Sjelden har det kommet ut en så viktig bok som Jan Persson og Johannes Wahlström har ført i pennen. Den er en beskrivelse av hvordan kriminelle gjenger (her: klaner) fra andre deler av verden har fått betydelig innflytelse i Sverige. For å skjønne voldsbølgen Sverige har opplevd de siste årene, er denne boken obligatorisk lesning.
Vond lesning
Dette er en utrolig sterk bok ført i pennen av folk som har drevet med gravende journalistikk og politietterretning i flere år. Boken er beskrivende for hvordan utenlandske klaner fra blant annet Øst-Europa, Kaukasus og Midtøsten har tatt kontroll over tettsteder, mellomstore byer og bydeler i de største byene i Sverige. Gjennom mange år har disse klanene tatt kontroll over lokalt næringsliv, lokaldemokratiet og uthult et velferdssamfunn, ikke ulikt vårt eget. Klanene opererer som rene bedrifter og driver både legale og illegale aktiviteter.
Boken Klanerna. Den systemhotande brottsligheten beskriver også sterke og tragiske menneskeskjebner som på grunn av klanene har fått sine liv varig skadet eller ødelagt. Ingen klan er den andre lik, men boken forteller om hvordan unge mennesker blir utnyttet på en måte som for den norske eller svenske leser er dem fremmed. En skulle tro en leste en bok om et delt Nord-Irland, eller Napoli i Italia, fra gjeng-infesterte land som Mexico, El Salvador eller Honduras. Men nei, dette er blitt en del av livet i Sverige, der unge mennesker lures inn i klanverden med sex, narkotika og raske penger, til å bli lydige barnesoldater. Det er en fortelling om hvordan klanmedlemmer klarer å infiltrere svenske samfunnsinstitusjoner for å tjene klanen, ikke samfunnet, men klanen.
Boken er sterk lesning, og denne anmelder følte hvert kapittel som et hestespark i solar plexus. Det er vond lesning! Den er en hard dom over svensk innvandrings- og integreringspolitikk, velferdspolitikk, næringspolitikk og sosialpolitikk gjennom 2-3 generasjoner. Boken er et spark mot personer med makt og innflytelse som har åpnet Sverige for klaner fra andre land og verdensdeler, for hensynsløshet og hevngjerrighet vi tror hører hjemme i kriminallitteraturen.
Nasjonal makt og internasjonal anseelse
Felles for klanene er at de har sin opprinnelse i land med svake stater som ikke har stor tillit blant sine innbyggere. Den eneste konstanten i hverdagen for innbyggerne i disse landene er det nære, familien og lokale ledere som sørger for og distribuerer lokal utvikling, styre, lov og rett, mot at undersåttene underkaster seg deres vilje.
Disse lederne oppnår en ubestridt maktposisjon og får ofte full kontroll over lokale ressurser, og – ikke sjelden – nasjonal makt og internasjonal anseelse. For de som ikke vil underkaste seg er alternativet å utvandre, men selv da må de og deres slekt låne fra de som sitter på pengene, det vil si klanene. Dette forårsaker at den som tar seg til Vesten, settes i gjeld og dermed er en slave resten av sitt liv. Klanene er selvsagt også involvert i menneskesmugling. Disse menneskene blir ikke en del av det svenske samfunnet, og de rettighetene de etter svensk lov har, er ikke reelle når klanene kommer for å kreve sitt. Med renter.
Forfatterne viser i sin bok at Sveriges åpne dør gjennom mange år, har beredt grunnen for at byer og bydeler i Sverige i dag styres av hensynsløse klaner. De fleste klanene som boken beskriver, er ikke opptatt av for mye oppmerksomhet. Men voldsepisodene de siste årene viser med all mulig tydelighet effekten av den lovløsheten som preger klanenes geografiske områder. Både gjerningsmenn og ofre er en del av en virkelighet som svenske politikere har lagt til rette for gjennom årene. Nå betaler resten av Sverige prisen.
Voksende trussel
Boken utfordrer nordisk naivisme og blåøydhet som ingen annen bok har gjort før den. Økonomen Tino Sanandaji har prøvd. Jon Hustad har prøvd. Hege Storhaug har prøvd. Mange har prøvd. Anders Magnus har også lest denne boken og beskrevet hvorfor han er livredd for det som skjer. Han er ikke alene.
Våre egne beslutningstakere har ikke fokus som går i denne retningen og som vil innføre tiltak som er helt nødvendige for å forhindre at den samme samfunnsfiendtlige utviklingen befester seg i Norge. Vi vet fra vår egne MSM-medier og alternative kanaler at grov, organisert kriminalitet også finnes her. Men forestillingen mange har, er at dette bare handler om kriminelle MC-gjenger som må overvåkes. Bildet er langt mer komplekst enn det.
Kriminelle er levende til stede i mange små og mellomstore bedrifter i norsk næringsliv. Innen restaurantbransjen, renholdsbransjen, byggebransjen og annen serviceindustri, er organisert kriminalitet et stort problem som ikke blir mindre. Trusselen mot trepartsmodellen i arbeidslivet, som vi alle er glad for, er åpenbar. Snusk og skattesnyteri er bare toppen av isberget. Akkurat som i Sverige. Allerede i dag er kriminelle klaner i ferd med å befeste seg i det sentrale østlandsområdet, men det stopper ikke der.
Hva er løsningen nå som vi vet at problemet er reelt og en voksende trussel mot vår samfunnssikkerhet, beredskap og demokrati? Forfatterne har bevisst ikke kommet med løsninger. Deres mål er at alle må skjønne problem og konsekvens. Noen åpenbare, enkle løsninger peker seg ikke ut. Men vår egen dumsnille innvandrings- og integreringspolitikk peker seg ut som et område der korken må settes inn, omgående! Klanene tilføres nye personalressurser som med tid og stunder vil videreføre strukturer som svenskene i dag sliter med.
Klart budskap om realitetsorientering
HRS har presentert en del løsninger som et etablert politisk flertall fra Rødt til (deler av?) av FrP ikke ønsker seg. Bak politiske taler og utspill er aktiviteten lav, annet enn 15 minutters skyttergravskrig på Dagsnytt 18 eller Debatten på NRK. Det som er det eneste og tynneste håpet vi har for å unngå svenske tilstander, er at flere våger å snakke om innvandrings- og integreringsutfordringene her. I Sverige har det inntil nylig vært fraværende.
Men det er ikke nok. Som i Sverige er det samme politiske flertallet opptatt av å snakke om Norge som en humanitær stormakt der politikerne gjerne vil fremstå som dagens utgaver av Jesu disipler, men der kynisme og maktbegjær på egne vegner er den hovedsakelige motivasjonen. Boken er et regelrett ballespark mot personer med denne motivasjonen og et klart budskap om realitetsorientering, noe også flere innenfor norsk politi og etterretnings- og sikkerhetstjeneste ser som en forutsetning for at vårt velferdssamfunn ikke skal bli som Sverige eller på kontinentet der politikerne allerede har abdisert sitt ansvar. Det er en bok som sier: Nok er nok!
For ikke lenge siden publiserte VG en karikaturtegning av avisens Roar Hagen der Pippi og en del av Astrid Lindgrens eventyrfigurer er forskrekkede vitner til voldsspiralen i Sverige. I denne anmelders oppfatning står også vårt eget Kardemomme by for fall. Og klokka tikker.