Det var ikke bare i HRS vi reagerte instinktivt da meldingen fra en varsler i sikkerhetstjenesten kom. Ordene fikk føtter å gå på i Europa, og det var den første høylytte protesten mot migrasjonspolitikken til daværende kansler Angela Merkel:
«Vi importerer islamsk ekstremisme, arabisk antisemittisme, andre folks nasjonale og etniske konflikter, så vel som en annerledes forståelse av samfunn og juss. Tyske sikkerhetsagenter klarer ikke å håndtere disse importerte sikkerhetsproblemene, og de påfølgende reaksjonene i den tyske befolkningen.»
Allerede den gang var den tyske befolkningen sterkt preget av Merkels masseinnvandring fra det utvidede Midtøsten.
68 prosent tyskere mener tryggheten i landet er redusert. Nesten 70 prosent frykter vold og ran på togstasjoner og i undergrunnen. 63 prosent føler seg generelt utrygge i det offentlige rommet.
Nesten halvparten av tyskerne frykter islamisering av landet, mens 60 prosent mener islam ikke hører hjemme i bundesrepublikken.
Regnskapets time
Dette, sammen med det kraftige varselet fra sikkerhetsmyndighetene, skulle man tro ville gjøre inntrykk på politisk ledelse. Så hva er regnskapet åtte år senere? «Den føderale regjeringen har sviktet!», konkluderer August Hanning (77), pensjonist og tidligere leder av sikkerhetstjenesten, som i oktober 2015 presenterte en plan på 10 punkter for «å løse flyktningkrisen».
«Den høye tilstrømningen av mennesker fra andre deler av verden vil føre til ustabilitet i landet vårt», sa Hanning den gang. «Gjennom denne innvandringen produserer vi ekstremister, middelklassen blir radikalisert fordi flertallet av dem ikke ønsker denne innvandringen og dette blir påtvunget dem av den politiske eliten», fryktet han videre.
Prognosen hans var dyster: «Vi vil se mange mennesker vende seg bort fra den konstitusjonelle staten.»
Siden den gang, sier Hanning til BILD i dag, har det ikke skjedd noe avgjørende. Politikken har vært preget av «naivitet», «ignorering av tyske sikkerhetsinteresser», og konsekvensene er «fatale for samfunnet vårt».
Statusen for punktene og resultatene i Hannings plan, er et nitrist skue:
Hanning ønsket dette:
1. Erklæring fra kansleren/forbundsregjeringen om at mottakskapasiteten i Tyskland er oppbrukt inntil videre og at Tyskland ikke lenger kan ta imot ytterligere migranter. Hannings konklusjon i dag: «Kansler Olaf Scholz (SPD) har nå forsøksvis antydet noe med sin setning «for mange kommer». Men: Vi har ventet på klar tale – i åtte år!»
2. Steng grensen for migranter uten innreisetillatelse så snart som mulig og avvis reisende uten innreisetillatelse. I TILLEGG: Ingen opptak av asylsøkere som kommer inn i Tyskland via trygge transittland. KONKLUSJON: «Ikke gjort. Tvert imot, det ble til og med aktivt avvist.»
3. Umiddelbar frysing av nåværende migrasjonsstrømmer på Balkanruten. Støtte til land som er spesielt berørt av migrasjonskrisen. KONKLUSJON: «Delvis ferdig. Men andre stater (som Ungarn) hadde stengt Balkan i 2016 mot Tysklands erklærte vilje.»
4. Begrensning av familiegjenforening. KONKLUSJON: «Kun delvis gjennomført.»
5. Oppholdskrav for migranter, kombinert med reduksjon i ytelser eller utelukkelse av ytelser dersom boplikten brytes. KONKLUSJON: «Avvist.»
6. Umiddelbar start på et omfattende program for å bygge boliger for innkvartering både i Tyskland og i og ved Midtøsten. Involvering av fremtidige beboere i byggingen av disse boligene. KONKLUSJON: «INGENTING skjedde utenom Tyrkia-avtalen!»
7. Umiddelbar opprettelse av omfattende sysselsettingsprogrammer og obligatoriske integrerings- og språkkurs for migranter. KONKLUSJON: «Bare delvis ferdig.»
Slik fortsetter de resterende punktene. Hannings samlede konklusjon etter åtte år: politisk svik ved at politisk ledelse nektet å realitetsorientere seg, tysk innvandringspolitikk er «fryktelig naiv». Han ser en «skremmende fornektelse av virkeligheten i føderal politikk». Fremdeles «ignoreres» realpolitiske løsninger.
Det er islam som vinner frem
Det er det samme bildet i hele Vest-Europa, men det er liten tvil om at de demografiske endringene har vært mest dramatiske i Tyskland de siste årene grunnet Merkels invitasjon av det utvidede Midtøsten, som at landet i år vil få rundt 250.000 nye migranter/asylsøkere. Tyske byer er knapt til å kjenne igjen. Og midt i det politisk skapte kaoset reiser det seg et sterkt og glupsk islam.
Dersom majoriteten av nyankomne de neste tiårene er fra den islamdominerte verden, kan den muslimske befolkningen i Tyskland passerer 20 millioner i 2060, altså rundt 25 prosent av befolkningen. I dette anslaget er det eksempelvis ikke tatt høyde for konverteringer til islam. I Storbritannia anslås det at 5.000 briter konverterer årlig. Fenomenet er økende i hele Vest-Europa.
Kritikere av Merkel peker på de omfattende samfunnsproblemene som følger i kjølvannet av den førte innvandringspolitikken:
Shariadomstoler, no-go-soner, barneekteskap, flerkoneri, æresrelatert vold, voldtekter, terrorangrep, krise i helsevesenet, økende kriminalitet og stor etterspørsel etter våpen blant tyskerne. I tillegg til at innfødte utvandrer. Alt går med andre ord i den sekulære statens disfavør.
Men dette har vært en villet politikk. Nettopp derfor stormer Alternativ for Tyskland (AfD), frem på meningsmålingene, det eneste etablerte partiet som har et realistisk svar på innvandringens konsekvenser. Men med makt vil vel AfD stå i samme posisjon som Sverigedemokraterna. Oppgaven med å skulle løse problemene har blitt et nærmest uoverkommelig prosjekt. I alle fall innenfor demokratisk aksepterte rammer.
Så langt hjelper politisk ledelse spådommen til historikeren Bernard Lewis i å gå i oppfyllelse: Europa blir islamsk innen utgangen av dette århundret.