Innvandring

Hva nå Europa?

I Frankrike har nå antall antisemittiske handlinger eksplodert, og opptakten startet allerede like etter Hamas' massakre 7. oktober. 7.000 soldater er nå satt inn for å beskytte nesten 1.000 potensielle mål for hærverk og vold – hovedsakelig jødiske institusjoner. Dette kan være opptakten til exodus for jødene i det landet i verden med tredje flest jøder, kun slått av Israel og USA. Men ikke bare i Frankrike. Spørsmålet nå er om jødene overhodet vil kunne ha en trygg fremtid i Vest-Europa.

Til tross for enorm sikkerhetsberedskap har Frankrike opplevd like mange antisemittiske handlinger i ukene etter Hamas sine terrorangrep som i hele 2022. Og det er ikke bare landets mange muslimske innbyggere som står bak.

Ikke mindre enn 857 «antisemittiske handlinger» siden 7. oktober er registrert av det franske innenriksdepartementet, som offentliggjorde antallet i en uttalelse tirsdag.

Dette er omtrent dobbelt så mange som i hele 2022.

En landsbyskole i Houssay, som ligger sørvest for Paris, opplevde allerede 9. oktober følgende: Da lærerne denne morgenen kom til skolen, kunne de med selvsyn konstatere at det var plassert ut flere hakekors laget av legoklosser på skolens lekeplass. Dette skjedde altså kun to dager etter Hamas’ massakre av 1.400 jøder og kidnappinger av over 200 jøder.

To dager, og altså lenge før Israel gikk til bakkeinvasjon av Gaza.

En farlig cocktail

Det er ikke kun i Paris sine pene arrondissement man nå ser antisemittismen blomstre opp, men altså på småsteder som Houssay.  Alarmklokkene begynte å ringe i regjeringskontorene i Paris umiddelbart etter at Hamas-massakrene ble kjent, skriver Berlingske.

Frankrike har verdens tredje største jødiske befolkning, med opptil en halv million innbyggere, kun overgått av Israel og USA.

Samtidig har flere millioner innbyggere røtter i muslimske land som tradisjonelt støtter det palestinske folket, et sted mellom 8 – 10 prosent av den franske befolkningen. Altså Europas største muslimske befolkningen. Og tradisjonelt støtter muslimer det palestinske folket, og ditto avskyr Israel og jøder.

Legg til det islamistisk motiverte drapet på en lærer i videregående skole i Frankrike kort tid etter at terrorhandlingene og krigen rundt og i Gaza brøt ut.

Samlet gir disse ingrediensene en eksplosiv cocktail.

Hele 82 prosent av den franske befolkningen tror at konflikten i Midtøsten vil spre seg til Frankrike. Frankrike er overhodet ikke alene om reell frykt for innvandret konflikt. PST har også varslet om et skjerpet trusselbilde mot norske jøder.

For å prøve å dempe konflikten har franske myndighetene i realiteten nå innført unntakstilstand ved å sende ut 7.000 soldater i gater og på torg. Samtidig ble pro-palestinske demonstrasjoner forbudt umiddelbart etter Hamas-angrepet – en begrensning av ytrings- og forsamlingsfriheten, som domstolene senere omgjorde.

Men selv den raske og umiddelbare responsen har ikke forhindret et stort antall hatforbrytelser mot franske jøder.

Over hele landet (sic) har private hjem blitt malt over med Davidsstjerner, hakekors og truende graffiti, mens en rekke skoler og andre institusjoner har mottatt bombetrusler.

Faktisk vold er relativt sjeldent, men flere episoder er registrert.

Et eldre ektepar i Paris sentrum opplevde hvordan to unge personer som hadde tatt seg inn på eiendommen forsøkte å sette fyr på leiligheten deres.

I et nabolag i utkanten av hovedstaden ble en kvinnelig Uber-kunde skalpert da sjåføren oppdaget at hun var jødisk.

Universitet et arnested

Samtidig brer «en atmosfære av antisemittisme» seg på universitetene.

– Fornærmelser og trusler er konstante, og mange av våre medlemmer er så redde at de ikke tør å delta i undervisningen, sier Samuel Lejoyeux fra den jødiske studentforeningen Union de étudiants juifs de France til Le Figaro.

Han legger til at vanviddet ikke bare utføres av studenter med muslimsk bakgrunn, men at det iscenesettes av venstreekstreme.

Advokaten Franck Serfati, som representerer Nasjonalt byrå for årvåkenhet mot antisemittisme (Bureau national de vigilance contre l’antisemitisme), retter også en anklagende finger mot venstresiden. – Det er åpenbart at de vederstyggelighetene vi ser overalt – selv i de mest avsidesliggende distriktskommunene – er knyttet til politiske uttalelser som legitimerer vold, sier han til Le Figaro .

Den antisemittiske organisasjonen har reist sak mot blant andre lederen av venstrepartiet La France insoumise, Jean-Luc Mélenchon, for hatefulle ytringer og glorifisering av terror.

Mélenchon har nektet å stemple Hamas som en terrororganisasjon.

Franck Serfati insisterer også på at mange «etniske» franskmenn tar del i overgrepene.

«Vi har kommet over flere ikke-muslimer som ikke kommer fra de intellektuelle gettoene», sier han og legger til:

«De tilhører et visst borgerskap, men nærer det samme hatet til jøden.»

Er den «gode», gamle og europeiske antisemittismen tilbake med konflikten i Midtøsten som en praktisk unnskyldning? spør Berlingskes Europa-korrespondent.

I så fall lover den franske regjeringen å gjøre alt for å utrydde den så vel som andre former for antisemittisme.

«Alle som er skyldige i disse handlingene må bli funnet og straffet. Ingenting kan rettferdiggjøre og unnskylde dem, sier statsminister Elisabeth Borne.

Så langt er rundt 400 arrestert i Frankrike i forbindelse med antisemittiske handlinger de siste ukene.

Hva med resten av Europa?

I Sverige stilte nylig Ivar Arpi spørsmål ved om det vil være jøder igjen i Sverige om 20 år. Svaret er ikke av det optimistiske slaget.

De siste årene har det også kommet mørke skyer fra Tyskland. Allerede for flere år siden kunne vi fortelle dette om Berlin, som i 2015 hadde den største jødiske befolkningen i landet på om lag 11.000 personer. 60 jødiske institusjoner i byen, som skole, barnehage, synagoge og museum, overvåkes døgnet rundt av til sammen 350 politibetjenter. Og ikke bare på utsiden av bygningene. Noen skoler og barnehager har væpnet politi også på innsiden av veggene. På de mest «sensitive» av disse institusjonene er politiet utstyrt med automatvåpen. Som journalist og forfatter Rafael Seligman i Berlin har sagt det:

«Det faktum at det ikke er en eneste jødisk institusjon som ikke må bevoktes av politiet. Det er et poeng som gjør meg veldig bekymret.»

Nå ligger situasjonen for jødene i Tyskland an til å bli betydelig verre. Det samme kan sies om Belgia, som også huser en stor muslimsk befolkning. Det samme gjør Nederland og Østerrike.

Politikerne våre har for lengst valgt muslimene og islam – til fordel for den svært lille jødiske befolkningen i dagens Vest-Europa. Derfor er spørsmålet i tittelen, «Hva nå Europa», myntet på et Vest-Europa som med åpne armer lot den desidert mest jødehatende religionen fritt få vandre inn og multiplisere og multiplisere seg gjennom innvandring og barnefødsler.

Europas jøder kan sannsynligvis ha en fremtid på den østlige delen av kontinentet, der man bevisst har stått opp for sin jødisk-kristne arv og historie, og dermed har takket nei til islam. I Øst-Europa vet de hva jihad er.

Men i dagens Vest-Europa ser man knapt annet enn mørke, truende skyer nå, ikke minst fordi krigen mellom Hamas og Israel antakelig kommer til å trekke ut i tid, parallelt med at aggresjonsnivået på venstresiden og blant Muhammeds følgere kommer til å øke i styrke.

– Dette er Europas tap, ikke jødenes

Etter terrorangrepene i 2015 i Paris (Charlie Hebdo og massakre på et kosher-marked) og København (drapet utenfor den jødiske synagogen), kommenterte den danske jøden Jeppe Samuel Cholewa Juhl den siste utviklingen for jødene i Europa i svært dystre ordlag. Juhl spådde at jødene vil forsvinne helt fra kontinentet vårt:

«Om få generasjoner vil de religiøse jøder være helt borte fra Europa. Og når de religiøse jøder forsvinner, så vil vi sekulære jøder også forsvinne. De religiøse jøder vil være å finne i Israel, vi andre vil med stigende hastighet miste vår jødiske identitet og assimileres bort.

Uten de religiøse jøders tilstedeværelse kan vi sekulære nemlig aldri bevare en jødisk identitet. For hvor skal vi som ikke tror, feire Yom Kippur eller Rosh Hashanah når den siste rabbiner er borte? Når dørene til våre synagoger er blitt lukket og låst for aldri mer å bli åpnet?

Dette står tindrende klart for meg etter de to siste terrorangrepene i Europa i henholdsvis Paris og København, for ingen religiøse menigheter kan i lengden leve med å skulle oppdra barna sine i skyggen av beskyttende maskinpistoler. Og det er presist den begredelige virkelighet Europas og Danmarks jøder står over for i dag.

Det var derfor jeg gråt foran synagogen i helgen. Jeg gråt for helten Dan Uzan som ga sitt liv for å beskytte menigheten sin. Jeg gråt for den uskyld vi mistet i det Danmark som har så stolte tradisjoner med å beskytte sin usedvanlig velintegrerte jødiske befolkning. Jeg gråt fordi mordet på Dan Uzan i realiteten varsler enden på jødisk  liv i Danmark.

Jeg gråt fordi jeg innerst inne vet at våre politikere ikke har evnen og viljen til å finne en løsning på problemet med permanent å sikre de danske jøder et jødisk liv i Danmark.»

Juhl så for seg kun én løsning for fremtiden, en «illusorisk» løsning:

«For den eneste løsning er så gjennomgripende at den dessverre er illusorisk. Først og fremst skal all innvandring fra muslimske land øyeblikkelig stoppe. Dernest skal alle muslimer som ikke ubetinget støtter opp det frie, demokratiske samfunn, repatrieres. Dette er aldeles umulig å gjøre.

Europas ledere har fått viljen sin. De har skiftet den jødiske befolkning ut med en ny minoritet. Dette er Europas tap, ikke jødenes.»