I kjølvannet av forrige ukes terrorsak der to svensker ble drept i Brussel og en alvorlig skadet, har Expressen gransket hjemvendte IS-krigere og hvor de har blitt av i det svenske samfunnet. «De kom tilbake fra IS – nå jobber de med barn», er tittelen på avsløringen (bak betalingsmur). Ingressen lyder slik:
Da Brussel-terroristen Abdesalem Lassoued la ut på jakt etter svensker, så han på seg selv som en kriger for terrorsekten IS.
Nå kan Expressen avsløre hvor de svenske IS-tilbakevendte ble av.
Mer enn én av fire som er tilbake har fått jobb med barn, unge og utsatte – som barnepassere og ungdomsledere, lærere og sosialarbeidere.
– Det er alltid jobber å finne i førskolen, sier enken etter en høytstående IS-terrorist, som ble barnepleier etter returen.
«Uakseptabelt»
I dag følger Expressen opp med intervju med blant andre utdanningsminister Lotta Edholm (Liberalerna). Hun peker med en gang på Säpo, svensk sikkerhetstjeneste, som har god oversikt over de hjemvendte terroristene.
– Informasjonen om disse personene er åpenbart tilgjengelig hos Säpo. Det er klart at denne informasjonen på en eller annen måte også må nå skolene, sier Lotta Edholm.
«Uakseptabelt og noe som ikke skal få skje.» Dette er Edholms første kommentar til Expressens gjennomgang av hvor 83 bekreftede IS-hjemvendte ble av.
– Det er helt uakseptabelt at folk som er IS-terrorister jobber i det svenske skolesystemet, fritidssentre og lignende. Det skal ikke få skje, sier Edholm og mener det svenske samfunnet har vært for naivt i forhold til de såkalte IS-tilbakevendte.
Videre retter Edholm pekefingeren mot arbeidsgiverne innen skoleverket. Edholm mener de plikter å foreta bakgrunnssjekk av dem de ansetter.– I disse tilfellene har det helt klart mislyktes, fortsetter Edholm.
Taushetsplikt har stengt informasjonsflyten mellom politi, sosialtjeneste og skolene, mener Edholm, som sier at politisk ledelse nå vil jobbe for å bryte ned stengsler mellom disse etatene som hindrer informasjonsflyten. Edholm mener også at Säpo må gi informasjon til relevante instanser om personer som «har vært sammen med IS».
Edholm mener at tidligere IS-terrorister bevisst har tatt seg jobb i skolene for å påvirke unge ideologisk. – Det er sikkert ikke en vill gjetning, sier hun.
I en sak som Expressen fortalte om tidligere i år, var en IS-hjemvendt dømt etter den nye såkalte reiseloven, som forbyr folk å reise til en terrorstat som IS. Til tross for det kunne han tre måneder etter soning av straffen bli vikar som fritidsleder i Gøteborg, ettersom akkurat den forbrytelsen ikke var med i straffeattestdataene.
«Sjokkerende»
Terrorforskeren Magnus Ranstorp karakteriserer det store antallet hjemvendte som arbeider med barn og unge som sjokkerende.
– Det er ganske sjokkerende. Men fordi det ikke fantes lovverk (mot deltakelse i terrororganisasjon, re.) , slik vi argumenterte for, i 2012 og 2013, blir de fleste ikke dømt for noe.
Dersom IS-krigerne, alle som en, ble dømt for IS-deltakelsse ville det åpenbart vært langt lettere for det offentlige å ha kontroll på dem etter endt soning.
– De er uegnet for de stillingene. De skal ikke jobbe i miljøer med barn og unge, hvor de kan fortsette å påvirke dem, sier Magnus Ramstorp.
Både Magnus Ranstorp og kunnskapsministeren trekker fram at arbeid kan være en god vei tilbake for folk som har vært i voldelige ekstremistiske miljøer.
Men det betyr ikke, sier de, at arbeid med barn og unge vil være en rimelig vei inn.
– Det er ikke en menneskerett å jobbe med barn og unge. Det er et viktig poeng, men det må være grenser for hva man kan jobbe med når man har slike verdier, sier Lotta Edholm.
Hva tilstanden rundt tilbakevendte IS-krigere og kontakt med barn og unge gjennom arbeid er, får vi vite den dagen et norsk medium bestemmer seg for å finne ut akkurat det.