Det er med undring man ser seg rundt i Vest-Europa og dets storbyer, som mer og mer preges av islamsk kultur, og derav ufrihet og massive moskébygninger. Det bør være lov å spørre seg følgende: Hva har disse moskeene bidratt med av positive impulser til våre samfunn? Ingenting, er det ærlige svaret. Men akkurat det skal ikke diskuteres. Tvert om så renner politikere fra nesten hele skalaen ned moskeene når det nærmer seg valg, være seg lokalvalg eller nasjonalvalg.
Men våger ikke å ta debatten. Man våger ikke å si høyt hva man i sitt innerste tenker, nemlig at islam er en ørkenreligion som ikke hører hjemme i frie, siviliserte land. Kvinneundertrykking, overherre-mentalitet, stagnasjon, undertrykking og mishandling av minoriteter, være seg etniske, religiøse eller seksuelle. Det er dette som kjennetegner samfunn der islam vinner makt. Og dette burde alle i ansvarlige posisjoner ha forstått for lengst.
«Man skal overlevere gården i bedre stand til neste generasjon enn da man selv overtok den», heter et norsk ordtak. Det samme ordtaket gjelder for landet vårt, Norge. Men om vår generasjon (50+), klarer det, tror ikke jeg lenger på. Ikke minst handler det om islams økende makt og synlighet i det offentlige rommet. Min generasjon har tillatt denne utviklingen, endog fremelsket den i den multikulturelle ånden. Vi som har opplevd indrefileten av norsk kultur og samfunnsutvikling, ikke minst den personlige friheten.
«Danmark er et kristent land»
Pia Kjærsgaard, en utrettelig traver i dansk politikk, har derimot gjort hjemmeleksen sin. Hun har luktet den islamske lusa for lengst, og hun våger å si det majoriteten tenker høyt: Vi vil ikke ha disse dinosaur-moskeene. De hører hjemme i det utvidede Midtøsten, ikke her hvor kristendommen har formet vår frihet. I et forslag i Folketinget, sier Kjærsgaard og kolleger i DF følgende:
Danmark er et kristent land med en mer enn 1.000 år lang historie, men i takt med innvandringen fra muslimske land har samfunnet forandret seg på negativ vis, der det gjennom tiden har vært en markant rekke av utfordringer i forhold til innvandringen og derav en rekke religiøse og kulturelle særkrav, som utfordrer vårt samfunn og sammenhengskraft.
Helt grunnleggende mener forslagsstillerne ikke at innvandringen fra Midtøsten og Nord-Afrika siden slutningen av 1960-årene har vært en suksess for det danske samfunnet på et eneste parameter. Der er derfor behov for at vi nå innfører en lovgivning for å sikre at de negative konsekvenser ikke blir større enn de allerede er. Forslagsstillerne mener således at det skal innføres et forbud mod å bygge stormoskeer i Danmark.
DF anfører at i dag er det slik at det bestemmes lokalt om det skal gis tillatelse til å oppføre en stormoské, akkurat som i Norge. Ifølge DF får en ny stormoské betydning ikke bare lokalt, men også i tilstøtende omgivelser ved at bygningen også tiltrekker seg folk fra andre kommuner. Derfor vil DF at Folketinget skal sette foten ned for all videre bygning av større moskeer. DF henviser til grunnlovens paragraf 67 der det står:
Borgerne har rett til å forene seg i samfunn for å dyrke Gud på den måten som stemmer med deres overbevisning, dog at ingenting læres eller foretas som strider mot sedeligheten eller den offentlige orden.
Derfor mener DF at det ikke vil stride mot grunnloven å «forby store islamske monument, som en stormoské er, da man fortsatt har mulighet til å dyrke sin religion i andre lokaliteter». Det pekes også på at stormoskeer «ikke hører hjemme i det danske samfunnet og landskapet».
Men Justisdepartementet, som ble bedt om en vurdering av forslaget, mener det ikke er «saklige grunner» til å forskjellsbehandle islam, og derfor vil dette bryte med grunnlovens paragraf 70.
Regjeringen peker på «frihet»
Danmarksdemokratene, anfør av Inger Støjberg, og Nye Borgerlige, anført av Pernille Vermund, gir sin fulle støtte til DFs forslag, mens Det konservative Folkepartiet er lunken. Samtlige regjeringsparti stemmer ned forslaget med henvisning til menneskerettigheter og religionsfrihet. Som Venstre sier:
– Vi må stå opp for menneskerettigheter og religionsfrihet. Det er vårt beste forsvar for verdiene vi tror på, og det er det beste argumentet vi har for å bekjempe undertrykkelsen av religiøse minoriteter rundt om i verden.
Det absurde i sistnevnte er at dess mer islam i muslimsk land, jo verre er det for alle ikke-muslimer. Har de virkelig fremdeles ikke forstått dette faktum?
I debatten i Folketinget i kjølvannet av DFs forslag, pekes det fra regjeringens side på respekt or internasjonale konvensjoner og traktater, samtidig som det sies at «samtidig er det viktig for regjeringen at alle respekterer våre grunnleggende verdier som frihet, demokrati og likestilling; at det skal være likhet for loven og at dansk lov alltid skal gå foran religiøse lover. Når det er sagt, kan ikke regjeringen støtte resolusjonen».
Frihet, demokrati, likestilling og likhet for loven. Ja, dette er virkelig lovreligionen islam i et nøtteskall?
Hele debatten i Folketinget kan leses her