Vi har alle opplevd det, og gjerne flerfoldige ganger: Ansatte på sykehus i hijab. Ansatte i skolen i hijab. Ansatte i barnehagen i hijab. Ansatte ved offentlige kontorer i hijab. Vi har blitt så marinert i hijaber de siste par tiårene, at mange av oss mer eller mindre har vendt oss til synet – om enn ofte med en bismak i tanker og følelser over denne religionspolitiske propagandaen vi utsettes for og som vi ikke kan velge bort.
En mer effektiv islamisering av samfunnet enn å sørge for å få flere og flere jenter og kvinner inn i hijaben, er knapt mulig. Dette vet moskémiljøene meget godt. Hijaben er som oksygen for islamiseringen, og nettopp derfor ser man typisk langt flere jenter i hijab her i Vest-Europa enn i land de kommer fra i det utvidede Midtøsten.
Derfor er dommen fra den øverste EU-domstolen, Court of Justice of the European Union (CJEU), viktig.
En gledelig dom
CJEU avgjorde 28. november at offentlige myndigheter i medlemslandene kan forby ansatte å benytte religiøse markører, slik som for eksempel hijab.
Saken kom for retten etter at en muslimsk ansatt i den belgiske kommunen Ans ble fortalt at hun ikke kunne bruke hijab på jobben. Kommunen endret deretter sine ansettelsesvilkår, da ved å kreve streng nøytralitet ved religiøs eller ideologisk tro. Den berørte kvinnen mente derimot at hennes rett til religionsfrihet var krenket.
Kvinnen tok saken først til en arbeidsrettsdomstol i Liège. Domstolen var usikker på om forbudet kommunene hadde nedlagt var i strid med EUs lovverk om diskriminering.
Nå har altså EU-domstolen konkludert: en streng nøytralitetspolitikk som er ment å etablere et nøytralt administrativt miljø er å anse som et objektivt legitimt mål. Videre heter det at myndighetene i medlemslandene har en skjønnsmargin til å bestemme graden av den nøytralitet de ønsker å fremme.
Frankrike i strupen på islam
I 2020 kunne vi melde om et oppsiktsvekkende tiltak i Frankrike, der landet anført av Emmanuel Macron gikk i strupen på islam.
Islam er i krise verden over, mener Emmanuel Macron, og derfor skal Frankrike nå ta strupetak på synlig islam i republikken. Særlig skal det slås ned på hijab i offentlig sektor. (…) I talen varslet han at regjeringen vil legge fram en plan for å bevare Frankrikes sekulære karakter mot det han kaller islamistisk separatisme.
Dette betyr at det skarpe skillet mellom stat og religion som Frankrike innførte i 1905 skulle skjerpes. Ifølge Macron skal ingen tiltak kunne stanse kampen for å ekskludere religion fra skolen og hele offentlig sektor.
- Macron gjorde det klart at loven gir folk rett til fritt å ha den troen de selv velger, men at utvendige tegn på religion under ingen omstendigheter må tillates i skolen eller offentlig sektor.
- Også private som yter det offentlige tjenester skal forbys religiøse plagg. Macron legger ikke skjul å at regjeringen sikter mot å fjerne hijaben.
- Staten skal også kunne gripe inn dersom lokale myndigheter lar seg presse av islamister til å innføre religiøse menyer i skolen og kjønnssegregert svømming.
- Frankrike skal «frigjøre» islam i landet fra utenlandsk påvirkning, som finansiering av moskeer.
- Hjemmeundervisning skal sterkt begrenses, og fra neste år blir skoleundervisning obligatorisk for alle.
Sistnevnte handler om at det er avdekket en rekke tilfeller av såkalte hemmelige «undergrundsskoler», der det bes i skoletiden og lærere bruker nikab.
For Macron handlet dette ikke minst om at statens oppgave er å oppdra borgere, ikke troende.
Frankrike leder an
Frankrike var også det første landet i Europa til å forby ansiktstildekning (burka og nikab). I 2004 kom forbudet mot prangende religiøse symboler i den offentlige skolen, og nå er altså også forbud mot hijab i offentlige brygninger på plass.
I august i år varslet den franske regjeringen at et nytt forbud i de offentlige skolene er på vei. Nå er det de vide kåpene som skjuler muslimske jenter og kvinners kroppsfasong, såkalt abaya, som står for tur, et plagg man nå ser i alle norske byer og på mange skoler. Ifølge regjeringen ved utdanningsministeren bryter abaya med sekulariteten som den franske staten hviler på.
«Det vil ikke lenger være mulig å bruke en abaya på skolen», sa utdanningsminister Gabriel Attal til fjernsynskanalen TF1, og sa at han ville gi «klare regler på nasjonalt nivå» til skoleledere før skolestart over hele landet fra den 4. september.
Tross klager fra særlig foreldre og muslimske organisasjoner om at forbudet var «diskriminerende og kunne oppfordre til hat mot muslimer, samt raseprofilering», opprettholdt Frankrike det nye forbudet mot klær som signaliserer religionstilhørighet.
Da skolene nylig åpnet etter sommerferien, møtte rundt 300 elever opp i abaya (jenter) og kjortler (gutter). Over 200 ga etter og tok dem av, mens 67 elever nektet og ble utvist.
En endeløs kamp
At de franske skolene er et arnested for islamiseringen av Frankrike, har vært et tema i 20 år. Hvordan vi lot islam entré skolen, er tittelen på en bok, forfattet av Jean-Pierre Obin om islamiseringen av de franske skolene. Obin er også hovedmannen bak den nasjonale rapporten fra 2004 om islamiseringen i skolene, en rapport som rystet landet. Sentrale myndigheter prøvde først å gjemme rapporten i en skuff da den var ferdigstilt i 2003. Rapporten, bestilt av daværende regjering, avdekket et så grelt bilde av islamistisk innflytelse i skolene at regjeringen ville forbigå den i stillhet. Obin og 10 undervisningsinspektører hadde besøkt et stort antall skoler i boligområder dominert av muslimer. De møtte en virkelighet i full kamp mot den franske statens verdigrunnlag, særlig knyttet til sexisme og jødehat.
Rapporten fra 17 år siden avdekket også at antisemittisme var utbredt, jødiske elever ble overfalt både verbalt og fysisk, og at å undervise i jødeutryddelsene i konsentrasjonsleirene til Hitler var en øvelse med betydelig risiko for bråk og boikott. Rapporten avdekket i tillegg et utbredt og sterkt press på muslimske jenter om å dekke seg til med hijab. Denne rapporten var et viktig bakteppe da Frankrike ved det nye skoleåret sensommeren 2004 innførte forbud mot «prangende religiøse symboler» i den offentlige skolen. Den er fremdeles et bakteppe nå i dag, og ligger til grunn for det nye lovforbudet.
Tross franske politikeres intense kamp mot islamiseringen de siste par tiårene, fremstår kampen som en oppoverbakke uten en endestasjon.
Hovedfoto: Den somaliske fotomodellen Rawdah som alltid ses i hijab.