Hadde noen sagt for under en håndfull år siden at Danmark – av alle – ville komme voldsislam i møte, hadde jeg knapt trodd vedkommende var ved sine fulle fem. Danmark, som ledet an under den verdensomspennende Muhammed-krisen i 2006, som ikke bøyde av tross massivt press fra religiøse diktaturer, tross trusler om terror, tross angrep på utenriksstasjoner, tross svik fra naboland som Sverige og Norge (i Norge anført av utenriksminister Jonas Gahr Støre) som kastet Danmark under den voldelige islambussen.
Danmark vek ikke en eneste tomme. Den «hellige» ytringsfriheten ble hegnet om av nesten alle partier i Folketinget den gang.
Kneler for mullaene og voldsmennene
Nå skriver vi 2023. Kun sju år senere, og islam har styrket sin makt både nasjonalt og internasjonalt. Statsminister Mette F velger nå å knele for mullaene og voldsmennene. Fremover vil såkalt utilbørlig behandling av religiøse skrifter bli forbudt og kan resultere i opp til to års fengsel. Lovendringen handler selvsagt om å tilfredsstille muslimske land og minske terrorfaren på hjemmebane, ikke om å stoppe Rasmus Paludans koranbrenning (han vil sannsynligvis bare finne nye måter å provosere på, som eksempelvis å brenne en «bok» som inneholder kun blanke ark, men som han kaller koranen).
La oss spole tilbake til 1930 da en ny straffelov ble vedtatt i Danmark og blasfemibestemmelsen ble utelatt. Justisminister C.Th. Zahle fra De Radikale begrunnet utelatelsen slik:
Når det ikke finnes en slik (blasfemiparagraf, red.) her i lovforslaget, er det fordi jeg egentlig synes det er noe støtende å ha en slik bestemmelse. … det danske folkesamfunn befinner seg i en så høy kultur at det er overflødig å ha en bestemmelse som går ut på å gi strafferettslig beskyttelse av den religiøse følelsen.
Dette ble sagt fra politisk høyeste hold for nesten 100 år siden. Og helt inntil den aller siste tiden har danske politikere gang på gang vist til fulle at de ikke viker en tomme på ytringsfriheten. Den anses for et ukrenkelig DNA i det danske demokratiet.
En samlet regjering gir etter
Men i dag viker de unna, en etter en. Regjeringen står samlet om lovforbudet, med støtte fra De Radikale. Fra nå av skal ikke-voldelige symbolske handlinger som angivelig krenker verdens desidert mest voldelige religion beskyttes med loven i hånd. Som juristen Jacob Mchangama sier det: «… kopier av grunnloven, folkehøgskolens sangbok, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og andre sekulære skrifter som uttrykker verdier som mange dansker verdsetter» kan fritt behandles akkurat som man måtte ønske, med eller uten fyrstikker.
I dag er det altså al-Qaida og IS og Hamas som vinner frem i Folketinget. Lærdommen er at dersom man allierer seg med terrororganisasjoner og religiøse diktaturer vinner man frem i dansk lovgivning.
Det burde jo vært helt motsatt. Det som burde være regel nummer 1, holdt høyt og hellig, er at kampen mot en lovreligions inntog i et verdslig samfunn, er en ytterst nødvendig kamp hvis vår frie sivilisasjon skal kunne videreføres til neste generasjoner.
Islam er derfor like berettiget å kritisere som enhver annen doktrine – hvis man da ikke i fullt alvor mener at den islamske konfesjonen er ekstraordinær og så fornem, at den er hevet over enhver rasjonell tilnærming og granskning. Selvsagt må dens tilhengere få lov til å mene at islam er ren og urørlig, men å pålegge andre den samme overbevisningen og tilnærmingen, er fullstendig uakseptabelt og i full kollisjon med opplysningstidens idealer om rasjonalitet.
Men alle disse idealer viker i dag, tross at alle partiene på Folketinget snakker varmt om ytringsfrihetens betydning for det danske DNA-et. Under debatten i Folketinget i dag var det ingen av dem som stemmer for koranloven som var i nærheten av å innrømme hva deres stemme til den nye loven handler om: Angsten for vold.
Konklusjonen må bli: Vold virker. Til og med i et av verdens frieste og mest opplyste demokrati, med en stolt tradisjon for ytringsfrihet.
Vi merker oss hvilke parti som ikke stemmer for denne lovgivningen: Dansk Folkeparti, Danmarksdemokratene, Nye borgerlige og Liberal Alliance. Som Inger Støjberg sa det i formiddag: – Det er en trist dag for ytringsfriheten. En skamplett. Støjberg pekte på internasjonale trusler, at man tvert om bør stå opp for frihetsrettigheter som Danmark er bygget på. Hun spår at fundamentalistiske krefter får blod på tann. «Nå står det 1-0 til fundamentalistene,» fortsatte hun. «Flertallet går de ufrie kreftene i møte». «Ubegripelig naivt», la hun til.
Danmark har i dag mistet sin selvrespekt.