Politikk

AfD kraftig frem på ny måling. Sosialdemokratene sakker enda mer akterut

De borgerlige ligger med et klart flertall i den siste målingen i Tyskland på 53 prosentpoeng, der Alice Weidels AfD bykser frem med 4 prosentpoeng. Sosialdemokratene med kansler Olaf Scholz går tilbake med 4 prosentpoeng. Det ligger åpent i dagen nå at valget i neste måned etter all sannsynlighet blir en borgerlig seier. Det er ingen tvil om at det er den heftige debatten om innvandringens konsekvenser som beveger det tyske folket.

Det tyske folket taler tydeligere og tydeligere. Befolkningen vil ta tilbake tryggheten i det offentlige rommet etter utallige terrorangrep siste årene, en galopperende kriminalitet og storbyer som knapt er til å gjenkjenne grunnet de voldsomme demografiske endringene. Nettopp derfor går den borgerlige kandidaten Friedrich Merz fra CDU til  valg på å stenge de tyske grensene totalt for ikke-vestlige migranter. De skal ikke få søke asyl.

Sammen med søsterpartiet på borgerlig side, CSU, får denne Unionen, som den kalles, 29 prosent av stemmene, viser en fersk YouGov-undersøkelse. Det er frem 1 prosentpoeng.

23 prosent peker på AfD

Langt mer oppsiktsvekkende er resultatet for AfD, som av alle andre partier defineres som «høyreekstremt». 23 prosent av velgerne stemmer frem AfD før valget 23. februar. Det er opp 4 prosentpoeng siden forrige måling.

Som i Norge og en rekke andre vesteuropeiske land, går det dårlig for sosialdemokratene. Ned til 15 prosent av stemmene, og en nedgang på fire prosentpoeng fra forrige måling, melder Welt.

Undersøkelsen ble gjennomført fra 24. til 27. januar, etter knivangrepet i Aschaffenburg 22. januar og dagen etter kunngjøringen fra Merz, som leder det som omtales som Unionen, om kraftig innstramning av innvandringspolitikken.

Hele 36 prosent av de stemmeberettigede sier nå at innvandringen er et viktig tema for dem, opp fra 23 prosent uken før.

Temaet migrasjon er nå et viktig tema for 36 prosent av de spurte, mot 23 prosent uken før. Med velgere fra nesten alle partier, sier YouGov at dette nå er den viktigste saken politikerne bør bry seg om.

Ingen vil samarbeide med AfD

Alle partier har signalisert tydelig at de ikke vil ta i AfD, typisk grunnet tidligere ytterliggående medlemmer. Dessuten pekes det på innvandringspolitikken til AfD som uspiselig.

AfD ble stiftet i 2013 som en eurokritisk parti. Etter en partisplitting i 2015 stod partiet frem som en sterk kritiker av Angela Merkels håndtering av migrasjonskrisen.

Etter en intern maktkamp i 2015 overtok den nasjonalkonservative fløyen makta i partiet. Deres fremste sak ble problematikk knyttet til innvandring, integrering, islam og migranter.

Ved nasjonalvalget høsten 2017 ble partiet frontet av juristen Alexander Gauland og økonomen Alice Weidel. Partiet fikk 12,6 prosent av stemmene og ble dermed landets tredje største. I delstaten Sachsen, ble AfD det aller største partiet med 27 prosent av stemmene. AfD vann 94 seter i Forbundsdagen.

«Da valgresultatet var klart, sa visekansler og utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD) at det for første gong etter 1945 var blitt valgt nazister inn i forbundsdagen», skriver Store norske leksikon.

At dagens partileder, Alice Weidel, skulle være i nærheten av nazistisk tankegods, er vanskelig å se for seg all den tid hun lever sammen med en kvinne fra Sri Lanka og de har to barn. AfD ligger nok nærmere FrP. Kritikk av innvandring og islam defineres typisk nok som «høyrepopulitisk», og også «høyreradikalt» av dem som helst ikke vil ha debatt om disse to temaene.

I løpet av de første 100 dagene i regjering vil AfD stenge Tysklands grenser helt og avvise alle som ikke har gyldig dokumentasjon, som nå også CDU vil. Videre vil de sende utlendinger ut av landet i stor skala.

– For å være helt ærlig, hvis dette må kalles remigrasjon, så la det hete remigrasjon, har statsministerkandidaten Alice Weidel sagt, som ble valgt til statsministerkandidat ved akklamasjon.

Nødvendig remigrasjon for å trygge demokratiet?

At remigrasjon av kriminelle klaner og dets like, som tærer voldsomt på demokratiet og lovløsheten i eksempelvis Berlin, skulle være «høyreekstremt» er det nok mange tyske velgere som vil protestere heftig mot.

Partiet som ikke anerkjenner klimaforskning, vil ha mer kullkraft i Tyskland og rive alle vindturbiner. Videre vil de gjenetablere kjernekraftverk og gjenåpne Nord Stream-ledningene for russisk gass.

Før landsmøtet ble det også meldt at partiet vil fjerne euroen som valuta.

Selv presenterer partiet seg slik i programmet:

Vi er liberale og konservative. Vi er frie borgere i landet vårt. Vi er overbeviste demokrater.

(…)
Vi er forpliktet til å fundamentalt fornye landet vårt i en ånd av frihet og demokrati og til å gjøre disse prinsippene gyldige igjen. Vi er åpne for verden, men vi ønsker å være og forbli tyske. Vi ønsker permanent å bevare menneskeverdet, barnefamilier, vår vestlige kristne kultur, vårt språk og våre tradisjoner i en fredelig, demokratisk og suveren nasjonalstat av det tyske folk.
Som «frie borgere» tar AfD til ordet for «direkte demokrati, maktfordeling og rettssikkerhet samt en sosial markedsøkonomi, føderalisme, familiestøtte og den tyske kulturens levende tradisjoner».

AfD avviser multikultur-ideologi

AfD ser multikulturalismens ideologi «som en alvorlig trussel mot sosial fred og nasjonens fortsatte eksistens som en kulturell enhet».

AfD er fullt forpliktet til trosfrihet, samvittighetsfrihet og tilståelse. AfD motsetter seg imidlertid klart en islamsk religiøs praksis som er rettet mot den fridemokratiske grunnordenen, våre lover og det jødisk-kristne og humanistiske grunnlaget for vår kultur. Mange moderate muslimer lever lovlydige og integrerte liv og er aksepterte og verdsatte medlemmer av samfunnet vårt. De tilhører Tyskland. Men islam tilhører ikke Tyskland. Konkret krever vi:

 Grunnlovsstridige foreninger bør forbys å bygge og drive moskeer.
 Finansiering av bygging og drift av moskeer av islamske stater eller utenlandske givere bør forhindres.
 Imamer som ønsker å forkynne i Tyskland krever statlig godkjenning.
 AfD avviser å gi islamske organisasjoner status som selskaper under offentlig lov.
Full tilsløring i offentligheten er forbudt.

Valget i Tyskland er 23. februar.

(Forsideillustrasjon laget med Grok)