Volden som utspant seg mot sivile israelere/jøder 7. oktober er det verste overgrepet mot jøder siden Holocaust, det er det ingen debatt om. Det er et faktum.
Beskrivelsene som har kommet av bestialitetene som ble begått er så umenneskelige at jeg kjenner på de fire ordene til Anders Holch-Povlsen, Danmarks rikeste mann, da han skulle gi en kommentar til pressen etter at tre av hans fire barn, Alfred (5), Agnes (12) og Alma (15), ble drept i terrorangrepet på Sri Lanka i 2019:
– Det er helt ubegripelig.
Den evige jøden
Helt. Helt ubegripelig. Det er akkurat det mange av oss opplever i disse ukene som har gått etter vår tids Holocaust. Vi rygger når vi ser statusoppdateringer på Facebook og kommentarfelt der. Det ubegripelige er ikke minst den manglende empatien med ofrene 7. oktober som kommer fra venstresiden i tospann med så mange muslimer. Det ubegripelige er aggresjonen, ja, rent ut hatet, og den selvpålagte uopplyste ånden.
Jødene er antakelig den gruppen borgere i Europa som i aller høyeste gard har bidratt til utviklingen av vår sivilisasjon. De har stått fremst i filosofien, i vitenskapen, i kunsten. Deres bidrag kan ikke måles i kroner eller vekt, til det hadde vektskålen knust i tusen biter.
Selv fikk jeg en stor dose ærefrykt for jødene inn i mine barndomsår. Begge foreldrene mine hadde jødeforfølgelsen før og under andre verdenskrig dypt forankret i sinnet. Empatien med jødenes skjebne den gang øste de rikelig av over på oss barna. Jødene ble nærmest sett på som noe «hellig», noe som var urørlig. Fullstendig urørlig. Først og fremst på grunn av de avsindige lidelsene de ble påført av Nazi-tyskland, der også nordmenn var medskyldige.
Igjen står alt for mange nordmenn i samme bås som vår tids nazister, bokstavtro muslimer, som har fått jødehatet inn med morsmelken. «Den evige jøden» er og forblir nettopp den evige jøden der all skyld for all elendighet plasseres.
Sivilisasjonskamp
I går så vi at mange jødiske skoler i og ved Paris utsettes for bombetrusler, rundt 20 skoler, de evakueres og stenges ned. I 2023. Utenfor synagogen i Oslo er politivaktholdet styrket, det samme skjer i hele Vest-Europa. Jødehatet syder i demonstrasjoner i våre gater de siste ukene, der pro-palestinske-krefter marsjerer med dem som hyller Hamas som frigjøringshelter. Fra Norge heter det at hjulene på en barnevogn tilhørende jøder er skåret opp, samtidig som familien ble vekket på natten av at noen prøvde å ta seg inn i hjemmet deres. En gutt på en norsk ungdomsskole ble truet med at hjemmet hans skulle bombes. Eksemplene er flere.
Å være jøde i dag er ensbetydende med å leve i frykt – akkurat som det var på 30-tallet.
Som de sveitsiske psykiateren Carl Jung sa det da nazistene hadde begynt å marsjere i Tyskland:
Vi vet ikke om Hitler kommer til å grunnlegge en ny islam. Han er allerede godt i gang; han er som Muhammed. Stemningen i Tyskland er islamsk; krigslignende og islamsk. De er alle fulle av en vill gud.
Stemningen i dagens vesteuropeiske gater er også islamsk. Folk er fulle av en vill og blodtørstig Allah. Koranens nidkjære tilbedere er de mest halsstarrige fiender av sivilisasjonen, frihet og sannhet som verden til nå har sett. Vi står i en sivilisasjonskamp mellom humanisme og barbari. Og i kjernen av denne sivilisasjonskampen står jødene. Igjen. Jøder i Norge i dag sier at de ikke i denne generasjonen har følt seg så truet.
Norske interesser
Våre politikere vil ikke innrømme at det nettopp er en sivilisasjonskamp vi igjen står i. Da måtte de jo ta islam på ramme alvor. Problemet deres er at de ikke aner hva de skal gjøre med det islamske jødehatet. Samtidig er det nettopp stemmene fra de samme jødehaterne som politikerne jakter på ved hvert eneste valg, blant annet ved å renne ned stormoskeene i Oslo.
Som da vår nå nye utenriksminister Espen Barth Eide i 2013 holdt en tale under id i salafist-moskeen Tawfiiq Islams Senter, også den gang som utenriksminister:
Det er en glede å få være hos dere på denne festdagen!
Barth Eide understreket betydningen av «å skape og åpne arenaer for hverandre fordi vi er et stort norsk fellesskap.» Han utdypet seg videre slik: «Vi må lære mer om alle likhetene mellom mennesker i Norge, for de er det flest av … Solidaritet, fellesskap og samhold er ikke bare uttrykk, men realiteter som praktiseres gjennom almisse/zakat (zakat er den islamske almissen, min anm.) eller skatt/fordeling av goder.» Om norsk kultur falt denne formuleringen: Denne «kulturarven skal også videreutvikles – sammen med dere. Sammen skal vi definere norske interesser».
Ja, norske interesser er altså definert som Israel-fiendtlighet i dagens klima. Signert den Ap-styrte regjeringen.
Ukultivert og udemokratisk periode
Det vi ser er et voldsomt sivilisasjonssammenstøt, som nå har fått et solid fotfeste på innsiden av Norges og Vest-Europas grenser. Det betyr at jødene ofres. Til fordel for maktislam. Vi står overfor en trussel vi ikke ser noen ende på. Den er ene og alene politikerskapt.
Politikerne har valgt islam.
Historien om islams inntog i Europa vil bli en nedslående fortelling, for dens åpenbare moral er at sivilisasjonen er et dyrebart gode, og at dens komplekse orden og frihet, kultur og fred, når som helst kan bli omstyrtet i samarbeid med udemokratiske og voldsbejaende krefter her.
Regningen sendes til de kommende generasjonene som vil få et samfunn de ikke vil klare å hamle med ved bruk av demokratiske, legale virkemidler. De fleste vil antakelig ikke våkne før kanarifuglene – jødene – har sluttet å synge. Og da er det for sent.
Den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville mente at islam «aldri vil dominere lenge i en kultivert og demokratisk tidsepoke». Det er nettopp der vi nå står: Pilene peker mot et Europa som seiler inn i en ukultivert og udemokratisk periode. Og i en slik epoke vil islam ha svært gode vekstvilkår.