David Mencer, pressetalsmann ved statsministerens kontor i Israel, er en usedvanlig tålmodig mann. Det var helt klart inntrykket man satt igjen med etter at han lot seg intervjue av NRKs Midtøsten korrespondent, Yama Wolasmal, for noen dager siden.
Det kan ikke ha vært lett for David Mencer å svare rolig på spørsmålene fra NRK, spørsmål som av og til var så usaklige at de vanskelig kunne tas alvorlig.
Som når det spørres om hvorfor internasjonale journalister ikke hadde fått tillatelse til å gå på egen hånd rundt i Gaza og intervjue hvem de ville, for med egne øyne å kunne rapportere om forholdene for de sivile som ble rammet av krigen. I stedet ble de vist rundt av folk fra det israelske forsvar (IDF), uten å kunne bevege seg fritt eller snakke med hvem de ønsket.
Mener virkelig NRK og Wolasmal at det er kritikkverdig av IDF ikke å slippe utenlandske journalister fritt rundt i en krigssone, der terrorister fra Hamas når som helst kunne åpne ild fra en av de utallige tunnelene – et tunnelsystem som er større enn metroen i London?
Hva hadde mediene sagt dersom en journalist på vidvanke hadde havnet midt i skuddlinjen?
Bevæpnede jordmødre?
Eller når Wolasmal sier at det ikke er bevist hva Hamas brukte bunkerne og tunnelene til som ble oppdaget under sykehusene, eller at bombekastergranatene som ble hentet ut derfra ikke beviste noe som helst? Det burde holde for NRKs mann å erkjenne at det umulig kunne ha vært helsepersonell som holdt til der. Helsepersonell har ikke behov for bombekastergranater.
Men David Mencer svarte tålmodig, også da han forsvarte IDFs angrep på sykehusene i Gaza med å fortelle at man fant tilsvarende bombekastergranater på sykehusets intensivavdeling. Og at israelske soldater ble beskutt fra fødeavdelingen. Mencers noe syrlig kommentar var at det ikke var jordmødrene som skjøt.
Men NRK bryr seg åpenbart ikke om at det kommer informasjon hele tiden fra IDF. Det gjorde det også i mars da IDF angrep Shifa-sykehuset i Gaza og arresterte 650 terrorister, blant disse flere ledere i Hamas og Islamsk Jihad. IDF praktiserer en stor grad av åpenhet – de er aktive på sosiale medier og legger ut nyheter fortløpende.
Men Yama Wolasmal etterlyste likevel bevis.
Doble standarder
Det var et gjennomgående inntrykk at Wolasmal brukte en dobbelt standard – han la ukritisk Hamas’ egne opplysninger til grunn mens han stadig etterspurte bevis for de opplysninger Mencer ga ham.
Dette viste seg blant annet på at det antall drepte som Hamas oppga uten videre ble lagt til grunn, samtidig som det ble etterlyst bevis for de israelske tall. Men Hamas skiller ikke mellom sivile og militære drepte, så da Wolasmal gjenga Hamas sine tall og Mencer presiserte at 13.000 av disse var militante Hamaskrigere, så etterlyste Wolasmal bevis. Hvorfor stiller ikke NRK det samme beviskrav overfor Hamas?
Dessuten – etter barnekonvensjonen anses man som barn inntil fylte 18 år. Ledelsen i Hamas bryr seg neppe om den konvensjonen. Hvis Hamas gir en 16-åring en kalasjnikov så må IDF kunne behandle ham på akkurat samme måte som hvilken som helst annen terrorist.
Abraham Wyner, professor i statistikk og datavitenskap ved University of Pennsylvania, har gjort en gjennomgang av tallene som er oppgitt av Hamas. Hans konklusjon er at tallene må være manipulert.
Tallene fra Hamas over drepte i Gaza i perioden 26.10.23 til 10.11.23 viste at disse økte helt lineært, noe han påpekte var umulig i en slik krig.
Dessuten har Hamas rapportert at 20 prosent av de drepte var krigere fra Hamas, mens hele 70 prosent var kvinner og barn. At sivile menn kun utgjør 10 prosent fremstår usannsynlig. Men NRK legger likevel helt ukritisk Hamas sine tall til grunn.
Mencers kommentar til dette var om NRK også stolte på statistikk fra Al Qaida?
Hva med UNRWA?
På samme måte etterlyste Wolasmal bevis på IDFs påstander om at ansatte i UNRWA var med på massakrene den 7. oktober.
Det foreligger tilstrekkelig med bevis for at det har vært et samrøre mellom Hamas og UNRWA som NRK åpenbart ikke har fått med seg. Hamas sitt datasenter ble tross alt funnet rett under UNRWAs hovedkvarter i Gaza City, og ett av de løslatte gislene fortalte at han ble holdt fanget hjemme hos en lærer på en av UNRWA sine skoler i Gaza.
Vi har i vår artikkel av 6. februar i år gjort rede for at de fleste av UNRWAs 13.000 ansatte er palestinere, og vi vet av meningsmålinger fra det palestinske meningsmålingsbyrået AWRAD at et stort flertall av palestinerne støttet massakrene 7. oktober. Ikke bare støttet de det – de var til og med stolte av det.
Her fremgår det at 46,6 prosent av palestinere bosatt i Gaza ga Hamas sterk støtte, og det tilsvarer 6.058 av de ansatte i UNRWA. I tillegg var det 17 prosent, tilsvarende 2.200, som ga Hamas delvis støtte. Så hvis det er gjennomsnittlige palestinere som er ansatt i UNRWA, så er det 8.258 ansatte som støttet terrorangrepet helt eller delvis. Hvor mange som faktisk deltok vet vi selvsagt ikke, men uansett blir det langt flere enn 12. (…)
I tillegg – når det israelske forsvar har funnet ca. 500 km tunneler i Gaza, så mange at de blir kalt «Gaza Metro», og mange av disse ligger direkte under sykehus og institusjoner som drives av UNRWA – hvordan kan UNRWA ha tillatt dette i så mange år, og først nå sier de at de ikke støtter Hamas?
Enda verre ble det da Mencer minnet om at Hamas halshugde jøder under massakrene den 7. oktober, og Wolasmal reagerte ved å si at han ikke hadde sett bevis for det. Har ikke NRK fått med seg at videoer av halshugginger ble lagt ut av terroristene mens det pågikk? Eller at USAs utenriksminister Anthony Blinken ble vist bilder av brente og halshugde babyer under sitt besøk den 12. oktober i fjor? Dette ble opplyst av Jerusalem Post i en artikkel samme dag.
Mangelfull research
Man kan undres over hvilket forarbeid NRKs medarbeidere hadde gjort før dette intervjuet.
Det sies at NRK har ventet i fem måneder for å få til dette intervjuet, og da bør det være plenty of time til å forberede spørsmålene som skulle stilles til Mencer, og for Yama Wolasmal til å lese seg opp på den informasjonen som finnes. For når det ikke tar mer enn noen sekunders googling å finne ut at terroristene selv la ut halshuggingsvideoer på nettet, da finnes det ingen unnskyldninger for at NRKs korrespondent ikke hadde fått med seg dette.
For de av oss som har fulgt litt mer med på hva som skjer enn bare å stole på norske hovedstadsmedier, inkludert NRK og TV2, viste intervjuet med all mulig tydelighet at Wolasmal allerede på forhånd hadde gjort seg opp en mening om hva som var sannheten i Gaza. Slikt kan det aldri bli noen fornuftig samtale av.
Det er sterkt kritikkverdig av Wolasmal og NRKs øvrige medarbeidere at de ikke har lest seg opp på hva som tross alt var dokumentert, i stedet for stadig å etterlyse ytterligere bevis. Til slutt var det bare for Mencer å konstatere et uansett hvilke bevis Israel legger frem, så blir det det aldri nok for mennesker som ikke ønsker å se sannheten.
Dette hjertesukket fra Mencer sa egentlig alt. NRK har for lengst bestemt seg for hva som er sannheten i konflikten mellom Israel og Hamas. Glemt er at Hamas massakrerte over 1.200 israelere den 7. oktober på bestialske måter. Glemt er at Hamas tok over 200 gisler og førte dem til Gaza, og at 130 av dem fremdeles befinner seg i fangenskap i Gaza – et halvt år senere. Hvis de da fremdeles er i live.
Dette er den verste massakren jøder har blitt utsatt for siden holocaust. Hvilket annet land hadde snudd det andre kinnet til hvis de ble utsatt for et slikt angrep? Med hvilken rett kritiseres Israel for å ha satt inn det som er nødvendig for å bli kvitt Hamas, både politisk og militært, en gang for alle? Ledelsen i Hamas må ha forstått hva de satte i gang den 7. oktober, og at dette ville gå hardt ut over sivilbefolkningen i Gaza. Men de bryr seg åpenbart ikke.
Norske journalister, i sær NRK med sine 3.000 ansatte og et budsjett på 7 milliarder skattekroner, må snart ta inn over seg at Israel ikke har noe annet alternativ enn å bruke alle midler de har for å forsvare sitt land og sitt folk. Det er steile politiske fronter i Israel, men ett er de i hvert fall enige om – at IDF nå må gjøre det som må gjøres.
Israel er omringet av muslimske land på alle kanter, som aller helst ville sett at verdens eneste jødiske stat ble slettet fra kartet. Det kan ikke jødene tillate, uansett hvem som er statsminister. Israel er det eneste sted jødene skal kunne være trygge.
Andre steder finnes ikke.
(Forsidefoto: skjermdump fra NRK)