyndigheten må forstå at det er situasjoner som den ansatte opplever som belastende og truende, og ta det på alvor. Det trengs om politiet skal kunne fortsette å opprettholde presset som vi forventes å legge på kriminelle i samfunnet. Denne ballen må ikke slippes, sier Katharina von Sydow, styreleder i det svenske politiforbundet, i en kommentar til Expressen.
Fra Politietatens side er det en grei sak. De ønsker ikke å diskutere Max sin sak med journalister.
I et epostsvar til Expressen skriver de kun kort dette: «Vi vil ta stilling til innholdet i søksmålet og ønsker en anmeldelse i Arbeidsretten velkommen. Ellers avslår vi kommentarer.»
I Sverige beskyttes altså innvandrede kriminelle, mens de svensker som vil ha skikk på systemet sparkes etter lang og tro tjeneste.