Ungarn og resten av Visegradlandene har de siste årene, særlig etter migrantkrisen i 2015, kjempet mot overmakten EU. Ungarn vil beskytte sin kultur basert på en sterk og folkelig forankret kristendom. De ønsker rett og slett ikke at kirker på sikt skal omgjøres til moskeer, slik vi ser det skje i hele Vest-Europa, Norge inkludert.
Ungarn vil videreføre en kulturkonservativ arv som skal overleveres til kommende generasjoner. Derfor heter det fra Budapest at migranter som vil søke asyl i Ungarn kan gjøre dette fra ungarske ambassader i andre EU-land.
EU setter foten hardt ned
Dette finner ikke EU seg i. At Ungarn avviser at migranter kan ta seg innover grensene og søke asyl, er i den nye dommen omtalt som at Ungarn «mislykkes i å innfri sine forpliktelser under EU-lovverket».
Det var under pandemien i 2020 at Ungarn innførte regelen om å avvise asylsøkere på grensen og å be dem søke asyl på deres ambassader, den gang i Kiev (Ukraina) og Beograd (Serbia). Dette for å beskytte landets borgere mot covid-smitte. Dette argumentet er ikke gyldig i henhold til EU-dommen, som fremholder enhver asylsøker rett til å søke internasjonal beskyttelse.
I EU-dommen heter det også at Ungarn må, «uten forsinkelse», etterleve kjennelsen. Hvis ikke vil EU sette inn sanksjoner.
Dette betyr at Ungarn eller et hvilket som helst annet EU-land ikke kan føre en restriktiv innvandringspolitikk for å beskytte sin kulturelle særegenhet.
Det betyr også at EU har gitt opp å beskytte Europa mot illegale migranter. Alt snakket om en restriktiv innvandring er ikke verdt papiret det er skrevet på. For EU har ikke blankt avvist at asylsøkerbehandling skal kunne foregå utenfor Europas grenser, slik flere land, blant annet Danmark, har uttrykt ønske om. Ifølge denne kjennelsen fra EU-domstolen, vil det være ulovlig. «Retten» til å søke asyl, selv om en har tatt seg ulovlig inn i Europa, skårer høyest.